Historisk gjennombrudd i kvantefysikken
Energi direkte fra vakuum? Kontroll av gravitasjon?
“En hver partikkel i naturen; et blad, en dråpe, en krystall eller et øyeblikk av tid, er relatert
til helheten, og formidler på ærlig vis helhetens perfeksjon”. Ralph Waldo Emerson~filosof
Ja, sånn kan det sies. Helhet er nøkkelen til å forstå naturen, og nå også den nye fysikken
som forklarer de store sammenhengene i naturen, sammenhengene mellom mikro- og
makrokosmos.
Den nye fysikkmodellen
Det skjedde noe bemerkelsesverdig den 28 september i 2023. En av våre kanskje mest
visjonære kvantefysikere, sveitseren Nassim Haramein og hans forskerteam i Geneve,
lanserte en banebrytende vitenskapelig artikkel kalt “The Origin of Mass and the Nature of
Gravity” – om materiens opprinnelse og gravitasjonens natur.
I artikkelen på 52 sider med fysikkligninger og utredninger hevder de å funnet opphavet til
masse, energi og gravitasjon, og samtidig funnet ligninger som på en elegant måte forener
kvantefysikken med relativitetsteoriene, altså grunnlaget for astrofysikken, noe ingen
tidligere har lykkes med. Implikasjonene er både vitenskapelig og åndelig dyptgripende. La
oss se nærmere på hva dette kan bety for vår forståelse av verden.
Kvantefysikkens fødsel
Men først litt om fysikken generelt. Mellom 1850 og 1950 ble det meste av vår fysikk
utviklet. Ved inngangen til det 20 århundre var en rekke skarpe hoder som Max Planck,
Niels Bohr, Werner Heisenberg, Erwin Schrödinger og Albert Einstein, m. flere, med på å
utvikle kvanteteoriene som skulle definere det aller minste av det minste, – de subatomære
partiklene. Samtidig lanserte Albert Einstein sin banebrytende ligning E=MC2 og
relativitetsteoriene.
Fysikerne fastslo at det finnes fire typer krefter i universet; den elektromagnetiske kraften,
som er den kraftigste, gravitasjonskraften som er betydelig svakere, men som holder
stjerner og planeter i bane og oss på jorden, den sterke kjernekraften som holder positive
ladde protoner samlet i atomkjernen og den svake kjernekraften som er ansvarlig for
stråling fra atomet. I tillegg hevdet fysikeren James Maxwell på slutten av attenhundretallet
at verdensrommet, – tomrommet som er mellom alle stjerner og planeter, slettes ikke bare
var tomt vakuum, men fylt med det han kalte “Ether», eller det elektromagnetiske feltet. Alt
dette har siden vært sentralt i fysikken.
Problemet med fysikken har likevel vært at lovmessighetene som kontrollerte kreftene på
kosmisk nivå ikke var forenelige med lovmessighetene på kvantenivå og omvendt. På
tross av at atomer er byggestenene i det fysiske universet, passet ikke ligningene for
mikro- og makronivå sammen. Albert Einstein slet med dette de siste tiårene av sitt liv uten
resultat, likeledes fysikeren Steven Hawking. De klarte ikke å skape teorier eller modeller
som kunne forene alle kreftene, en forenet fysikk. Derfor var “The True Nature of Reality” –
naturens grunnleggende virkelighetskonsept fremdeles et mysterium.
Den autodidakte fysikeren
Så dukker en autodidakt fysiker opp like etter årtusenskiftet, som ikke har studert fysikk på
universitetet, men tatt det til seg på egen hånd. Etter 30 år med egne fysikkstudier klarer
Nassim Haramein (født 1962) å beregne protonets radius til å være 4 % mindre enn i den
regjerende Standardmodellen, altså en betydelig større nøyaktighet. Dette skjer i 2012.
Resultatet bekreftes senere av eksperimenter ved partikkelakseleratoren i Sveits. Dette
vekker en viss oppsikt, men også en smule forargelse i etablerte fysikk miljøer. Man gjør
ikke sånt uten å ha en universitetsgrad! Men det gir ham anerkjennelse og et voksende
antall følgere og fans verden over.
På dette tidspunktet har Haramein allerede etablert et forskningsenter i USA, først på
Hawaii og senere i California, med en liten stab fysikere, hvorfra hans nye fysikkforståelse
spres gjennom sosiale medier og et online undervisningsprogram; Resonancescience.org
(det er verdt en titt). Her hevder han at dagens kvantefysikk tar utgangspunkt i en
grunnleggende misforståelse og at man må tenke helt nytt. Dette møter selvsagt motstand
og tilløp til latterliggjøring i mange fysikkmiljøer.
Etter 25 år i USA flyttes hovedkvarteret i 2022 til Geneve – hans fødeby, og det bygges et
stort forskningslaboratorium rett over grensen i Frankrike. Hans uttalte mål er å knekke
koden med gravitasjon, noe han mener de skal klare innen 10 år. Det vil i så fall totalt
forandre måten vi produserer energi på, og vi kan pakke sammen alle vindmøller,
oljeplattformer, vannkraftverk og alle andre tungvinte måter å hente ut energi på, sier han.
Dette vil også åpne muligheter for lange romreiser, ved at man slipper å ha med
rakettdrivstoff, og i stedet hente energien rett ut fra vakuum. Han døper om virksomheten
til ISF – International Space Federation, – menneskehetens første
romforskningsorganisasjon basert på utvikling av gravitasjonskontroll som fremdrift og
kvantevakuumenergi som kraftkilde.
Vel, kanskje fordi han ikke er alene, men omgitt av anerkjente fysikere som franske Oliver
Alirol og Cyprien Guermonprez og et titals andre forskere, så har denne gruppen nå fått
voksende anerkjennelse og har begynt å ryste hele fagfeltet ned i grunnvollene. Det mest
interessante i første omgang er den nye måten å se opphavet til energi og materie på.
Konvensjonell fysikk har strevd med dette lenge, med ulike teorier, som bl.a. strengteorien,
uten å få fullt gjennomslag.
Nassim Haramein
Kvantefysikkens paradokser
Et av de store paradoksene i dagens fysikk har vært at i Einsteins ligning E=MC2 som sier
at det er et avhengighetsforhold mellom energi, masse og lyshastighet, så er ingen av
faktorene ordentlig definert. Vi vet faktisk ikke hva energi egentlig er, bare hva den gjør og
hvordan den kan transformeres. Vi vet ikke hvordan materie oppstår, bare at det skjer. Vi
vet ikke hvorfor lyshastigheten er som den er, bare at det er hastigheten lyset farer
gjennom rommet med; 299.792 km/s eller syv ganger rundt jorda på ett sekund. Så noe
som vi ikke vet hva er, er lik multiplikatet av to andre ting vi ikke vet hva er. Og dette
danner grunnlaget for dagens fysikkforståelse, noe våre fysikere dessverre er nødt til å
nikke anerkjennende til.
I Harameins nye artikkel forklares dette på en måte ingen har gjort før. Jeg skal prøve å
gjengi et sammendrag:
Opphavet til materien
Det minste teoretiske nivå i den fysiske verden kalles Planck-nivå, hvor en Planck-lengde
er 1,6 opphøyd i minus 33, cm., altså 1,6 med 33 nuller foran. Denne enheten relaterer
seg til lengden på et lysfoton. Fysikken sier at lyset består av “lyspartikler», og den minste
enheten i lyset er fotoner, som igjen er små “pakker” av elektromagnetisk oscillasjon. På
dette Planck-nivået er rommet fylt med kvantefluktasjoner, dvs. ørsmå elektromagnetiske
energivirvler som oscillerer eller spinner med lysets hastighet. Dette spinnet skaper til det
Planck kalte null-punkts energi, en energi som er tilstede overalt, også i vakuum. Men fordi
spinnet inneholder både positive og negative ladninger, nuller det seg ut så lenge det ikke
er organisert i strukturer. Derfor kan vi ikke se eller føle det, men fysikken har vist oss at
det er der.
Selv ved det absolutte temperaturnullpunkt, 0 grader Kelvin (- 273 gr. Celcius) er disse
fluktuasjonene høyst aktive. Tidligere mente fysikken at alt var “dødt” på dette nivået, men
senere oppdagelser har vist at det er nær en uendelighet av energi til stede her i
størrelsesorden 10 opphøyet i 93 Joule pr. kubikkmeter. Det betyr at et rom på størrelse
med en sukkerbit inneholder nok energi til å dekke hele jordas energiforbruk i flere tusen
år! Dette er i dag anerkjent i fysikken. Og tiden det tar for en Planck-enhet å gjøre en full
rotasjon, et fullt spin, kalles Plank-tid, som er som er 10 opphøyd i minus 44 sekund. Dette
kalles også universets klokkefrekvens, for å bruke et data utrykk. Universet oppdaterer seg
selv hele tiden i denne hastigheten.
Det Harameins team oppdaget var at dette energispinnet er skapt fra et grunnleggende
energiplasma, som er den bakenforliggende kraften i alt, og at dets minste bestanddel kan
defineres i en matematisk ligning. Konsekvensene av spinnet er at det kan skape materie,
energi, ladning og krefter. Ved å definere denne minste enheten kalt Planck-plasma
enheten – den aller minste “pixel”, som utrykker denne kraften i romtid, er det mulig å
begynne å regne på den og samtidig forene de fire kjente kreftene i fysikken. Dette er
virkelig banebrytende!
Men, dette energiplasmaet, som også mange kaller den kosmiske ur-kraften, hvor kommer
den fra? Det er fremdeles en gåte. Mange ulike visdomstradisjoner har egne navn på
denne kraften, som Chi, Prana, Aura, Nyama osv, eller Ether som Maxwell kalte den.
Noen kaller den også bare livskraften, eller Gud eller den altomfattende bevisstheten. Vi
har alltid fornemmet at den er der, og nå har også denne nye vitenskapen slått fast at den
virkelig er der.
Haramein mener å kunne bevise at disse kvantefluktasjonene er hva som gir opphav til
krumningen av romtid rundt objekter, som igjen er årsaken til gravitasjon. Altså en
utdypning av Einsteins generelle relativitetsteori.
Han hevder videre at dette spinnet også er hva som gir opphav til sorte hull, noe som er
motsatt av den rådende forståelsen. Med våre nye romteleskop ser vi sorte hull i senter av
galakser og der stjerner dannes. Astrofysikerne har ment sorte hull kan være et resultat av
spinnet vi ser i galaksen, tilsvarende hullet i senter av en hurricane, og hvor
gravitasjonskreftene i det sorte hullet er så kraftige at lyset ikke slipper ut. Derfor er det
sort. Men de svarer ikke på hvor galaksespinnet kommer fra.
Harameins teori sier at det er spinnkreftene i Planck-plasmaet som gir opphav til sorte hull
og følgelig til spinnet i galaksene, altså motsatt av rådende teori. Dette forklarer også
hvorfor ideen om mørk energi og mørk materie er feil, sier han. Ingen har noensinne
kunnet observere eller påvise mørk energi eller mørk materie. Det er bare begreper
astrofysikken har kommet opp med for å kunne forklare kreftene i galaksene og
universitets påståtte akselererende utvidelse. Man trengte disse begrepene for å få
ligningene til å gå opp. Nå ser vi at det er kvantefluktasjonene i plasmaenergien som
skaper disse effektene, sier Haramein.
Han hevder videre at sorte hull også er helt sentrale på mikronivå. Hvert proton er et sort
hull, og gjennom dette forløses energi fra Plancknivå, for deretter å skape
elektromagnetiske bindinger som gir opphav til materien. Sorte hull er i tillegg et skalerbart
fenomen, en serie sorte hull helt fra de subatomære til det kosmiske. Universet er i
prinsippet innsiden av et sort hull, sier denne nye teorien.
Det betyr også at den grunnleggende geometriske strukturen i universet er en uendelig
repeterende fraktal, som naturlig genererer harmonisk skalering av oscillerende systemer,
og som organiserer materie og energi i atomer, molekyler, grunnstoffer, planeter, stjerner
og galakser. Det samme prinsippet organiserer celler i alt biologisk liv.
Wow! Og for å gjøre det enda mer komplisert, så har dette også et holografisk aspekt, ved
at alt er grenseløst sammenvevd med alt annet. Hvert proton inneholder en fullstendig
representasjon av kosmos i sin helhet. Denne fraktal-holografiske modellen avslører
viktige symbiotiske forhold mellom atomet og det større universet det befinner seg i, og
den tegner et bilde av rom-tidsmanifolden, vår egen virkelighet, som en grenseløst
sammenkoblet holografisk projeksjon med opprinnelse i en kosmisk singularitet.
Ideen kan virke abstrakt i begynnelsen, men de grunnleggende prinsippene er logisk
intuitive og begripelige, og de representerer en essensiell nøkkel for å forstå vår egen
eksistens og iboende fellesskap med naturen.
Lenge har vi forsøkt å forstå naturkreftene som en harmonisk helhet, og med denne
nye forståelsen kan vi kanskje se et første glimt av denne foreningen. Som tidligere nevnt
er implikasjonene både vitenskapelig og åndelig dyptgripende.
Implikasjoner
I stedet for å dele fysikken opp i enkelte sektorer eller elementer, som har vært vår måte å
utforske naturen på, det vi kaller reduksjonistisk vitenskap, så gjør denne modellen det
motsatte. Den forener alle kreftene og konstantene i en ny felles forståelse, noe som er
mulig først når man har definert den fundamentale enheten, den minste pixel. Tidligere har
vi bare kunnet måle disse enhetene, nå har vi gått bak målefasaden, for å si det sånn.
“Vi har avdekket romtidens struktur” sier Haramein, “- og nå kan vi begynne å bygge ny
teknologi på en helt annen måte fordi vi forstår fundamentet i virkelighetens natur”.
Ved å knekke kodene til opprinnelsen av materie og gravitasjon, – og alle de andre
naturkreftene og konstantene, står vi plutselig på terskelen til vår sivilisasjons kanskje
mest sensasjonelle paradigmeskifte. Mulighetene for en helt ny, rimelig og utømmelig
tilgang på energi innebærer store implikasjoner for miljøet, men også for strukturer innen
transport, matproduksjon, teknologi, industri, finans, geopolitikk, religion, osv. Kampen om
ressurser, en av årsakene til vår mange kriger, vil kunne endres dramatisk. Tilgang til mat,
rent vann og oppvarming blir selvfølgelig for alle jordens beboere. Og mulighetene for
lange romreiser åpnes for alvor.
Dette åpner også vinduet til en helt ny verden i vår måte å forstå virkeligheten og oss selv
på, og vår plass i verden. Her er en vitenskapelig forklaring på hvorfor og hvordan alt er
del av samme helhet, som bølgen er en del av havet. Som individualiserte deler av samme
enhet er vi alle unike, og hver på vår måte genererer vi erfaringer – “data”, som igjen bidrar
til videre utvikling av helheten. Måten vi tenker og handler på betyr virkelig noe, ved at det
inngår i en feedback-loop som hele tiden oppdaterer seg selv, og dermed preger utviklingen av verden og helheten. Dette gir også livet en dypere mening og gjør alle medansvarlige for hvilken retning verden skal ta! Vi er alle medskapere!
Dette er også helt i tråd med gamle visdomstradisjoner som indiske Vedanta, og med
dagens spirituelle forståelsesmodeller. Fenomenet bevissthet, det såkalte “Hard problem
in Science”, kan nå forståes som det fundamentale, som opphavet, urkraften, alt som er.
Vi er ikke bare AV bevissthet, – vi ER bevissthet. Vi er ikke bare kropper med en sjel, vi er
åndelige vesner som bruker den fysisk kroppen med alle dens sanser og emosjoner for å
erfare den fysiske verden, hver på vår unike måte, sier denne modellen.
Gjennom meditasjon, visualisering og kontemplasjon kan vi bruke denne forståelsen som
et slags metafysisk verktøy for å utvide vår egen bevissthet utover dens rammer inn i en
større og dypere forbindelse mellom hverandre og vår verden som helhet. Bare det faktum
at selve “rommet”, eller skal vi si “livet”, – utforsker sitt uendelige potensiale gjennom oss,
gir en opplevelse av verdighet og stolthet. Samtidig kan det gi trygghet og tro til å overgi
seg til livet i all sin skjønnhet, som på tross av sin dualitet med iboende frykt og lidelse, er
ubetinget kjærlighet.
Vel, mye kan sies om dette, men det viktigste med Haramein-teamets “Unified Physics”, –
en forening av fysikken og en avkledning av virkelighetens natur, kan være begynnelsen
på noe vi mennesker har lengtet etter i uminnelige tider, – svaret på hvem vi er, hva vi er
en del av og hva som er meningen. Dette kan skape en ny kulturell æra med en helt
annen respekt og omsorg for alt rundt oss av mennesker, dyr og planteliv. Kan en slik
forståelse gjøre at vi kan tørre å glede oss til fortsettelsen?
Link til Harameins artikkel
Link til International Space Federation
Om forfatteren
Terje Toftenes, født 1950, er en norsk filmskaper, forfatter og podcaster med bakgrunn fra NRK og den private mediebransjen. I over 40 år har han produsert informasjonsfilmer for næringsliv og organisasjoner, om det meste av hva som rører seg i samfunnslivet. Et 25 år langt samarbeid med Det Norske Veritas brakte ham jorden rundt og dypt inn i ulike teknologier. Fra 2006 har han også drevet dokumentarfilmselskapet New Paradigm Films sammen med sin kone Ragnhild. Det har resultert i flere prisvinnende filmer om temaer som kornsirkler, UFO-fenomener, bevissthetsforskning og helse i et energetisk perspektiv. I 2019 lanserte han filmen “Fri fra kreft” og senere boken med samme navn, om sin egen reise i kreftuniverset, – fra uhelbredelig kreftdiagnose til full tilfriskning ved hjelp av komplementær medisin. Han har lenge vært opptatt av alternativ tenkning og var en av grunnleggerne av “Humanitys Team” i Norge i 2003, som en forgrening av Neal Donald Walsh sitt globale spirituelle initiativ. Nye paradigmer innen spiritualitet og vitenskap er i dag hovedtemaer i hans podcast “Paradigmepodden”.
