Helsehistorier av folk - til folk
Debatt

Pasta: Fetende? Slankende? Sunt eller usunt? Caluna forklarer.

– Pasta er fetende fordi det øker blodsukkeret, sier mange.
– Pasta kan hjelpe deg å bli kvitt noen ekstra kilo, sier andre, blant dem Gunhild Stordalen. Her er pastaens og blodsukkerets ABC!

Gunhild Stordalen skriver at pasta kan hjelpe deg ned i vekt. (Skjermdump fra hennes Instagramkonto.)

Når Gunhild Stordalen (39) skriver at pasta er sunt, løper mange til butikken for å kjøpe…
På sin Instagramkonto skrev hun nylig:
«…ny forskning viser at pasta ikke gjør oss fetere.
Faktisk viser en ny studie i BMJ Open at å spise dette som del av en sunn diett faktisk kan hjelpe deg å bli kvitt noen ekstra kilo ved behov, rett og slett fordi pasta har lav GI…”

Ditt blodsukker er genetisk betinget

Lav og høy GI (glykemisk indeks) sier noe om hvor mye og hvor raskt blodsukkeret stiger etter å ha spist en matvare.
Stordalen hevder at pasta tas sakte opp i blodet og gir lav blodsukkerstigning.
Så enkelt er det ikke.
Hvor raskt pasta tas opp i blodet avhenger av hvilke tarmflora du har. Din tarmflora er i hovedsak genetisk bestemt.
Hos enkelte kan både brød og sukker opptas relativt sakte i blodet. Men hos alle dem som er disponert for overvekt, eller har diabetes type 2, vil blodsukkeret stige raskt av pasta.
Hva med deg?
For presise svar kan du måle det selv. Kjøp en blodsukkermåler på apoteket, så kan du selv se hva pasta gjør med ditt blodsukker.

Disse matvarene har typisk høy GI

For mest mulig stabilt blodsukker kan du holde deg til en enkel regel: Fett gir ikke blodsukkerstigning.
Om kaloriene i maten din i hovedsak kommer fra fett, gir det stabilt blodsukker.
Mat med høy GI er den som inneholder mye karbohydrater, som :

  • hvitt brød, boller, kaker, kjeks
  • cornflakes ol.
  • kokte poteter
  • ris
  • pasta
  • frukt

Blodsukkerets ABC

  • Karbohydrater er ikke et essensielt (livsviktig) næringsstoff for mennesker, fordi kroppen selv kan lage det vi trenger.
  • Glykemisk indeks (GI) er en måte å rangere karbohydratrike matvarer på etter hvordan de påvirker blodsukkeret.
  • GI måler hvor mye blodsukkeret stiger i løpet av to timer etter inntak av 50 Kh av en gitt matvare.
  • Som referanse brukes målinger hvor man har spist 50 g glukose/druesukker. Denne verdien settes til 100.
  • Matvarene får sitt GI-tall etter hvor mye blodsukkerstigning de forårsaker sammenlignet med druesukker.
Blodsukkerstigning er også genetisk bestemt. Mål det for presise svar.
Tabell 1  Noen eksempler på glykemisk indeks fra de internasjonale tabellene publisert  2002
Matvare Glykemisk indeks
Glukose = 100 Brød = 100
Cornflakes (USA) 92 130
Cornflakes, fiberrik  (Canada) 74 105
Ris (India) 69 99
Parboiled ris (Canada) 48 68
Parboiled ris (USA) 72 103
Helmelk (Sverige) 21 30
Skummetmelk (Canada) 32 46
Eple (gjennomsnitt) 40 57
Banan (gjennomsnitt) 52 74
Erter (Australia) 22 32
Peanøtter 14 21
Makaroni (gjennomsnitt) 47 67
Spagetti (gjennomsnitt) 38 54
Gulrøtter (gjennomsnitt) 47 68
Poteter (gjennomsnitt) 50 72
Potetstappe (gjennom snitt) 74 105
Pommes frites 75 107
Coca-Cola 58 83
Appelsinjuice 50 71
Baguette (Frankrike) 95 136
Rugbrød (pumpernikkel,  Sverige) 41 58
Hvitt brød (USA) 70 100
Flerkornbrød (Australia) 43 61
Sukrose (hvitt sukker) 68 97
Fruktose 19 27
Laktose 46 66

Mer fra Caluna

Mer om blodsukker

  • Blodsukker er den del av organismens glukose som sirkulerer med blodet.
  • Konsentrasjonen ligger normalt på 4,5–5,5 mmol/l.
  • Blodsukkeret stiger etter et karbohydratmåltid til 6,7–7,2 mmol/l hos friske.
  • Under lengre faste faller nivået til 3,3-3,9 mmol/L.
  • I kroppen omdannes karbohydrater til glukose.
  • Blodglukosen tjener som en av energibærerne for organismens vev, og som råstoff for biosynteser.
  • Hjernen og de røde blodcellene må ha glukose.
  • Insulin øker musklenes og fettcellenes opptak av glukose fra blodet, øker nedbrytingen av glukose til CO2 og vann, og oppbyggingen av glykogen og fett fra glukose.
  • Insulin produseres i bukspyttkjertelen, utskillelsen er regulert av glukosenivået i blodet.
  • Glukose er hovedårsaken til at kroppen produserer insulin, som igjen stimulerer til produksjon av IGF-1 (veksthormon).
  • I unormalt store mengder er insulin og IGF-1 trolig et av de mest sykdomsfremkallende stoffene vi kan ha i kroppen.
  • Insulin og IGF-1 har vesentlig, (noen gang avgjørende), betydning ved utvikling av nesten alle livsstilssykdommer.
  • Karbohydrater bidrar til høyt blodsukker, økt insulin og IGF-1 (Insulin-like growth factor 1)
  • Høyt blodsukker svekker immunforsvaret.
  • Høye nivåer av insulin og IGF-1 øker betennelser i kroppen.
  • Høye nivåer er også kreftfremkallende (bryst, prostata, tarm).
  • Insulin er et lagringshormon, og bidrar i lagring av fett.
  • Høye insulinverdier bidrar til overvekt hos dem som er disponert.
  • Overvekt og lav insulinfølsomhet går hånd i hånd.
  • Derfor fører for mye fett på kroppen typisk til insulinresistens.
  • Insulinresistens betyr at leveren ikke reagerer som den skal når bukspyttkjertelen sender den insulin. Altså: cellene har mistet sin følsomhet for insulin.
  • Leveren skal blant annet slutte å produsere glukose og lagrer i stedet overflødig glukose. Dette skjer når blodsukkeret øker.
  • Bukspyttkjertelen måler blodsukkernivået og sier ifra til leveren når kroppen må senke egenproduksjonen av sukker fordi det er kommet mye fra mat.
  • Ved insulinresistens senker ikke leveren egenproduksjonen av glukose, og du kan få høyt blodsukker.
  • Bukspyttkjertelen svarer med å produsere enda mer insulin og kombinasjonen av høyt insulinnivå og høyt blodsukker fører til uhelse, inkludert overvekt.

Symptomer på høyt blodsukker:

  • Ekstrem tørst er et av kroppens forsvar for å fortynne blodet.
  • Ekstrem sult: kroppen prøver å få mer drivstoff. Å brenne det overskytende blodsukker og å fortynne blodets glukosenivå.
  • Overdreven vannlating er urinveienes forsøk på å rense kroppen for overflødig glukose i blodet.