[vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Propagandaen om kjøtt er blitt gjentatt så ofte at mange tror den er sann. Mediene skriver heller om noe «farlig» enn noe godt.
Ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski setter ikke biffen i halsen av den grunn.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]»Kjøtt har begynt å stinke», skrev Aftenposten forleden. Igjen blir kjøtt knyttet til kreft.
– Problemene med oppslagene er mange, mener Dag.
Oops! Vi iler til med en korreksjon. Som han stadig gjentar: Han mener ikke.
Derimot uttaler han seg etter vitenskap og logikk.
Men altså, problemer i fleng med formidlingen om kjøtt:
Forskningen. Logikken. Pengene. Journalistikken. Konsensus. Prestisje. Habilitet.
Påstanden om at kjøtt gir økt risiko for kreft, bygger på epidemiologiske studier, særlig fra USA.
– Altså irrelevant for norske forhold, sier Dag.
Forskningen som er blitt til en sannhet, er utført ved at en større gruppe har fylt ut spørreskjemaer før de er undersøkt med en rekke parametere. Slike studier kan vare i mange år og koster ofte så mye at det er økonomisk umulig for andre å etterprøve dem.
– Slutninger om årsakssammenhenger fra slike befolkningsstudier bryter med forskningens første bud, påpeker Dag og referer til Austin Bradford Hill fra 1967.
Hill lister opp ni kriterier som må oppfylles for å slutte sammenhenger.
Sammentreff og årsak
At fenomener inntreffer samtidig, sier som regel intet om årsakssammenheng.
– Epidemiologiske studier kan gi statistisk signifikant sammenhenger fordi tallene er så store.
– Men de har liten klinisk interesse!
– For å si noe sikkert om mulig kreftfare ved inntak av en gitt matvare, må ulike grupper innta forskjellige mengder kjøtt, og alle andre matvarer i dietten holdt konstant, over mange år.
– Dette har aldri vært gjort.
– For å si noe om helsevirkningene av norsk kjøtt, trenger vi studier utført i Norge.
– Kontrollerte studier på mulige sammenhenger mellom helsemål og kjøttinntak i Norge finnes ikke.
– Hvorfor får resultater fra utenlandsk, epidemiologisk forskning så stor oppmerksomhet?
– Fordi noen tjener penger på å drive slik forskning. Det er et sammensurium av interesser.
Ikke tjukke av kjøtt
– Vi blir heller ikke overvektige av kjøtt, sier Dag.
– Det er vist i tusenvis i studier, men ingen som viser at kjøtt bidrar til fedme.
– I hovedsak er det raffinerte karbohydrater fra sukker og melvarer som gir overvekt og sykdom ved å føre til insulinresistens.
– Ukvalifiserte påstander om negative helsevirkninger av kjøtt nevner ikke at våre forgjengeres store hjerne utviklet seg i samspill med inntak av kjøtt.
– Evolusjonært er vår art godt tilvendt kjøtt.
Periodisk faste
Dags kjøleskap inneholder kjøtt, fugl og fett. Men i dag åpner han det ikke før utpå ettermiddagen; han faster regelmessig.
Denne 72 år gamle kroppen bruker mest fett som energi. Den krever verken mye mat eller hyppige måltider.
– I fortidsmiljøet spiste man ikke fem-seks ganger om dagen, ei heller sukker, melprodukter eller ”lettprodukter”.
– Myndighetenes råd om å spise hyppig for å ”holde blodsukker oppe”, er ikke basert på kunnskap om hva som er best for hjernen.
– Hver gang blodsukkeret faller, fungerer hjernen dårligere. Men om man venner kroppen til mer fett og lite karbohydrat, bruker hjernen ketoner som energibærer.
– Da tenker man klart hele døgnet og kan gjerne gå 15-20 timer eller mer uten mat, sier Dag.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»14968″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]
Om forskning: – For å si noe om helsevirkningene av norsk kjøtt, trenger vi studier utført i Norge.
Om fett: – Se på en moderne gris, den ser nærmest ut som et langt rør. For 50 år siden var den rund og fin!
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Dags hjerne later til å fungere godt nok uten brød og sukker.
Hans meritter krever sitt:
- Stifter og redaktør av Helsemagasinet vitenskap og fornuft.
- Tidligere professor i ernæringsfysiologi ved Høgskolen i Harstad.
- Diverse universitetsgrader innen økonomi, ledelse, ernæring og sosiologi.
- Drevet forskning, undervisning og forfatterskap i nærmere 40 år.
- Initiativtaker og medstifter av Norsk forening for holistisk medisin (NFHM), Fritt helsevalg (FHV) og foreningen Kostreform for bedre helse.
Kjøtt gir mest næring
– Kjøtt og andre animalske produkter er svært næringsrike, langt mer enn vegetabilske matvarer, sier Dag.
Ehhh… Han mener det ikke, men viser til kjente kilder, som Matvaretabellen.
– Hvis jeg er på Kiwi og vil ha mest mulig næring for pengene, bør jeg da velge kyllingfilet?
– Mange selger kyllingfilet uten skinn, og inneholder for lite fett.
– Men fileten gir mye mer næring enn en agurk eller tomat.
Kjøtt og miljø
Visst kan moderne kjøttproduksjon være en ”miljøversting”, men dette gjelder først og fremst industriell storskaladrift.
– Norsk kjøttproduksjon er god sammenliknet med land der landbruket bruker mye antibiotika og mye mer sprøytemidler enn vi gjør, påpeker Dag.
– Likevel viser ikke epidemiologiske studier fra USA en klinisk relevant økning i kreftratene med økende kjøttinntak, sier han.
– Prisen på kraftfôr må bli høy nok til at det lønner seg å sende dyr på beite i stedet å fôre dem med soya på bås.
– Mye kunne vært løst ved at vi i Norge brukte ressursene slik. Da kunne vi også eksportert miljøvennlig kjøtt: lam/sau og storfe. Vi trenger ikke å spise mye indrefilet!
– Det er mye bedre å bruke hele dyr, også innmat.
Fett gjør mett
Høyfettkosthold blir gjerne tabloidisert som en ekstrem diett med fråtsing i fett.
At lange matpauser typisk inngår i et slikt kosthold, blir oversett.
Fett gjør mett, du trenger mindre mat.
– Jeg spiser ikke mye kjøtt, et måltid med 150-200 gram med fett holder fint til middag.
Ellers sverger han til krydder og velger ”sterk” på indisk restaurant.
Han tar dessuten C-vitaminer til hvert måltid.
– Det beskytter blant annet mot stekemutagener.
Smøret best på høsten
Smør. Han digger det.
Såpass at da Dag fylte 60, trillet vennene inn 60 kilo.
Godt han har bursdag i september, når smøret er på sitt beste fordi kyrne har beitet ute hele sommeren.
– Mitt tips er å kjøpe mengder med smør om høsten, og å fryse ned. Smør kan holde i flere år.
Dag kjøper det feteste baconet.
– Det er blitt så vanskelig å finne skikkelig fett!
– Se på en moderne gris, den ser nærmest ut som et langt rør. For 50 år siden var den rund og fin!
– Heldigvis er det mulig å drive avlsarbeid for å få tilbake til de runde, deilige grisene…
Hvilken mat ville han tatt med seg til en øde øy?
– Tørket kjøtt. Fett i mengder. 85-prosent mørk sjokolade, den gir mye antioksidanter, og selvsagt noen kilo vitamin C.
Han ler:
– Og på lang sikt…. Litt vin for hyggens skyld, ikke for god helse.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»14972″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]
Matvaner: Dag spiser frokost annenhver dag. De ettermiddagene han spiller bridge med venner, må selv denne hjernen fôres på mer enn ketoner.
Miljø: – Svaret på mer miljøvennlig produksjon i Norge er å øke prisen på kraftfôr og slik få bøndene til å sende dyra på beite i utmark.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Zoolog Petter Bøkcman: – Som alle kjøttetere, kan vi også spise planter.
Råd og fakta
- Varier mellom animalske produkter, det gir solid, variert næring.
- Kjøtt og fisk inneholder en unik mengde mineraler og vitaminer, som vitamin A, B12, K2, D3 og lange fettsyrer som DHA og EPA.
- Velg helst vilt, økologisk, og av gressfôrede dyr.
- Spis egg hver dag, særlig plomme!
- Allier deg med en bonde for å få mer av dyret.
- Homo sapiens har alltid spist animalske produkter.
- Jorden har hatt flere lange istider siste 7-800 000 år, under dem var tilgangen til karbohydrater minimal. Dette er vår genetiske arv.
- I jeger/sanker-samfunn døde nesten ingen av infeksjonssykdommer.
- 40-50 % døde den gang innen første leveår, resten levde til ca. 60 år.
- Helt siden 1820-tallet er det gjort forsøk med lavkarbo, men først siste år har vi skjønt hva insulinresistens er, og hvilken helsetrussel det utgjør.
- Mennesket har det best når 70-80 % av energien kommer fra fett.
Referanser og mer lesing
- New Aspects of Meat Quality.
- Bradford Hill: The environment and Disease: Association or Causation?
- Evolution of the Human Diet: The Known, the Unknown, and the Unknowable.
- Survival of the fattest: The key to human brain evolution.
- Helsemagasinet: Hva er menneskets naturlige kosthold?
- Iver Mysterud: Mat, mennesket og evolusjon.
- Tidsskriftet Den Norske Legeforening: Kosthold og evolusjon.
- Richard David Feinman: The World Turned Upside Down.
Mer fra Caluna
- – Spis mer grovt korn, råder myndighetene. – De bommer, sier Dag Poleszynski.
- – Statens ernæringsråd gir deg omtrent 60 teskjeer sukker hver dag.
- – Spis mer fisk, og mindre kjøtt, råder myndighetene. – Leser de ikke forskning?
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]
Kunnskap om kost for bedre vekt og helse – bli med til Kreta 18.-25. mai!
- Foredrag av Ulrika Davidsson og Thor Foseid
- Kretas vakreste vandringer med Julia, forfatter av «35 fotturer på Kreta» og Calunas redaktør.
- Yoga i soloppgang
- Fellesskap, ren mat, nye venner i den bilfrie perlen Loutro
- Ditt nivå, ditt tempo, dine ønsker
- Flybillettene er rimelige nå
- Begrensede plasser
[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»10867″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_single_image image=»14635″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row]
