[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Advarselen om å unngå mettet fett er smurt av margarin fra Mills. Professor ved BI: – Helsedirektoratet må velge: enten rådgi befolkningen om fett, eller motta midler fra Mills.
[/vc_column_text][vc_single_image image=»11544″ add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Transparency International til Caluna: –Det er overraskende dersom UiO ikke har et etisk regelverk som ivaretar disse hensyn.
– Habilitet dreier seg om hvorvidt folk tviler på din uavhengighet. Gjør de det, så skal du holde deg unna, sier professor Petter Gottschalk ved BI. (Stort bilde over.)
Gottschalk har skrevet en rekke bøker og publikasjoner om økonomisk kriminalitet.
Gjennom flere artikler har Caluna påpekt at professor Kjetil Retterstøl ved UiO både er rådgiver for Helsedirektoratet om fett. Da sier han at ”mettet fett er farlig, erstatt det med umettet fett.”
Og at han er betalt rådgiver for Mills, og har mottatt forskningsmidler derifra.
Mills baserer sine produkter i umettet fett.
Andre må vurdere din habilitet
– I etisk forstand er Retterstøl inhabil, sier Petter Gottschalk.
– Selv om Retterstøl holder seg innenfor regelverket?
– Ja. Det er andres vurdering av habilitet som er avgjørende, ikke din egen.
– Selv har jeg valgt å ikke motta forskningsmidler siste ti år. Ikke engang fra Forskningsrådet.
Jeg forteller Gottschalk den lille historien om da Helsedirektoratet la fram sin fettrapport i 2017. Den konkluderte at mettet fett er farlig, Retterstøl var sentral i prosjektgruppen.
På vegne av Caluna spurte jeg Retterstøl om han fant det problematisk at han både rådgir om fett, og er betalt av Mills.
– Nei, lød svaret.
– Du burde ha fulgt opp med spørsmålet: Er du den rette til å bedømme det, sier Gottchalk.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»14473″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»14474″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Metode og studiedesign må utformes utifra vitenskapelige kriterier og ikke styres av ønsket om å oppnå spesielle resultater.
Den siste tid har Retterstøl fått god plass i media om forskning på fett.
Både NRKs Forbrukerinspektørene, og Dagens Næringsliv siterer Retterstøl alene som fagkilde når han konkluderer at mettet fett er farlig fordi det øker kolesterolet.
Ingen av redaksjonene har oppgitt Retterstøls binding til Mills, det gjør heller ikke Dagbladet når de til stadighet skriver om lavkarbo.
– Vi avhenger av fri og uavhengig forskning
Generalsekretær Guro Slettemark ved Transparency International Norge:
– Dersom en forsker er ansatt eller har personlige økonomiske interesser i en virksomhet som også har interesser i vedkommendes forskningsfelt, vil dette kunne svekke tilliten til forskningen fordi det vil skapes tvil om forskerens upartiskhet.
– Vi er som samfunn avhengig av at vi har en fri og uavhengig forskning, og da vil slike bindinger alltid være problematiske.
– Første bud er at det må være full åpenhet om vitenskapelig ansattes interesser, enten det dreier seg om eierinteresser (aksjer), direkte eller indirekte økonomisk støtte, eller arbeidsforhold.
–Det er overraskende dersom UiO ikke har et etisk regelverk som ivaretar disse hensynene, uttaler Slettemark til Caluna.
UiO har 35 pressekontakter. Ingen av dem vil svare Caluna om habilitet og forskning.
Den nasjonale forskningsetiske komité: – Forskeren må være tydelig på om han uttaler seg som forsker eller som rådgiver for en interesse.
Koblingen gir interessekonflikt
Sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Jacob Hølen:
– Koblingen Retterstøl har til Mills innebærer en potensiell interessekonflikt. Åpenhet om bindinger er dermed helt sentralt, og forskeren må være tydelig på om han uttaler seg som forsker eller som rådgiver for en interesse.
– At Mills ønsker å finansiere forskning relatert til egne produkter, er naturlig. Dette krever imidlertid full åpenhet om økonomiske forhold, interesser, samt eventuelle bindinger.
– Metode og studiedesign må utformes utifra vitenskapelige kriterier og ikke styres av ønsket om å oppnå spesielle resultater. Forskeren må opplyse om hvem som har finansiert forskningen, og resultatene må gjøres tilgjengelige for andre forskere som da kan etterkontrollere studien. Dette er vanlige krav for all forskning og vitenskapelig publisering, men burde også gjelde når forskere uttaler seg i andre medier og kanaler, uttaler Hølen til Caluna.
Caluna har gjentatte ganger bedt om en uttalelse fra professor Retterstøl, uten svar.
(Denne artikkel ble først publisert desember 2018.)
Bakgrunn
- Retterstøl oppgir at han årlig mottar ca. kr 20 000,- som rådgiver for Mills.
- Samt at han i 2016 mottok kr 200 000,- fra ”Vita heart foundation”, penger som ifølge Retterstøl foreløpig står urørt på UiOs forskningskonto.
- Men støtten griper inn i den nylig omtalte ”studien” med studenter på lavkarbo gjennom tre uker.
- ”Studien” ble nylig omtalt i Dagens Næringsliv, der Retterstøl konkluderer at ”lavkarbo er farlig”. Hans binding til Mills ble ikke oppgitt.
- Fra 2015 til 2017 mottok Retterstøl også kr 222 774,- fra fem ulike medisinske selskap. (Takeda, Sanofi, Amgen, MSD og Boehringer Ingelheim.)
Les mer om saken hos Caluna
- Kostreform for bedre helse har klaget NRKs «Forbrukerinspektørene» inn for Pressens faglige utvalg.
- Indremedisiner Erik Hexeberg: – Skremselspropaganda om lavkarbo. Og verdiløs forskning.
- Når Dagens Næringsliv skriver om kolesterol, slipper de én fagkilde til.
- Forbrukerinspektørene hos NRK skal «avdekke juks og gi kunnskap.» Så hvorfor jukser de?
- Spesialist Hexeberg: – Ikke erstatt mettet med flerumettet fett!
