Skaper myndigheter og media mer korona-frykt enn det er grunnlag for?

Er korona den alvorligste trusselen menneskeslekten har stått ovenfor siden manns minne? Hvis du lytter ukritisk til de tradisjonelle mediene er det ikke usannsynlig at du sitter igjen med det inntrykket.

Det er lett å ta dårlig kvalifiserte valg når informasjon uteblir og ord og begreper brukes på en misvisende måte. Hvordan ting vektes- og hva som blir sagt og ikke sagt og skrevet i massemedia har stor påvirkning på samfunnets korona-strategier. En oppklaring av noen begreper kan være en god start.

Hva betyr det å være smittet

Det rapporteres titt og ofte om nye korona smittetilfeller i bygd og by. Før hadde ordet smitte en annen betydning skriver lege og professoren Dag Bratlid i et leserinnlegg i Aftenposten (1). Han sier:

Leger bruker ikke begrepet «smittet» om dem som ikke er syke, slik myndighetene gjør i forbindelse med korona. Smitte betyr «overføring av sykdom». Er man smittet, er man altså syk. 

Bratlid viser til tidligere dødelige epidemier hvor mye tyder på at store deler av befolkningen har vært kolonisert av bakterien eller viruset som står bak. Likevel har antall dødsfall vært svært lave, selv uten strenge smitteverntiltak.

Stadige rapporter om hvor mange som har fått påvist smitte har ingen generell interesse, mener Bratlid. Det bidrar til frykt og engstelse i befolkningen. Frykt svekker immunforsvaret. Svært få av de som oppgis som smittet av korona blir syke. Dødeligheten er fortsatt mye lavere enn i en vanlig influensasesong i Norge.

Pandemi er ikke lenger det som en pandemi var

I juni 2009 erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) at det forelå en pandemi da svineinfluensaen spredde seg i verden. Til sammen ble det registrert 29 dødsfall i Norge. Opp til 200 000 mennesker kan ha dødd på verdensbasis – 0,025 promille av verdens befolkning. (2,3). 

Mange mener i ettertid at frykten var overdrevet, og at det ikke var nødvendig å anbefale massevaksinasjon da svineinfluensaen fikk pandemistatus.

«Enorme antall dødsfall og sykdom» var før kriteriet WHO brukte for å erklære pandemi. I 2009 fjernet de dette fra sin egen definisjon av pandemi. Europarådet reagerte på denne endringen av en nøkkeldefinisjon i det globale helsearbeidet, fordi svineinfluensa-viruset ikke var så aggressivt som det var blitt framstilt som. (4)

Det er naturlig å anta at god flokkimmunitet ble oppnådd i befolkningen under første bølge av svineinfluensaen. Vi har sett lite til viruset senere. Til tross skrives det lite om verdien av å bygge naturlig flokkimmunitet i befolkningen. En representant fra Folkehelseinstituttet (FHI) virket faktisk brydd da programleder Fredrik Solvang spurte om naturlig flokkummunitet i et av de mange koronasendingene på Debatten i 2020.

Hva er flokkimmunitet?

Store norske leksikon forteller at: 

Flokkimmuniteten er høy når en stor andel av individene i befolkningen er immune mot sykdommen, og lav når det er få eller ingen individer som er immune, og at:

Immunitet oppnås enten ved å gjennomgå den smittsomme sykdommen eller ved å bli vaksinert mot den aktuelle sykdommen. I noen tilfeller kan man gjennomgå sykdommen uten å merke at man er syk.

Det har vært bred vitenskapelig enighet om dette. Det er i tråd med det som har vært Verdens Helseorganisasjons (WHO) egen definisjon av begrepet flokkimmunitet. I November 2020 tok de derimot bort den naturlige måten å oppnå flokkimmunitet på, fra sin egen definisjon. Det som nå gjelder i Verdens Helseorganisasjon er at flokkimmunitet er noe som kun kan oppnås gjennom vaksinasjon. (4).

Det er en god nyhet for vaksineprodusentene, men ikke for de som er tilhenger av mer naturlige metoder for å bygge immunitet for seg selv og flokken sin – med eller uten vaksine i tillegg.

Tid for opprydding

Lege og professor Dag Bratlid og statsviter og forfatter Odd Gunnar Skagestad er kritisk til medias og myndighetens håndtering av korona-epidemien. I en lengre artikkel i siste utgave av Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft (nr 7, 2020),skriver de:

Redaktører og myndigheter bør snarest rydde opp i feilaktig bruk av begrepet «smittet» for ikke å skape unødig engstelse i befolkningen

Det har vært liten interesse blant medier og myndigheter å sammenligne koronaepidemien med de årlige influensaepidemiene, som av Verdens Helseorganisasjon (WHO) ofte er blitt karakterisert av pandemier, senest i 2017/17, hvor antall døde i flere land var høyere enn under koronaepidemien.

I følge FHI dør det i Norge hvert år cirka 900 personer av influensa, selv om store deler av risikogruppen er vaksinert.

Kan vi håpe på en mer balansert dekning av korona i 2021

Hvor strenge smitteverntiltak og hvilke konsekvenser en epidemi/pandemi skal ha for samfunns- og næringsliv er politikerens ansvar. Men de er også avhengig av etterrettelig og balansert bruk av begreper og tall.

Etter koronaåret 2020 er det lett å sette spørsmål om helsetoppene og media skaper mer frykt og engstelse enn det bør være grunnlag for. 

Det er også grunn til å spørre om den tradisjonelle gravejournalisten har førtidspensjonert seg eller ble permittert da koronaen inntok landet. Hvem påvirker hva når ord og begreper som definerer fare for sykdom og død skal bestemmes og fokus settes, på toppnivå i hierarkiske organisasjoner, nasjonalt som internasjonalt?

Mediene bør bli flinkere til å slippe til stemmer som Bratlids og Skagestads i 2021.

Caluna skal ha fokus på naturlig immunitet

Genene som styrer vårt immunforsvar har hatt god tid på å utvikles og perfeksjoneres i flere millioner år, i samspill med 3 kg virus og bakterier som vi til enhver tid bærer på.

Det betyr ikke at det er grunn til å være hovmodig, ei heller ta lett på virus som har smittet fra dyr til menneske som koronaviruset, og som kan ha vonde langtidseffekter for de som blir syke.

Vi er mer sårbare nå som vårt livsmiljø har blitt så unaturlig som det har blitt. Alt som belaster cellene våre, fra næringsfattig og dårlig mat, til stråling og forurensing i miljøet, svekker også vårt immunforsvar. 

At snittalderen til de som dør av korona er godt over 80 år, og de fleste har underliggende sykdom, tyder likevel på at folk flest har mye å gå på før koronaviruset trekker det lengste strået. 

Det øker også vår buffer mot sykdom hvis vi utnytter potensialet i vitaminer og mineraler, mat og naturlige substanser, fra naturens apotek. Studier mangler det ikke på, noen må bare viderebringe det glade budskap til folket, særlig under epidemier når vi trenger det som mest. Vitamin C, D og mineralet Zink, er tre gode eksempel på livreddende næringsstoffer.

I Caluna vil vi ha mye fokus på vår unike evne til å bygge naturlig immunitet mot sykdom. Utgangspunktet er det ingen ting å si på: 

Vårt immunforsvar har hatt 3 millioner år på seg til å utvikle forsvarsmetoder mot usynlige fiender som kommer og går uten at verden går til grunne av den grunn – selv om man kan få inntrykk av det ved å lytte ukritisk til helsemyndigheter og massemedia.

Kilder

  1. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/qLKXw0/hva-vil-det-si-aa-vaere-smittet
  • Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft, nr 7, 2019