[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Klokka løper, trafikken er tett, hjertet banker, hodet koker. Stress!
Stress er ødeleggelse, men også overlevelse. Lær deg å skille de to. Det gir bedre helse og vekt.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=»12978″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]
Forhøyet nivå av stresshormonet kortisol gir typisk søtsug og dårligere forbrenning.
Stress er så mangt, og kan gi ulike reaksjoner. Hormoner og fordøyelse påvirkes av stress.
Dessuten starter sykdom ofte med en variant av stress.
Men stress er også overlevelse: gjennom evolusjon har vi levd som jegere og sankere.
Under jakt må en kjempe for livet eller flykte – fight or flight. Det gir en kraftig stressreaksjon, kroppen pumper ut kortisol og adrenalin.
Begge er stresshormoner vi trenger for energi og krefter til å flykte.
Når faren er over, forsvinner stresset fra kroppen.
Rettere sagt, det gjorde det den gang vi levde som jegere og sankere…[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Mennesket evner å leve i fortid, nåtid og fremtid. Dermed kan vi sitte helt rolig i sofaen og være superstressa av tanker.
Mennesker traumatiseres, ikke dyr
Se for deg sebra-flokken på savannen: de gresser i fordragelighet. Plutselig kommer en løve styrtende, flokken løper for livet. Men én stakkar blir løvemat.
Sekunder senere gresser atter flokken ubekymret. Dyrene har bevitnet et drama, men ingen av dem får posttraumatisk stress-syndrom.
Noe skjedde med oss mennesker i takt med at vår hjerne og intelligens vokste.
Forhøyet nivå av stresshormonet kortisol kan hemme forbrenningen og svekke immunforsvaret.
Stress blir sittende
Vi slipper ikke stresset når faren er over, slik ville dyr gjør.
Vi gjenopplever hendelser, det kan gi stress, frykt, angst og dårlig søvn.
Mennesket evner å leve i fortid, nåtid og fremtid. Vi kan sitte rolig i sofaen og være superstressa av tanker.
Hjernen vår skjønner ikke forskjellen på en tenkt og en faktisk handling.
Om du i tankene går gjennom alt det du skulle ha gjort, vil du føle deg sliten og bekymret.
Adrenalin og kortisol
Litt stress er ikke farlig, men kronisk stress gir konstant høyt nivå av stresshormonene adrenalin og kortisol.
De skilles ut i binyrene, ”hetten” som sitter på toppen av hver nyre.
Når adrenalin pumpes, kjenner vi nervøsitet, bankende hjerte og svette håndflater.
Kortisol sørger for tilgjengelig energi ved kamp, i det moderne liv kan det være styrken vi trenger før et foredrag.
Konstant høyt kortisol ugunstig
Kortisol-nivået skal variere gjennom døgnet: høyt om morgenen, lavere på ettermiddagen og kvelden for å sovne.
Men stadig beredskap gir ubalanse i kortisol-nivået: du kan bli lys våken når skal sove, stuptrøtt når du skal stå opp. Stress gir ubalanse.
Forhøyet kortisol-nivå hemmer dessuten immunforsvaret og produksjonen av benvev.
Utskillelsen av kalsium gjennom nyrene økes, og bindevevsdannelsen hemmes.
Kortisol har også nedbrytende effekt på skjelettmuskulaturen.
Også trening kan gi stress.
Særlig ved harde økter uten nok restitusjon vil ikke kortisolnivået normaliseres.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Kun én natt med lite søvn gjør oss mer insulinresistent.
Søvn og stress
Søvn påvirker hormonet insulin, som regulerer blodsukkeret. Vi trenger seks til åtte timer søvn, mange får ikke det.
Når vevene slutter å reagere på insulin, er du insulinresistent.
Bukspyttkjertelen vil da øke utskillelsen av insulin, men uten å bidra til å lagre sukkeret.
Insulinresistens gir diabetes type 2, overvekt, høyt kolesterol og blodtrykk.
Søvnmangel gjør oss mer insulinresistent enn vanlig.
Dessuten fører søvnmangel til forhøyet kortisolnivå. Vi får gjerne søtsug og forbrenner saktere.
Ikke minst: vi blir dårligere til å takle mentale utfordringer og infeksjoner.
Din tarmflora liker ikke stress
Har du kjent urolig mage, munntørrhet eller diaré når du gruer deg?
Fordøyelsen og appetitten påvirkes av følelser og sanser.
Nedstemthet, frykt, redsel, angst og sinne kan påvirke tarmbiotaen, som er samlingen av bakterier i tarmen.
Vonde følelser kan endre miljøet og gi flere av de dårlige bakteriene og færre av de gode.
Derav dårligere opptak av vitaminer og mineraler.
Stress forstyrrer magesyreproduksjonen, maten blir dårlig fordøyd før den går ut i tarmen.
Det kan gi halsbrann, sure oppstøt og oppblåst mage.
Ufordøyd mat blir liggende i magesekken og gjære, som gir irritasjoner i tynn-og tykktarm.
Dette går utover tømming av tarmen og opptak av næringsstoffer.
Diaré og forstoppelse er skremmende vanlig, men ikke normalt.
Stress og symptomer
Forhøyet kortisolnivå og ubalanser kan gi ulike reaksjoner:
- Intoleranser mot ulike matvarer. Vil som regel forsvinne med stresset.
- Svekket immunforsvar, risiko for infeksjoner.
- Kviser, eksem og strekkmerker.
- Ukonsentrert, trett, sliten og deprimert.
- Lettere å gå opp i vekt, særlig rundt magen.
- Hårtap fordi kroppen tappes for vitaminer og mineraler.
- Kreft, hjerte/kar-sykdommer, autoimmune og revmatiske lidelser.
- Stress kan sette seg i lungene og gi astma og pustevansker.
Jeg tror vi slutter å være glade i oss selv og livet når dagen er fylt av stress. Vi nyter ikke de små øyeblikk som gir livet mening. Vi blir mindre hyggelig å være sammen med fordi vi mangler energi. Vi isolerer oss mer.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Slik reduserer du stress
- Noen ganger må store endringer til, som å bytte jobb, eller gå ut av et dårlig forhold.
- Andre ganger trengs små endringer:
- Nok søvn er viktigst. Slå av tv, pc og mobiltelefon en god stund før du legger deg, la mobilen ligge igjen utenfor soverommet.
- Hold soverommet svalt og mørkt. Ikke drikk stimulerende drikker som kaffe og te på kvelden.
- Sett av litt tid til deg selv. Lær deg å meditere, gå en tur, les en bok, hør på musikk.
- Vær i nuet! Gjør hyggelige ting med venner og familie.
- Lær deg å si nei.
- Utsett middagen dersom dagen er full av aktiviteter etter skole og jobb. Spis heller ”kveldsmaten” til middag.
- Lag en ”to do” liste. Da er det lettere å huske det du MÅ gjøre. Lag en avtale med deg selv og sett det i kalenderen.
- Finn ro under måltidene. Tygg maten godt, spis variert.
- Ta ett skritt om gangen, ikke sett deg for høye mål.
- Omgi deg med positive mennesker.
- Finn minst én ting hver dag å være takknemlig for. Bli mer bevisst. Tenk på pusten din.
- Registrer hva du tenker på. Ikke minst hva du tenker om deg selv.
- Vær i nuet!
Kilder:
https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/hormonbalansen-kristian-l%C3%B8v%C3%A5s-9788272015700
http://www.digidexo.com/olDz371v.html
Hvor mye er nok søvn?
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]
Ro, kunnskap og fellesskap med Caluna på Kreta! Bli med oss i mai!
I den bilfrie perlen Loutro lærer du om kost for helse, det blir yoga i morgensol, de vakreste vandringer, nydelig mat, nye venner…
Les mer, meld deg på, nå er flybillettene rimelige.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»8045″ img_size=»large» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Mer fra Caluna
- Stress endte i stoffskiftesykdom hos Inger. Det har hun skrevet bok om.
- Stress kan gi dårlig fordøyelse.
- Hun var nybakt mamma da teppet gikk ned. – Dette overlever du ikke, sa legene.
- – Les deg opp på stoffskiftesykdom, fastlege, så får du enklere dager på jobben.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
