Helsevesenet er fantastisk innen akuttmedisin, rehabilitering, kirurgi… Men i behandling av kroniske livsstilsykdommer er jeg kritisk til legers kompetanse.
Kommentar av terapeut Tor Strømsnes
Skolemedisinen kommer til kort:
I den siste tids mediedebatt om ernæring og kosttilskudd blir skolemedisin brukt som referanse. Men skolemedisinen er et dårlig utgangspunkt for god folkehelse. La meg vise hvorfor.
Skolemedisinens historie er intrikat og interessant. Endring krever at vi forstår strukturen bak.
Kvakksalveri, overtro, prestisje, motstand, oppdagelser og blindveier inngår i skolemedisins historie.
Jeg lar den økonomisk delen ligge, og ser her på den ideologiske. Gode intensjoner var grunnlaget for skolemedisinen, som kan spores 5000 år tilbake.
Epokene
- Tiden fra år 3000 f.Kr. var preget av overtro, gudeskikkelser og spektakulær behandling. Sykdom skyldes guders vrede, demoner, dårlig oppførsel… Behandling var bønn, ekstrakter, urter…
- I Egypt var det prester som studerte medisin, og noterte observasjoner.
- År 1700 f.Kr. kom kinesisk medisin med et mer holistisk syn. De startet med pulstesting, diagnoser, akupunktur, sirkulasjon og begrepet qi, eller livskraft. Man begynte å se etter medisinske årsaker til sykdom.
- År 1200 f.Kr. ble gresk medisin toneangivende.
- Legen og læreren Hippokrates (460-377 f.Kr.) avviste magi og overtro, og skilte medisin fra religion. Sykdom var ikke lenger guders vrede. Det la fundamentet for medisin som vitenskap, Hippokrates ble kjent som legekunstens far.
- Legekunsten ble videreført av Aristoteles og Galen, som utforsket organfunksjon, anatomi med disseksjon, og dyreforsøk.
- I Midtøsten og Romerriket kom hospitaler som tok hånd om sårede soldater, med fokus på renslighet, sårbehandling og helbred.
- Rundt 1400 så vi de første autoritetene: Leger som var dyktige innen forskning og publisering.
- I årene 1500 – 1900 gjorde medisinen store fremskritt med oppfinnelsen av mikroskopet og utvikling av vaksiner: Pasteur, Charcot, Jenner, Freud, Lister, Semmelweis og Osler stod for banebrytende oppdagelser.
Økt levealder ble ansett som bevis på skolemedisinens overlegenhet. Skjønt den først og fremst skyldes antibiotika, vaksiner, lavere barnedødelighet, kirurgi, organtransplantasjon og antivirale legemidler.
Medisin i praksis på 1900-tallet
Medisinsk utdanning ble mer rettet mot å håndtere organer og disseksjon av døde enn å håndtere det hele, levende mennesket. De beste legene var de som var dyktigst innen forskning, ikke de som kommuniserte best med pasientene. Disse legene ble autoriteter. Gjenkjennelig i dag?
Økt levealder ble ansett som bevis på skolemedisinens overlegenhet. Skjønt den først og fremst skyldes antibiotika, vaksiner, lavere barnedødelighet, kirurgi, organtransplantasjon og antivirale legemidler.
Samtidig med økt levealder har forbruket av medikamenter eksplodert. En gjennomsnitts brite får i seg 40 000 piller i løpet av et langt liv. Feil- og overmedisinering er blant de vanligste dødsårsaker i mange vestlige land.
Friske mennesker trenger ikke piller for å overleve.
Kroniske sykdommer ble ansett som uflaks
Rundt år 1900 visste en lite om årsaker til sykdom, med unntak av smitte og infeksjoner. Det ble ansett tilfeldig hvem som ble kronisk syke. De «uheldige» ble hjulpet ved å dempe symptomer, medikamenter ble viktigste behandling ved mange kroniske plager.
«Kronisk» betød ikke bare at symptomene hadde vart lenger enn seks måneder, men også at du måtte leve med dem resten av livet. Legemidler kunne dempe symptomer, men frisk ble du ikke, lød det.
EBM – evidensbasert medisin ble dominant
Med tanke på hvor vi kom fra med overtro og bønn som behandling, er det forståelig at legene omfavnet evidensbasert medisin i 1991. Finnes det ikke dokumentasjon, så inkluderes det ikke i medisinsk utdanning. En gikk fra «kunnskapsbasert» til «evidensbasert».
Minner om overtro og kvakksalveri lever fortsatt sterkt, og skal for enhver pris unngås. Men der ligger også faren for at reell kunnskap blir avfeid. Med argumenter om manglende evidens ut fra satte kriterier.
Kunnskap er summen av ulik kompetanse og erfaring. Men i dag vektlegges publiserte studier tyngst. Samtidig dokumentes juks med selektiv publisering, bivirkninger som skjules, korrupsjon, inhabilitet, maktmisbruk og skandaler med livsfarlige legemidler. EBM er ikke perfekt.
Epigenetikk viste betydningen av miljø og livsstil
Ny kunnskap og erfaring har endret holdning til uhemmet bruk av legemidler og forståelsen av sykdom, miljø og livsstil. Hippokrates var inne på det, men først etter kunnskap om epigenetikk, skjønte vi den reelle betydningen. Epigenetikk viste hvordan arv, miljø og livsstil kan gjøre syk, og frisk. Miljø og livsstil påvirker genuttrykk, altså om gener er aktive eller ligger i «dvale».
Behandlere, leger og terapeuter skal ikke skape skyldfølelse, men vise pasienten muligheter.
Epigenetikk oversett i skolemedisinen
Når slik kunnskap likevel ikke har fått feste i skolemedisinen, er trolig hensikten god: Ingen lege vil skape skyldfølelse ved å legge skylden for sykdom på pasienten.
I mine øyne er dette feiltolkning av vitenskapen. Behandlere, leger og terapeuter skal ikke skape skyldfølelse, men vise pasienten muligheter. Kanskje er du ikke ansvarlig for at du ble syk, men du kan ta ansvar for hvordan du forholder deg til sykdom. Som å lære hva som kan gi bedring. Miljø og livsstil påvirker alle sider av vår fysiologi og psykologi: genuttrykk, biokjemi, cellefunksjon og generell helse.
Ønsket om å beskytte pasienten fra overtro og kvakksalveri kan gå så langt at en avfeier ny forskning. I et misforstått ønske om å beskytte pasienten fra skam, dårlig samvittighet og skyldfølelse.
Denne delen av moderne vitenskap mangler i dagens debatt. Skolemedisinen holder fast ved utdaterte holdninger og fasiter. Ønsket om å beskytte pasienten fra overtro og kvakksalveri kan gå så langt at en avfeier ny forskning som det samme. I et misforstått ønske om å beskytte pasienten fra skam, dårlig samvittighet og skyldfølelse.
Med da forsvinner ansvaret for egen helse. Samt mestring og muligheter. Det er bismaken av skolemedisinen slik den presenteres i mediene.
Annonse:
Demens og Alzheimer – gode grep for deg og dine. Lær om dem fra norske fagfolk. Kjøp her.
Klikk nedenfor for smakebit på Calunas kunnskapsvideoer, en serie på fire små filmer. Se dem i din egen stue når det passer deg.
Se smakebit av kunnskapsvideoene her:
Caluna i mediedebatt
Medier24: Hvem er skamløs opportunist, de som anbefaler ingeær, eller Aftenposten?
Dagsnytt 18, debatt mellom Aftenposten og Caluna: Bør vi styrke immunforsvaret?
Debatten på Dagsnytt 18: Slagside som et strandet skip, NRK!
Journalisten: Tør du skrive om dette, journalist?
Siste fra Caluna
Faktasjekkeren Faktisk.no er klaget til Pressens Faglige Utvalg.
Aftenposten betalte seg ut av PFU-klage og varslet søksmål.
Kok om kraft på TV2.
Visst kan du bedre immunforsvaret! Funksjonell medisin er svaret.
Referanser
- www.datesandevents.org/events-timelines/10-history-of-medicine-timeline.htm
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3752894/
- https://humanitiesandhealth.wordpress.com/2011/04/18/pharmacopoiea-or-how-many-pills-do-we-take-in-a-lifetime-a-wellcome-trust-exhibition-at-the-british-museum/
- https://med.nyu.edu/medicine/medhumanities/featured-writing/lerner-why-history-of-medicine
- https://www.britannica.com/science/history-of-medicine
- https://www.historyextra.com/period/ancient-egypt/facts-history-medicine-weird-medieval/
- https://www.med.uio.no/english/people/adm/fac/studies/sietsew/blog/2016/knowing-knowledg.html
- https://journalofethics.ama-assn.org/article/evidence-based-medicine-short-history-modern-medical-movement/2013-01
- https://tidsskriftet.no/2012/01/helse-ansvar-og-skyld
- https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/05/09/medisinsk-feil-tredje-storste-dodsarsak-i-usa/
- https://www.dagbladet.no/kultur/legemiddelbruk-anslas-a-ha-blitt-den-tredje-vanligste-dodsarsaken-i-mange-vestlige-land/69347915
