Når livsstil skader mennesker, dyr og klode

Livsstil som dreper: Globalt er det flere som overspiser enn dem som sulter. Fedme er den mest utbredte næringsforstyrrelsen i den vestlige verden.
Minst sytti prosent av legebesøkene i Norge er relatert til livsstil.

Av Hågen Haugrønningen, konsulent og foredragsholder

Livsstil: For å forstå helse må vi se på hvor maten vår kommer fra, hvordan vi driver jordbruk, hvordan vi lever og spiser.
Når mat blir industri går det utover næringsinnholdet. Ett eksempel: Norsk jordbruk preges av monokulturer som korn og potet. Som må gjødsles og sprøytes stadig hardere for å gi brukbar avling.

Fra jord til bord

Tenk hvor mange måltider bare Oslos 666 757 mennesker spiser hver dag. Om hver av dem spiser tre ganger om dagen utgjør det over to millioner måltider daglig – bare i hovedstaden!
Mat som er dyrket og produsert, plukket, høstet og slaktet, transportert, pakket, transportert igjen, stilt ut i butikken, kjøpt, transportert enda en gang og plassert i kjøleskap. Før maten igjen vaskes, tilberedes, serveres og spises av deg og meg.

Industriens kostnad

Disse millioner av måltider krever effektivitet. Prisen er en skjult kostnad i form av livsstilproblemer. Moderne mat og livsstil er også en oppskrift på destruksjon:

  • overvekt
  • fedme
  • livsstilssykdommer
  • ifølge FNs miljøprogram kan verdens matproduksjon bli redusert med 25 % innen 2050 pga negative miljøpåvirkninger som
  • forurenset vann
  • avskoging
  • utarming av jordsmonn og jorderosjon
  • tap av biologisk mangfold
  • uhåndterlige mengder avfall og søppel

Myndighetene gjør lite for å gi oss bærekraftig og helsebringende mat. Matsystemet reflekterer verdier: Billigst mulig mat på bekostning av menneskers og klodens helse.

Småbruk og direkte salg

Vi kan tenke nytt i landbruket:
Istedenfor å gjøre det tyngre for småbruk og nisjeprodusenter, bør de få bedre mulighet for direkte salg gjennom lokale slakterier og utsalg.
Bøndene bør anerkjennes med bedre rammeavtaler. Vi bør tilrettelegge mer for bruk av både innmark og utmark.
Hvor ender vi ellers?

Stygge tall

Svarene finnes i livsstil.
Mer grønnsaker, mindre karbohydrater. Slik reduserer du risikoen for kreft.

Tenke nytt om livsstil

Endringen må skje på alle nivå. Hos myndighetene og oss.
Vi forbrukere kan oppmuntre til mat laget bra bunnen av. I kaféer og kantiner. På skoler, arbeidsplasser, sykehjem, sykehus…

Mer ansvar

Dessuten bør matvarekjedene bli mer gjennomsiktige, etiske og ærlige.
Vi må slutte å reklamere for junk food for barn.
Vi trenger mer informasjon om hva store inntak av brus og raske karbohydrater gjør med kroppen.
Vi trenger politikerne som viser ansvar og går på tvers av partipolitikk, vi trenger at befolkningen våkner opp.
Mat er mer enn næring, det er bindeledd mellom kulturer, det er lim mellom mennesker. La oss sammen gjøre det som trengs for oss, hverandre og våre barn. Endringen starter med deg og meg!

Kjenn den gode livsstilen for kropp og sjel – bli med Caluna til Kreta 13.-20. oktober!

Mye medisiner

Kilde: Niels Chr. Geelmuydens “Pillebefinnende”.

  • Nordmenn spiser oftere og flere piller enn noen gang.
  • I Norge finnes i dag:
    868 apotek
    der du kan velge blant 15 336 legemiddelprodukter
    med 1537 ulike virkestoffer.
  • Mange legemidler inneholder altså samme virkestoff.
  • I 2016 brukte 70 prosent av den norske befolkning et eller flere reseptbelagte legemidler. De fleste brukes av kvinner.
  • Målt i døgndoser er det høyest forbruk av kolesterolsenkende, blodfortynnende og smertestillendemidler.
  • Nordmenn brukte i 2016 legemidler til en samlet verdi av 25,3 milliarder
    kroner, en økning på 7,9 prosent fra 2015.
  • Omsetningen har de siste årene økt med rundt to milliarder kroner årlig.
  • Gjennomsnittlig brukte hver av oss medisiner for 4760 kroner, tilsvarende 552 døgndoser hver, eller halvannen dose daglig.
  • Reseptbelagte legemidler utgjør nærmere 90 prosent av omsetningen.
Del artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *