– Statiner er den største skam i medisinsk vitenskap.
Da Bjørnar Brændeland begynte som overlege hos Kreditkassen, ble hans kolesterol målt til høyt. Medikamenter neste. Så bivirkningene. – Ingen bør ta statiner, sier han nå.
Høyt kolesterol er farlig, sa legen og så på meg med tårer i øynene.
– Du må kutte ut fett og egg. I høyden ett egg hver søndag.
– Og du må ta statiner (kolesterolsenkende medikament).
Like lite som Bjørnar (da 54) hadde fordypet seg i ernæringsforskning, hadde han sett den bittelille skriften om bivirkninger av statiner.
Men kroppen fortalte:
– Muskelsmerter og -svekkelse – så ille at jeg knapt kunne gå. Dårlig hukommelse.
– Jeg ble innlagt med sviktende lever og mistanke om kreft med spredning.
Helsen var dessuten skral av fettfattig kost med mye karbohydrater. Bjørnar hadde:
- Diabetes 2
- Fedme
- Metabolsk syndrom
- Lammende leddsmerter
- Høyt blodtrykk
- Høye triglyserider
- Ekstremt lav HDL
Fettangst og vegetabilsk oljeindustri hemmer befolkningen.
Hør Bjørnar Brændeland på Litteraturhuset i Oslo 9. januar:
Kolesterolsenkende medisin, til hjelp eller skade?
Sikre deg billetter kr 200,-
Inn med fett, ut med medikamenter
Bjørnar kom over boken “Frisk med lavkarbo” av lege Sofie Hexeberg. Han ble overbevist av logikken og dokumentasjonen. Han la om, og kastet de kolesterolsenkende.
Sykdom og overvekt er fortid.
Han fordypet seg i ernæringsforskning.
– Fant juks og bedrag, tall og referanser stemte jo ikke.
Hvert døgn produserer vi 3000 milligram kolesterol – kroppens viktigste antioksidant.
Cellene trenger kolesterol
– I dag forstår jeg at mitt kolesterol var høyt for å reparere betennelsene. Kolesterol beskytter mot og helbreder inflammasjon. Det finnes ikke dårlig kolesterol.
– Cellene – særlig de i hjernen – overlever ikke uten. Hjernen består av 25 prosent kolesterol. Hvert døgn produserer vi 3000 milligram kolesterol – kroppens viktigste antioksidant.
Inflammasjon gir sykdom
– Det er aldri bevist at fett gir høyt kolesterol, eller at kolesterol gir hjerte- og karsykdom.
– Det er de minste, oksiderte LDL-partiklene som danner plakk i åreveggen som kan gi hjerte- og karsykdom. Men fastlegen måler dem ikke.
– Disse partiklene dannes ved inntak av sukker eller karbohydrater som spaltes ned til sukker. Partiklene oksiderer lett, og gir betennelsestilstander i åreveggen.
– Det samme gjelder vegetabilske flerumettede oljer, de oksiderer og danner frie radikaler som igjen forårsaker inflammasjoner.
Les: Kirke og margarinindustri bidro til sverting av kjøtt og mettet fett.
Ingen bør ta statiner
Bjørnars lege likte dårlig at han kuttet ut statiner.
– Trolig er det mange leger som ikke kjenner til alle bivirkningene. Industrien forsøker å holde dem skjult.
– Hvem bør gå på statiner?
– Ingen. Statiner reduserer risikoen for død ved hjerte- og karsykdommer med kun 1,1 prosent.
– Men gir alvorlige bivirkninger hos 30 prosent, minst. I tillegg til muskelsmerter, -svekkelse og hukommelsesproblemer, øker kreftrisikoen med fire prosent.
– Statiner hindrer ikke bare produksjonen av kolesterol i leveren, men også produksjonen av Q10. Dette molekylet er avgjørende for cellenes energiproduksjon, statiner hemmer mitokondriene. Slike er det spesielt mange av i hjerte og hjerne.
– Statiner svekker altså hjertemuskulatur og hjerne. Og gir økt risiko for diabetes.
(Temaet er faglig omstridt, Caluna kjenner til flere leger som anbefaler kolesterolsenkende medikamenter til dem med FH, familiært høyt kolesterol, red. anm.)
Ny, norsk studie viser ingen økt risiko for hjerte- karsykdom ved FH, publisert i Medscape.
Legen har ikke tid til å fordype seg i forskning
– En halv million nordmenn tar kolesterolsenkende medikamenter, hvorfor har de fått så stor plass?
– Følg pengene.
– Såkalt «normalverdi» for kolesterol er stadig blitt senket, industrien tjente ikke nok. Nå ligger den rundt fem, og mange blir satt på statiner «forebyggende».
Han rister på hodet.
– Leger er prisgitt den informasjonen de får, og leger har dårlig tid. Mange av dem tar seg ikke tid til å lese annet enn resymeet av forskningen.
– Der står bivirkninger med liten skrift. Dessuten vris tallene slik at effekten ser mye bedre ut enn den virkelig er.
– Leger bør fordype seg i ernæringsforskning, ikke nøye seg med oppsummeringen.
Dårlig samvittighet
Alle de pasienter Bjørnar hadde anbefalt kornprodukter, lite fett og å senke kolesterol med medikamenter…
Med ny forståelse kom dårlig samvittighet.
– Det er fortvilet, selv om jeg handlet i beste tro.
– Verre er det med dem som vet, men holder kjeft.
– Ved Lipidklinikkene og i ledelsen i Helsedirektoratet sitter det folk som har bindinger til eller kommer fra næringsmiddelindustrien, spesielt den vegetabilske.
Caluna har tidligere skrevet om professor ved Lipidklinikken, Kjetil Retterstøl, som er betalt rådgiver for Mills, og mottar forskningsmidler fra dem.
Samtidig advarer han mot mettet fett på vegne av Helsedirektoratet. (Mills´ produkter er i hovedsak basert i umettet fett.)
(Artikkelen ble først publisert april 2019.)
Helsedirektoratet: «Umettet og flerumettet fett regnes som de sunne fettypene og finnes for eksempel i matolje.»
Slik startet transfett og flerumettede fettsyrer.
- En brukte hydrogenisering av olje til såpeproduksjon, siden til produktet «Crisco» til mat.
- Kokebøker med Crisco ble sendt ut til husmødre.
- Dette ble starten på demoniseringen av mettet fett.
- American Heart Association ble grunnlagt med midler fra Procter & Gamble for å promotere transfett og vegetabilske oljer som helsebringende.
Bjørnar: – I Norge visste helsemyndighetene om helseskader ved transfett, men holdt det skjult i mange år. Hvorfor?
Fakta om kolesterol
- Ved infeksjon øker kolesterolet for å helbrede/ beskytte.
- Det er de minste partiklene i LDL som ved inflammasjon og oksidering (harskning) kan danne plakk i åreveggen, det kan utvikles til hjerte- og karsykdom.
- Fastlegen måler ikke disse partiklene, men avansert testing gjør.
- Bjørnar Brændeland: – Engelskmennene var tidlig ute med denne kunnskapen, på 70-tallet advarte de mot sukker: «White, pure and deadly» Så kom sukkerindustriens propaganda, og studien til amerikanske Ancel Keys som knyttet hjerte- og karsykdom til mettet fett og kolesterol.
- Se hva Framingham-studien sa for tretti år siden: – At de med høyt kolesterol lever lenger.
Brændeland om statiner og bivirkninger:
Referanser
- Ny studie viser økt risiko for diabetes ved bruk av statiner.
- Mer om diabetes og statiner fra Medscape: https://www.medscape.com/viewarticle/887472
- Studie ved Dr. Anders Hovland ved Universitetet i Bergen viser ingen økt risiko for hjerte- karsykdom ved FH (familiært høyt kolesterol): “Våre resultater reiser nye spørsmål om LDL-kolesterolets rolle i hjerte- og karsykdom.»
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6024517/
- Time to improve statin prescription guidelines in low-risk patients?https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28429651
Mer fra Caluna
Likevel ikke bevis for at kjøtt gir risiko for kreft.
Når Helsedirektoratet advarer mot mettet fett, er Mills med.
Indremedisiner Hexeberg: Skremsel om lavkarbo, og verdiløs forskning.
Når Dagens Næringsliv skriver om kolesterol, slipper de én fagkilde til. Han er betalt av Mills.
Spesialist: – Ikke erstatt mettet med umettet fett!
Liten historie, store følger
Ancel Keys signerte advarselen om høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom som følge av mettet fett.
Da president Eisenhower døde i 1969, hadde Keys lenge vært overbevist om at mettet fett var årsaken. At Eisenhower røykte 60 om dagen, ble oversett.
Keys hadde i 1953 offentliggjort en studie av seks land som han hevdet dokumenterte hans ord.
At han hadde samlet data fra 22 land, hvorav 16 delvis viste det motsatte, holdt han skjult.
Han plukket altså ut kun tallene fra de seks land som stemte med hans overbevisning.
Keys ble kåret til «Man of the year i Times» – og fikk en plass i WHO.
Han influerte Norge og Europa, siden så vegetabilsk oljeindustri (umettet fett) sin sjanse.
