Når mørket, regnet og kulda setter inn, er det mange av oss som går inn i perioder med et klart dårligere immunforsvar. Lyset i seg selv er viktig da det ikke bare regulerer hormonbalansen, men solens livgivende stråler burde også få lov til å varme våre vinterbleke kropper.
Her oppe langs iskanten har vi over seks måneder i året hvor vi får i oss altfor lite vitamin D. Eller kanskje retter sagt, vi lager for lite vitamin D. Vi har fremragende forskning både fra Norge og internasjonalt som opererer med langt høyere doser enn hva norske myndigheter anbefaler. Vitamin D har mange virkeområder. Ett er at det øker opptaket av både kalsium og magnesium, men det viktigste er at det er en immunmodulator (regulering av immunforsvaret). Derfor er det også en lang rekke studier som viser at vitamin D har gunstige effekter mot cancer. Men i hverdagen er det den generelle immunstimulerende virkningen vi er ute etter. Vitamin D er egentlig ikke et vitamin, men et hormon. Vitamin D-mangler kan lett påvises ved noe så enkelt som en blodprøve. Personlig syns jeg vi bør ligge mot den øvre grenseverdien.
LES OGSÅ: Allergi – året rundt!
Bakterier eller virus?
Generelt kan vi si at sink er virusdrepende og at kobber stimulerer immunforsvaret mot bakterier. Hvordan kan du så skille et angrep fra virus mot en bakteriell infeksjon? Begge gir ofte feber, men det typiske for virus er at i startfasen vil du ha vondt i hele kroppen. Leddene verker og musklene er ømme. Det kan til og med være vondt bare å stryke over huden. Dessuten er ekspektoratet (les: snørr og slim) blankt/hvitt og vannaktig ved virus, mens det ofte blir seigere og får markant farge (gult, brunt og grønt) ved bakterielle infeksjoner. Derfor snakker vi bl.a. om gule og grønne stafylokokker.
Ved virusinfeksjon anbefaler jeg 25-50 mg sink + høye doser vitamin C (ofte flere gram repetert flere ganger pr dag). Grensen for C vitamin gir seg ofte selv, da overdoser gir diaré.
Ved bakterielle infeksjoner derimot, bør og skal vitamin C dempes (sjekk fargen på ekspektoratet). Opptil 500 mg et par ganger om dagen er trygt. En kobberdose på 5-10 mg pleier å gjøre susen. Det er en fordel om vitamin C og kobber ikke tas samtidig.
Mange urter har immunstimulerende egenskaper, noen er også kraftig betennelseshemmende (der kom gurkemeien, gitt!) Jeg har en forkjærlighet for antioksidanter generelt ved infeksjoner. Solhatt/Echinacea er vel kjent for de fleste. Lakrisrot har en virusbekjempende effekt i tillegg til at den «piffer» opp slitne binyrer. En annen fin urt er Astragalus, og videre kan nevnes i fleng: Ashwagandha, Andrographis, Baical skullcap, Salvie, Timian, Legestokkrose, Slippery elm, Kanel og Peppermynte. Listen er nærmest uendelig. Noen av urtene har mange forskjellige virkestoffer i seg som igjen kan bote mange andre sykdomssymptomer. Skjønner dere nå hvor kompleks virkningen av produkter som Multichi Energy er?
Noe som også ofte regnes som urtemedisin men absolutt ikke er det, er propolis. Dette er nemlig ingen urt, men et stoff som biene lager for å desinfisere bikuben. Det kan kjøpes som ren tyggepropolis, hostesaft og pastiller og er svært effektivt ved infeksjoner i munnhule eller hals. Hvis du har en virkelig gjenstridig infeksjon og trenger å drepe mikrobene som plager deg, kan du ta fram «storslegga»! Særlig to bør nevnes: grapefruktkjerneekstrakt og olivenbladekstrakt. Doseringene er litt individuelle, men de fleste erfarne naturmedisinere og en del erfarne helsekostfolk kan bistå deg med mengde og lengde på kuren.
Du holder kroppen din mye lettere fri for sykdom når mineralbalansen er på plass. Dette kan måles, men her mener jeg at blodprøver ikke er et egnet verktøy. Blodprøver gir et «snapshot» av hva som er tilgjengelig i blodet der og da. De speiler ikke hva du har inne i cellene, men det er nettopp her lageret av mineraler er, og det er her det biokjemiske arbeidet foregår. Personlig synes jeg at prøver hvor man måler mineralbalansen over tid er å foretrekke. Her kan både helblodprøver (hvor blodcellene knuses) og hårmineralanalyser være langt bedre. Et av mine favorittemner er magnesiummangler, og se; magnesium trengs i adekvate mengder for at immunforsvaret skal fungere optimalt. Magnesium stimulerer til modningen av lymfocyttene som igjen er viktige hvite blodlegemer.
Betaglukaner (utvinnes blant annet fra gjær og medisinske sopper) er noe jeg selv stapper i meg i alle fall hele vinterhalvåret. Forskningen omkring disse er massiv. Det er investert mer enn 300 millioner dollar, foreløpig. Betaglukaner gjør nøytrocyttene (den typen hvite blodlegemer du har mest av) til målsøkende raketter mot virus, bakterier og sopp.
Det er også gjort spennende funn mot cancerceller. De beste produktene inneholder betaglukaner under varemerket Wellmune. Årsaken til at jeg nevner dette er at det også finnes andre typer betaglukaner som ikke har en tilsvarende og kraftig virkning. Mange av de medisinske soppene som Reishi, Maitake, Shitake og Agaricus inneholder også betaglucaner, noe som forklarer en del av deres virkning på immunforsvaret vårt.
Husk at selv om du tar i bruk noen av disse rådene, betyr det ikke at du er usårlig i influensa- og forkjølelsessesongen. Det du kan håpe på er at frekvensen blir mindre hyppig, at du kommer deg raskere (noe også arbeidsgiveren din burde være interessert i) og at du slipper unna med mer moderate plager. Skulle ulykken være ute, så kryp under dyna, gi deg selv en «time-out» – unn deg gjerne en liten cognac. Det beste middelet som ikke hjelper mot noe!