Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

Mennesker blir overvektige, men ikke ville dyr. Er vi ikke smartere enn dem?

Ville dyr får ikke livsstilssykdommer. Ei heller blir de overvektige, så hvorfor blir vi? Mennesker er da smartere enn dyr? Joda. Men vi styres av annet enn instinkt.

Ernærings-veileder Helene Sundby
www.helenesundby.no

Noe skjedde i takt med at menneske-hjernen vokste seg ”intelligent”: Appetitt gikk fra instinkt mot psykologi og kultur.
Vi mennesker anser oss smartere enn ville dyr. Så hvorfor spiser vi da på oss sykdommer og overvekt – og ikke de? Det korte svaret er at dyrene spiser etter instinkt, hos oss mennesker er svaret mer komplekst.
Appetitt sørger for energi og næring. Men den styres av så mye mer enn det basale, biologiske.
Vaner, tanker og følelser påvirker våre matvalg. Gjennom livet lager vi assosiasjoner til mat, som at det trøster og er sosialt. Noen synes det er vanskelig å spise sammen med andre, andre synes maten er smakløs når de er alene.
Så lenge tanker og vaner gir mening, vil de være med oss. Kombinert med kroppens fysiologi dannes resultatet.
Mon tro om vi mennesker hadde vært slankere og friskere om vår hjerne ikke hadde vokst seg så ”intelligent”? Om vi hadde lignet mer på ville dyr…

Svarene finnes i livsstil.

Appetitten og tanken

Tanken alene er nok til å sette i gang fysiologiske prosesser som påvirker appetitten. Tenker du på jordbær? Da får du kanskje lyst på jordbær…
En tur i butikken kan gi voldsom sult som du ikke kjente for sekunder siden. Handlekurven fylles av ting du ikke skulle ha.
Andre ganger er bildet mer subtilt. For eksempel spiser vi mindre ved små porsjoner og tallerkener. Barn spiser heller grønnsaker som er kuttet delikat.
Livet påvirker matvalgene våre: Brudd med kjæresten, forelskelse, økonomi, studier, jobben – det gjør noe med oss og maten vår.
Våre reaksjoner på livet er individuell, akkurat som appetitten er det.
Noen drukner seg i isbøtten når dagen er vond, andre mister appetitten.

Appetittsenteret

Mye av appetitten styres fra hjernens hypothalamus. Det er hit signaler i form av hormoner fra fettvev og fordøyelsessystem kommer.
Sammen med nerveimpulser og egne tanker, dannes opplevelsen av sult og metthet for å opprettholde konstant kroppsvekt.
Kroppen har ulike budbringere. Nerveimpulser er raske signaler, hormonene derimot, bruker lenger tid fordi de transporteres gjennom blodbanen til målet.
Derfor tar det litt tid fra du inntar et måltid til du føler deg mett.
I tillegg til jobben som gjøres av hypothalamus, virker noen signaler lokalt. Det betyr at effekten registreres der signalene produseres.

Optimisme og skuffelse

Hormonet leptin ble oppdaget på 50- tallet. Men først 40 år senere blomstret oppdagelsen som løsningen på overvekt fordi leptin gir metthetsfølelse. Leptin fikk heltestatus – en trodde endelig på et gjennombrudd: Leptin var løsningen på overvekt. En kunne jo bare gi tilskudd av hormonet!
Nei, så enkelt var det ikke. Leptin produseres for det meste i fettcellene. Jo flere fettceller, desto mer leptin i blodet.
Hos overvektige kan man se høy konsentrasjon av leptin uten effekt. Årsaken er at høye konsentrasjoner over tid reduserer cellenes leptinfølsomhet, eller mottakelighet, og dermed virkningen av metthetshormonet.
Ved resistens tar det lenger tid før vi opplever metthet, dermed spiser vi mer enn vi trenger. Med andre ord: Mye leptin gir ikke nødvendigvis metthet.

Ghrelin

Motsatt av leptin er ghrelin, som skilles ut fra magesekken, og øker appetitten. Etter et måltid synker nivåene av ghrelin, og vi blir mette. Når kroppen trenger mer energi, øker nivåene på nytt og vi blir sultne. Sammen med leptin, skal ghrelin sørge for stabil vekt.

Insulin

De fleste kjenner til insulin. Et livsviktig hormon, hvis viktigste oppgave er å transportere sukker og andre næringsstoffer til cellene fra blodet, hvor det kan gjøre skade.
Men for mye insulin gjør galt. Ustabilt blodsukker over lengre tid sender insulinet i berg- og dalbane.
Hurtig stigning i blodsukkeret, med påfølgende utskillelse av insulin, gjør at blodsukkeret raskt faller igjen. Og det er her sulten tar oss igjen.
Tendensen er at vi spiser mer og gjerne raske karbohydrater for å møte den skjelvende sulten. Som sender oss ut på en ny opp- og nedtur.

Karbo-fellen

Samtlige karbohydrater kroppen bryter ned, blir til enkle sukkerarter som sendes ut i blodet. Forskjellen mellom raske og langsomme karbohydrater ligger i ordet, nemlig hvor lang tid kroppen bruker på å bryte dem ned.
Det er hovedsakelig karbohydrater og overskudd av protein som påvirker blodsukkeret. Fett har ikke nevneverdig påvirkning.

Insulin lagrer fett

Insulin håndterer blodsukkeret, men har også en annen viktig oppgave: Fettlagring. Svingninger i insulin-utskillelsen gjør fettforbrenning vanskelig fordi kroppen prioriterer sukker som energikilde på bekostning av fett.
Dessuten stimulerer insulin produksjon av fett. Fettlagring er viktig, men om du er overvektig, er ustabilt blodsukker uheldig.

Stress trigger kortisol

Hormonet kortisol påvirker også blodsukker og sult. Kortisol øker blodsukkeret, bidrar til å gjøre det ustabilt, og sender signaler om at kroppen trenger påfyll. Kronisk høye nivåer av kortisol holder deg sulten.
Stress trigger kortisol, det forklarer hvorfor det kan være vanskelig å gå ned i vekt når en er stresset.
Fordøyelsessystemet fungerer generelt dårligere ved stress. Kroppen er i beredskap og legger prosesser som fordøyelse på vent.
Som om coctailen av hormoner ikke er kompleks nok: Hormoner påvirker også hverandre innad, og kroppen prøver å opprettholde balanse. Derfor vil ubalanse i ett hormon gir ringvirkninger for balansen i andre hormoner.

Kosthold som stabiliserer

Så hvordan bør vi spise?
Balanserte måltider med proteiner, fett og karbohydrater holder deg mett lenger fordi det stabiliserer blodsukkeret. Da er det lettere å ta gode beslutninger.
En enkel regel for hvor mye protein kroppen trenger: Ca. 1 gram per kilo kroppsvekt fordelt over måltidene i løpet av dagen.
Selv om protein metter godt, gir det ingen mening å spise mer enn du trenger.
Gi kroppen din en sjanse til å fungere mer som ville dyr gjør: I samsvar med sin genetikk!

Artikkelen ble første gang publisert august 2016.

Nydelig mat, nye venner...

Råd

  • Bli kjent med hvilke karbohydrater og mengde du har godt av.
  • Velg  kilder som ferske grønnsaker, de har gjerne mye fiber og næringsstoffer.
  • Nok fett i kosten er viktig for mettheten. Fett påvirker blodsukkeret i svært liten grad, og holder det og insulinproduksjon i sjakk. Dermed også sulten.
  • Næringstett kost sørger for at kroppen har det den trenger av mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Underskudd av disse fører ofte med seg sug og påvirker appetitten og valgene våre.

En liten oppsummering

Vår sult styres av flere elementer:

  • Appetitt er viktig for energi, næringsinntak og opprettholdelse av stabil vekt. Den reguleres av ulike type signaler både fra hjernen og lokalt i kroppen.
  • Flere hormoner er involvert. Ubalanse i en eller flere skaper vanskeligheter.
  • Leptin, ghrelin, insulin og kortisol er viktige hormoner som balanserer sult og metthet.
  • Mye karbohydrater påvirker blodsukkeret og insulinutskillelsen. Ustabilitet over tid har stor påvirkning på appetitten og konsekvensene kan være alvorlige.
  • Kosthold stabiliserer appetitt og hormoner. Nok proteiner og fett holder deg mett lenger. Råvarer fremfor prosessert mat gir næring som metter.
  • Hvordan vi former våre opplevelser påvirker appetitten. Stress skaper problemer for regulering av matinntaket.

Kilder: