– Jeg har vært naiv. Jeg trodde aldri at vitamin C var så kontroversielt, sier overlege Eivind Vinjevoll ved Volda sykehus.
Ett av få sykehus som rutinemessig ga vitamin C som en del av behandlingen ved septisk sjokk. (Blodforgiftning.) Inntil i vinter.
– Vi har erkjent at over en million seilere døde av skjørbuk, som skyldes vitamin C mangel. Vi vet at vitaminet er essensielt, og gjennomstudert. Vitamin C som en del av medisinsk behandling er ikke alternativ medisin, sier overlege Eivind Vinjevoll.
Akutt blodforgiftning
Vinteren 2018: Hos Rolf-Arne Skår (65) startet det som influensa. Siden utviklet det seg til lungebetennelse, i løpet av få timer banket døden på døren: kritisk blodforgiftning, septisk sjokk. Først sviktet lunger og nyrer, så hjertet, sirkulasjon og lever. Så sviktet koagulasjonssystemet, beinmarg og sentralnervesystemet. Rolf-Arne lå med oksygenmaske, iskalde hender og føtter.
– Jeg er tilhenger av en rask, men helhetlig tilnærming til pasientens fysiologiske utfordringer. Sammen med standardbehandling, der tidlig og riktig bruk av antibiotika er det aller viktigste, ga vi steroider, vitamin C og vitamin B1 intravenøst. Da snudde det dramatisk, forteller Vinjevoll.
Åtte timer etter at Skårs liv hang i en sytråd, satt han på sengekanten og spiste frokost.
Årlig dør opptil 6000 nordmenn av septisk sjokk.
Prestisje hindrer fremskritt, og tåkelegger en nyansert velkomst av nye innspill.
Motstand skulle følge. Etter skarpe debatter, blant annet fra smittevernoverlege Preben Aavitsland i Aftenposten, kom beskjeden fra fagdirektøren i helseforetaket:
Rutinemessig tilførsel av vitamin C som del av behandling skal stoppes.
–Jeg håper på generell basis at de som sitter i toneangivende posisjoner, er mennesker som kan skifte standpunkt. Prestisje er til hinder for fremskritt og tåkelegger en nyansert velkomst av nye innspill.
–Dine kritikere etterlyser store, vitenskapelige studier, hvorfor er ikke slike utført?
–Det koster mye penger, men mange studier er på vei nå som debatten har fått lys.
Tomateffekten
Han kan kjenne avmakt og sinne. Ved «tomateffekten», for eksempel:
– Det kommer en dårlig designet studie som egentlig ikke etterprøver behandlingen. Likevel plukkes denne frem av motstandere som ønsker å fremme sitt eget syn. Det kastes tomater.
–Hva skyldes motstanden, tror du?
Han sukker.
– Det er mye prestisje i behandlingen av sepsis. I tillegg kreves det naturligvis mer omfattende studier for at en ny behandlingsmodalitet skal være praksisendrende på generell basis. Så jeg har faktisk ingen forventninger om at nasjonale retningslinjer tar dette inn ennå. I dette spesielle tilfellet mener jeg likevel at nåværende evidens er «god nok», vektet mot risiko og kostnad, til at det er legitimt for leger å vurdere bruken av denne støttebehandlingen. For eksempel i stormende sepsisforløp. All den tid behandlingen virker så lovende mot en så alvorlig tilstand, bør det være et handlingsrom i ventetiden på gode studier som faktisk etterprøver behandlingen.
– Jeg har i alle fall delt mine erfaringer, jeg har tatt ordet og løftet dette frem som en sak. Slik sett har jeg allerede hatt min misjon. Jeg står ganske alene, men det tåler jeg.
I dette tilfellet mener jeg likevel at nåværende evidens er god nok, vektet mot risiko og kostnad.
Forutinntatthet
Vinjevoll har ti års erfaring som anestesilege. En dag betrakter han en yngre kollega idet vedkommende skal legge inn en nål på en pasient. Det slår ham: Kollegaens metode er bedre enn min egen!
Vinjevoll syntes ikke at det var noe nederlag å endre sine nålestikk.
– Jeg håper at fremtiden forankres rundt en idealistisk vitenskapelig tankegang, der søken etter sannhet ikke kan krydres med forutinntatthet. Studiedesign må imitere virkeligheten. Dette krever at man må vokte seg for bare å dyrke det som styrker eget etablert syn på tilværelsen, og overse alt annet. Det krever et åpent sinn.
– Av og til har jeg lurt på om jeg er slik selv, en som plukker den dokumentasjonen som passer. Jeg håper ikke det. Jeg har i alle fall en aktiv holdning til åpenhet. Å holde seg oppdatert omhandler også å ta inn over seg det man ikke vet så mye om. Jeg håper nå på en randomisert kontrollert og dobbelt blindet studie (RCT) som undersøker bruken av vitamin C tidlig i pasientforløpet. I praksis medfører dette et skift fra intensivperspektivet og mer over mot akuttmedisin. Jeg mener tidsfaktoren er avgjørende.
Biokjemi føyer seg inn i skolemedisin
Vinjevoll har også studert biokjemi og celle- og molekylærbiologi på NTNU. Han vet godt hva vitamin C betyr for kroppens mikrosirkulasjon og cellenes overlevelse.
– Jeg har på ingen måte en bakgrunn som skulle vekte meg i alternativ retning. Biokjemien føyer seg naturlig inn i skolemedisinen. Det er likevel vanskelig å finne en direkte sammenheng mellom akutt sykdom, med flere mulige årsaker, og de spesifikke endringer som foregår helt nede på cellenivå. Vitamin C spiller på flere strenger og forbrukes i høy hastighet ved kritisk sykdom. Dette vet vi. Hvorfor skal en ikke da «få lov til» å gjøre noe med det? Mitt mål er minst mulig tap av liv og helse.
– Jeg angrer ikke, og står stødig, sier Eivind Vinjevoll.
Mer fra Caluna
Må koronakrisen til for at vi skal våkne?
Du går ikke ned i vekt uten hormonene på din side
Fedon i Hellas: – Grekerne er blitt vant til kriser
