Denne studien er bare en av flere som avslører at offentlige kostråd ikke er fundert i god vitenskap. Særlig rådet om å redusere fett. Hva gjør tvilsomme kostråd med folkehelsen?
Tor Strømsnes – Muskelterapeut og veileder ved Senter for livsstilsmedisin.
Her omtales studien som setter norske kostråd i et tvilsomt lys.
Den er ikke alene.
Én ting er at vi får dårlige råd. En annen at de stadig repeteres i media.
Matkontrollen på TV2 er bare ett eksempel. Her gjengitt av Nettavisen. “Det sunneste fettet smaker verst”, konkluderer “ekspertene” hos TV2:
Soft Flora Lett, Vita hjertego’ lett og Soft Flora er de sunneste, men også de vondeste, mener de.
Videre konkluderer panelet at Tine setersmør smaker best – terningkast seks – men er ”den desidert minst sunne.”
Merkelig i grunnen, at sunn mat kan smake så vondt og usunn smake så godt.
Burde det ikke være motsatt?
At ekte mat smaker bedre enn bearbeidet?
Hva om det er slik?
Det er vanskelig å diskutere kostholdsråd om fett på generelt grunnlag. Absolutte fasiter har glimret med fravær.
Men la oss se litt på historien til dagens kostanbefalinger.
Før 1960 hadde vi ingen nasjonale retningslinjer, de kom først i USA etter en periode med økende forekomst av hjerte- karsykdom.
En vurderte hvilke faktorer som kunne minske risikoen for sykdom, og forskeren Ancel Keyes (1904-2004) mente han hadde løsningen. Senere fikk han ”æren” for at vi fortsatt er redde for mettet fett.
Forskning har imidlertid en stor svakhet: den gir kun svar på de spørsmål som stilles. Andre spørsmål kunne gitt andre svar.
The Seven Countries Study
Keyes stod for studien «The Seven Countries Study», påbegynt i 1958. Store mengder data er samlet og oppsummert siste 50 år.
Studien tok for seg statistikk på fettinntak og hjerte- karsykdom i sju utvalgte land der det viste seg å være klar sammenheng mellom fettinntak og hjerte- karsykdom.
Men Ancel Keys ble beskyldt for å velge ut land som passet med teorien sin. Han fikk motbør fra forskere og eksperter som mente det ikke var hold i konklusjonene.
I senere tid har Gary Taubes vært blant de fremste kritikerne med sine bøker om dårlig forskning, kalorier og hvorfor vi blir overvektige.
Ancel Keys ble en viktig kilde for våre kostråd. Men hans forskning er omstridt.
Leger og sykehus tilpasser anbefalingene etter myndighetene.
Studiens svakhet
I ettertid har det vist seg at Keys, til tross for selektive valg av data, hadde rett i hva tallene viste: altså en sammenheng mellom økt inntak av fett og hjerte- karsykdom. Resultatet viste seg å bli det samme da en utvidet studien med data fra flere land. Forskning har imidlertid en stor svakhet: den gir kun svar på de spørsmål som stilles. Andre spørsmål kunne gitt andre svar.
Ubearbeidede helsekilder.
Leger og sykehus tilpasser anbefalingene etter myndighetene. Når disse bygger på fuskedata som i beste fall er mangelfulle, hva gjør det med helsen vår?
Årsak og korrelasjon
Det viste seg nemlig at da en vurderte økt risiko for dødelighet uansett årsak, gikk kurven motsatt vei: økt inntak av mettet fett senket dødeligheten, ifølge Denise Mingers gransking av dataene.
Flere studier fra 2010-2015 har også bekreftet manglende sammenheng mellom økt dødelighet, hjerte- karsykdom, kolesterol og mettet fett.
Så hva skjer, egentlig?
Mye peker mot at andre faktorer i årsakssammenhengen.[adrotate banner=”3″]
Grundige konklusjoner fra Sveits
Credit Suisse er en anerkjent sveitsisk bank med mange satsinger.
Med sitt eget forskningsinstitutt produserer de årlige rapporter om internasjonale trender innen finans, eiendom, industri, levestandard og kosthold. I 2013 analyserte de sukker, og i 2015 kom en grundig analyse av fett med tittelen Fat: The New Health Paradigm. Etter ett år med analyser av 400 studier, gjennomgang av bøker, intervjuer med eksperter og gransking av databaser ble konklusjonene:
Fra 1930 – 1960, da det var en epidemi av hjerte- karsykdom, gikk inntaket av mettet fett ned. Røyking og alkohol antas å være årsak til den økte sykdomsrisikoen.
Fra 1961-2011 gikk fettinntaket opp fra 19,5% til 26%. Men mettet fett blir likevel frikjent som driver av overvekts-epidemien.
Omega 6-rike raffinerte planteoljer derimot, blir betraktet som risikofaktor med den rekordhøye 214% (!) økning av inntak i perioden. I hovedsak grunnet ferdig- og bearbeidet mat.
Høye nivå av fettstoffer i blodet bestemmes i hovedsak av karbohydratinntaket.
Kolesterol i maten frikjennes som risikokilde for hjerte- karsykdom.
Konklusjonen av alle tilgjengelige data peker mot frikjennelse av mettet fett. Inkludert smør, palmeolje og kokosolje.
«In the words of probably the most important epidemiogical study published on the subject by Siri-Tarino et al: “There is no significant evidence for concluding that dietary saturated fat is associated with an increased risk of CHD or CVD.” Saturated fat is actually a healthy source of energy.»
Altså en helt annen konklusjon enn våre myndigheter har kommet til ved å vise til «solid forskning».
Hva er så problemet med dette? I hovedsak to ting:
At matvareindustrien tilpasser produktene etter myndighetenes anbefalinger. De fjerner mettet fett ved å tilsette andre stoffer (ofte mer karbohydrater), og kunstige smakstilsetninger. Fettfri mat smaker ikke spesielt godt, den må ”pyntes”. Lite naturlig og mer bearbeidet mat blir resultatet i butikken.
Helsepersonell er pålagt å følge retningslinjene. Leger og sykehus tilpasser anbefalingene etter myndighetene. Når disse bygger på fuskedata som i beste fall er mangelfulle, hva gjør det med helsen vår?
Vår konklusjon: Dropp Soft Flora Lett, Vita hjertego’ lett og Soft Flora – spis ekte smør, ekstra jomfru olivenolje og kokosfett i fornuftige mengder.
