Nok diagnoser nå, ikke flere stemplede ungdom.

Av Julia Schreiner Benito

– Selv med mange års forskning, finnes det ikke en eneste biologisk markør for noen av de ca 400 diagnosene vi har i dag.

Det skriver Marianne Kronkvist hos Mad in Norway, en internasjonal plattform. Plattformens mål er tilnærminger som fremmer menneskerettigheter, humanisme og fellesskap for endringer i psykisk helsevern:

På forskning.no (1) skriver de at 15 prosent av jenter og 13 prosent av gutter i løpet av ungdomstiden har hatt minst en fastlegekonsultasjon der de har fått en psykisk diagnose. Dette viser en undersøkelse av over 120 000 ungdom.

Dette er skremmende tall i lys av de dårlige resultatene det gir å bruke diagnoser.

Ifølge Folkehelserapporten 2018 (2) har andelen jenter i alderen 15-17 år som får diagnoser i barne- og ungdomspsykiatrien steget fra 5 prosent til 7 prosent per år fra 2011 til 2016.
For gutter i samme aldersgruppe holder forekomsten seg mer stabil på 4 prosent. Forskerne bak rapporten skriver selv at de ikke vet hva som ligger bak økningen i diagnostiserte psykiske lidelser hos tenåringsjenter.

De siste årene har det vært en dobling i andelen som får forskrevet antidepressiva i aldersgruppen 15-20 år, fra cirka én prosent til to prosent. Det fremgår av Folkehelseinstituttets rapport Psykisk helse i Norge (3), publisert 18. januar 2018.

Sykdoms- og diagnosefokuset fjerner håpet

Dette er skremmende tall i lys av de dårlige resultatene det gir å bruke diagnoser. Det er nå flere og flere fagfolk som stiller seg kritiske og stiller spørsmålet om diagnoser er vitenskapelig meningsløse. For selv med mange års forskning, finnes det ikke en eneste biologisk markør for noen av de ca 400 diagnosene vi har i dag.

Ikke bare er måten å se psykisk helse på feil, den medisinske modellen gir heller ikke gode behandlingsresultater ifølge Trond Aarre, avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter.

Mange unge som tar kontakt med helsesykepleier, har allerede diagnostisert seg selv. De har sterk tro på at det er noe fundamentalt galt med dem. Og det er kanskje ikke så rart?

Med diagnosene følger det også alt for mye medisinering. En kjent bivirkning av psykofarmaka, som antidepressiva, er at man kan bli mer ustabil, og at suicidalfaren kan øke. Flere studier viser at effekten er dårlig, men resultatene skjules. Det ligger lite håp i denne utviklingen, både innen fagfeltet og for ungdom som i en tidlig fase blir satt på medisiner.

Jeg har hatt mange samtaler med mennesker som er opptatt av barn og unge sin psykiske helse. Om disse samtalene har vært med fagfolk, foreldre eller andre relevante personer, er de fleste enige i at dagens sykdomsfokus på plager og lidelser ikke gagner de unge.

Slik kan unge hjelpes bedre

Hva om de unge fikk kunnskap om det vi alle allerede har i oss: medfødt helse og resiliens? Psykisk helse er ikke det motsatte av psykiske helseplager, like lite som himmelen er det motsatte av skyene.

Det er allerede skrevet flere artikler om begrepet medfødt helse og resiliens og hvilke resultater det har gitt å se i denne retningen i stedet for å følge den medisinske modellen. Det trengs mer forskning på dette området. Men da må det få plass i dagens forskermiljø, som er mer opptatt av å forske i henhold til den medisinske modellen.

Det finnes program for ungdom som ivaretar det som bor i alle: medfødt helse. Et av disse heter iheart og står for: Innate Health Education and resilience training. Du finner mer informasjon om iheart her i Norge hos RE:TENKE. Organisasjonen RE:TENKE har hentet ungdomsprogrammet fra England og oversatt det til norsk.