– Radiumhospitalet serverer mye karbohydrater. Og lite interesse for kost.

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Kreftceller er grådige forbrukere av karbohydrater. Det forundrer meg at ikke kreftlegene er mer opptatt av det. Og at Radiumhospitalet er fullt av raske karbohydrater.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=”11165″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_column_text]Bildet over er fra Radiumhospitalets hovedinngang.

Kommentar.
Av ernæringsrådgiver Thor Foseid, som med Facebookgruppen “Spør Thor” rådgir og selger kostplaner.

Da min datter Ann Cathrin (44) ble diagnostisert med kreft, fikk vi beskjed om at hun maks hadde tre måneder igjen å leve.
Det er syv år siden. I dag er hun er frisk, og har det bra. Du kan lese historien her.
Noen av tiltakene hun benyttet parallelt med tradisjonell behandling, synes «alternative».
Men de kan neppe skade. Du ser dem lenger ned i artikkelen.
Kostholdsterapi bør alltid skje parallelt med helsevesenets behandling.
Det jeg skriver her må ikke hindre noen i å ta imot all den behandlingen svært kompetente norske kreftleger tilbyr.

Tåler kreftbehandling bedre med LCHF-kost

Det finnes ikke gode metoder for å måle effekten av helsefremmende LCHF-kost og andre tiltak i å reversere eller bremse kreft.
Vi vet dessuten lite om hvilke krefttyper som lar seg påvirke av kost.
Samtidig mener jeg det er vist at de som mottar offentlig kreftbehandling har det bedre på et helsefremmende LCHF-kosthold.

Kreftpasienter trenger energi

Kreftpasienter taper vekt raskt, dermed oppfordres de til å spise så mye de kan.
Gjerne store mengder karbohydrater.
Pasienten vil normalt gå ned i vekt. Hvorfor?
La oss ta et tenkt eksempel hos en kreftpasient, med daglig inntak på 2 000 kalorier:

• 1 200 kalorier fra karbohydrater
• 200 kalorier fra protein
• 600 fra fett

Altså en fordeling etter myndighetenes anbefalinger.
Tenk deg at kreftcellene omdanner alle karbohydratene til melkesyre.
Tenk deg også at kreftceller kan nyttegjøre seg av kun fem prosent av energien i karbohydratene. (Forklart lenger ned.)
Det gjør at energien (i form av melkesyre) kun utgjør fem prosent av de 1 200 kaloriene som var utgangspunktet. Altså kun 60 kalorier.
For en kreftsvulst er det lite energi.
Dessuten: De friske cellene i kroppen er blitt ”snytt for” 1 200 kalorier.
De gjenstående kaloriene til de friske cellene er bare 800, kaloriene fra protein og fett.
Om denne antagelsen er riktig, må det gi rask vektreduksjon.

Savner nysgjerrighet

Jeg sier ikke at sammenhengen må være slik, men dette bør interessere kreftlegene.
Hva ville skjedd om pasienten ble oppfordret til å spise mest mulig fett?
Kunne det ”straffet” kreftcellene, og tilført de friske cellene nok energi og mer motstandskraft?
Jeg savner nysgjerrighet til å forfølge logiske resonnementer basert på kunnskap vi har.

Forskning gir noen svar

Mange forskere har kommet til at en effektiv måte å forebygge kreft, og hindre vekst der kreft har oppstått, er å redusere inntaket av karbohydrater til maks 20 gram daglig.
Kroppen kan også selv produsere glukose, men neppe i det omfang kreftceller trenger for rask vekst.
Vi må derfor anta at et helsefremmende LCHF-kosthold er et effektivt tiltak for å bremse kreft.
Men sannsynligvis kan det ikke stoppe veksten av en kreftsvulst.
Dog finnes unntak: Hjernesvulst har vist seg å kreve så mye karbohydrater (glukose) at denne krefttypen i flere tilfeller har forsvunnet ved endret kosthold.
Men der er ulike typer hjernekreft, ikke alle kan enkelt påvirkes av kostholdet.

Scanning viser karbohydrater

En rekke krefttyper avdekkes med PET-scanning. Det skjer ved at det sprøytes svakt radioaktive karbohydrater (glukose) i blodet.
Scanneren viser hvor de radioaktive karbohydratene (glukosen) befinner seg. På scanneren vil områdene med kreft lyse.
Ettersom kreftceller er storforbrukere av karbohydrater, sørger kreftcellene for å legge beslag på alle karbohydrater som ble sprøytet inn.
PET-scanning kombinert med innsprøyting av svakt radioaktive karbohydrater er en effektiv metode for å avdekke kreft.
Samtidig bekrefter den kreftcellers behov for karbohydrater for vekst.

Lite gjort i forlengelsen av Warburg

For sin oppdagelse om sammenhenger mellom kreft og karbohydrater, fikk den tyske biokjemikeren Otto Warburg Nobelprisen i 1931.
Siden da er lite gjort for å fastslå årsakene til oksygenmangel i kroppen.
Warburg:
“Cancer, above all other diseases, has countless secondary causes. But, even for cancer, there is only one prime cause. Summarized in a few words, the prime cause of cancer is the replacement of the respiration of oxygen in normal body cells by a fermentation of sugar.”

Referanser

Professor Trond Heir ved Oslo Universitetssykehus: Raskt glukoseopptak gir betydelig forhøyet risiko for kreft.
Studien ble også publisert i EBioMedicine.
Denne studien viser forhøyet risikoen for 13 ulike krefttyper ved overvekt.
Her kan du lese om faste og autofagi (cellen spiser seg selv) i forbindelse med kreft:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2866167/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4014668/
I 1923 gjorde den tyske biokjemikeren Dr. Otto Warburg (1883-1970) viktige oppdagelser om kreft. For det mottok han Nobelprisen i 1931.
Litt forenklet: Otto Warburgs teori gikk ut på at kreftceller ikke lenger hadde fungerende mitokondrier.
Dermed må de få energi ved å omsette karbohydrater, uten hjelp av oksygen.
Det skjer ved å omdanne karbohydrater (glukose) til laktat (melkesyre).
The National Cancer Institute bekreftet Dr. Warburg teorier i 1950, men har gjort svært lite arbeid siden da for å fastslå årsakene til oksygenmangel i kroppen.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4784299/
Fagblogg ved NTNU: Sultne kreftceller.

Tiltak innen kost

Linfrøoljedietten er en kjent diett, utformet av den tyske biokjemikeren Dr. Johanna Budwig.
Dr. Budwig var doktor innen naturvitenskap, med medisinsk praksis.
Samt skolering innen farmakologi, fysikk, botanikk og biologi.
Budwig oppdaget at blodet til kreftpasienter manglet fosfatider og lipoproteiner.
Hun fant at ved å tilføre disse essensielle substansene, ville kreften trekke seg tilbake.
Disse to substansene kan tilføres ved å blande cottage cheese, linfrøolje og nykvernede linfrø i en blender.
Jeg har ofte bevitnet at helsefremmende LCHF-kosthold reduserer eller fjerner bivirkninger av cellegift.
Slik som hos min datter Ann Cathrin. I tillegg til et helsefremmende lavkarbokosthold med mye grønnsaker over bakken, fulgte hun linfrøoljedietten.
Og hun tok en teskje natron i lunkent vann tre ganger daglig for å holde kroppen basisk.

Fakta

• Kreftceller kan kun skaffe energi fra karbohydrater (glukose) – i motsetning til friske celler.
• Friske celler kan få energi fra både karbohydrater (glukose), protein og fett.
• Årsaken er at hos kreftceller er mitokondriene (cellenes motor) ødelagt.
• Da kan kreftceller kun nyttiggjøre seg karbohydrater som energi. Og først etter at karbohydratene er omdannet til laktat (melkesyre).
• Det skjer gjennom en ressurskrevende prosess som kalles glykolyse, der kreftceller kun får ut 5 % av energien i karbohydratene.
• Glykolyse skjer utenfor mitokondriene ved at karbohydrater omdannes til melkesyre.
• Det samme som når du anstrenger seg for mye, og musklene fylles med melkesyre.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”13863″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_column_text]

Jeg kjenner ikke til studier som tilser at kreftpasienter ikke bør spise sukker innenfor vanlige rammer.
Vi gir pasienter med kreft de samme ernæringsrådene som andre.

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_column_text]

Overlege Fosså ved Radiumhospitalet: –Årsaken til kreft er mutasjoner i gener som har med cellevekst å gjøre. Ikke sukker.

Problemet med kommentaren til Thor Foseid er at den sammenfatter enkelt et fåtall observasjoner og tanker knyttet til temaet sukkermetabolisme og kreft. Det blir en grov forenkling. Da blir budskapet i beste fall unyansert, kanskje til og med feil.
Det er vist sammenhenger mellom ernæring og kreftrisiko, og mellom overvekt og kreftrisiko.
Men at det gjennomgående i flere egnede studier er påvist direkte sammenheng mellom vanlig inntak av sukker og kreft, er jeg ikke kjent med.
Det hadde vært fint om Foseid kunne sammenfatte grundigere den kunnskapen som foreligger.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Warburgs forskning for gammel

Det er i dag spekulativt å hevde at manglende aerob sukkerforbrenning er årsaken til kreft.
Det heller ikke sannsynlig eller vist systematisk at man kan sulte ut kreft ved å frata den sukker.
Når celler i kroppen, både friske celler og kreftceller, opplever mangel på surstoff, vil mer sukker gå til laktat, og ikke til mitokondriell energiutvinning.

Svulster og surstoff

Svulster er ofte vokst opp med begrenset tilgang på surstoff, og det kan bidra til denne effekten, for å si det enkelt. Normalt er det likevel nok tilgang på surstoff.
Stoffskiftet i kreftceller, inklusive Warburg effekten, er godt undersøkt og sammenhengene langt mer komplekse..
Det er selvfølgelig svært interessant å vite hva disse mekanismene er.

Energiforbrenning og laktat

At den mitokondrielle energiforbrenning hos kreftpasienter er så vesentlig annerledes enn hos friske, at mitokondriene ikke fungerer, slik han hevder, er jeg ikke kjent med.
Melkesyre kan gjenvinnes til forbrenning eller oppbygging av andre molekyler, både i kreftcellene og i andre organer.
Som kliniker kan jeg ikke si at pasienter med kreft generelt har høye laktatnivåer.
Foseids regnestykke på at kroppen ikke får nok energi grunnet Warburgeffekten, blir derfor søkt. Forfatteren burde belyse dette med fakta fra etablerte kilder.
Dersom han ikke finner gode svar, oppfordrer jeg ham til å ta ansvar for å gjennomføre egnede studier innenfor etablerte faglige og etiske rammer.

Blodsukkerfall og kreftrisiko

Foseid referer til at raskt, tidlig fall i blodsukkerverdier etter oral glukosetest er forbundet med en 1,5 ganger høyere risiko for kreft.
Dette gjelder, av de kreftformer som er oppført i artikkelen, tykktarmkreft og leverkreft.
Økningen er signifikant statistisk, ikke betydelig.
Jeg kan ikke se at nivået av sukkerinntak eller overvekt er noe tema i den artikkelen.
Det vises til en artikkel som viser en assosiasjon mellom overvekt og kreftrisiko.
Denne er viktig, men belyser ikke sukkerinntak direkte som årsak til kreft eller verdien av et lavt sukkerinntak hos kreftpasienter.

PET-scanning

Det Foseid skriver om PET er ganske riktig, men tatt ut av en annen sammenheng.
Noen kreftformer tar ikke opp mer sukker enn vanlige celler, og mange celletyper gjør det under normale omstendigheter.
Blant annet vil hjernen og hjertet lyse tydelig opp i en vanlig PET undersøkelse.
Å si at det er et bevis for at sukker er skadelig for kreftpasienter, er spekulasjon.

Ernæringsråd til kreftpasienter

Jeg kjenner ikke til at kreftsykdom vokser fortere eller blir mer dødelig av sukker.
Jeg kjenner ikke til studier som tilser at kreftpasienter ikke bør spise sukker innenfor vanlige rammer.
Vi gir pasienter med kreft de samme ernæringsrådene som andre.
At kreftpasienter går ned i vekt, har så vidt meg bekjent ikke noe direkte med sukker å gjøre, selv om de selvfølgelig har en katabol tilstand der også sukker forbrennes.
Mekanismene bak dette er komplekse.
Om Foseid mener våre råd er feil, bør han vise til data som taler for at for eksempel en lavkarbodiett er nyttig på gruppenivå. Kun slikt kan gi trygghet i de råd som gis kreftpasienter.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Mer fra Caluna

• Ann Cathrin var nybakt mamma da teppet gikk ned: – Dette overlever du ikke, sa kreftlegene.
• Ny rapport om D-vitamin: – Helsdirektoratet overser oppdatert forskning, og lener seg mot egne konklusjoner.
• Nye anbefalinger for vitaminer: – Nok til å leve godt og lenge, ikke bare til å overleve.
• Kristin: – På store doser jod får jeg endelig livet mitt tilbake.
• Ellen: – Hvorfor får en ikke vite at stoffskiftesykdom er vanlig bivirkning av kreftbehandling?

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]