[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Hvordan få ny kunnskap i et system der ingenting får prøves før det allerede er alminnelig anerkjent?
– Pasienten har rett til behandling – også når denne ikke er kjent i Norge, skriver advokat Jørgen Klaveness.
[/vc_column_text][vc_single_image image=»10505″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Advokat Jørgen Klaveness om pasientrettigheter som rettesnor for hvilken behandling leger har lov til å gi.
- Hvor går grensen mellom informasjon og kunnskap?
- Kan vi først kalle det det kunnskap når metoden er alminnelig anerkjent?
Vi har hatt flere tilfeller de siste årene av at leger som har tenkt og handlet ukonvensjonelt, har mistet eller fått innskrenket sine autorisasjoner til å tilby helsehjelp.
Kritikken mot disse legene går blant annet ut på at de har tilbudt behandling som ikke er alminnelig anerkjent i Norge.
Helsetilsynet: «Du forsvarer din bruk av de utenlandske terapianbefalingene…»
Helsetilsynet avviser utenlandske kilder
Her er et utdrag fra Helsetilsynets begrunnelse overfor lege Geir Flatabø, som mistet retten til å praktisere:
”Du fastholder i stor grad at dine utenlandske kilders anbefalinger for diagnostikk og behandlingsvalg er å foretrekke framfor det norske fagmiljøets anbefalinger og gjeldende nasjonale retningslinjer. Du forsvarer din bruk av de utenlandske terapianbefalingene ved å vise til at norsk fagmiljø og norske tilsynsmyndigheter har kunnskapsmangel på de aktuelle fagområder.” – ”Din redegjørelse signaliserer at du har en manglende vilje til å endre din yrkesutøvelse i tråd med krav i lov og forskrift.”
Les Geirs historie.
Loven om pasientrettigheter er klar
Ved vurderingen av disse sakene anbefaler jeg at man tar utgangspunkt i reglene om hvilke typer behandling pasientene har rett til å kreve.
Hvis pasienten har krav på behandlingen, følger det automatisk at legen har rett til å gi den.
Loven om pasientrettigheter setter fire kriterier.
De tre første utgjør ett vurderingstema: Mulig nytte må oppveie risiko og kostnader.
Det fjerde kriteriet handler om hvilke typer informasjon som skal veies mot hverandre: Vurderingen må være kunnskapsbasert.
Loven er helt klar på at det er nok at nytten er «mulig»
Nyttevurderingen
Loven er helt klar på at det er nok at nytten er «mulig». Det er altså ikke noe krav om sannsynlighetsovervekt. Legen behøver ikke regne det som trolig eller sikkert at nytten «vil» inntre. Det er nok at den «kan» inntre.
Annonse
Foreningen Mat & Atferd arrangerer konferansen Autisme og ernæringsterapi lørdag 16. mars. Jørgen Klaveness er en av foredragsholderne. Klikk på annonsebanner under og les mer om konferansen og meld deg på!
Risikovurderingen
Det samme gjelder – naturlig nok – vurderingen av skadevirkninger som kan oppstå. Legen skal ha samme våkne øye for mulige virkninger, enten de er uønsket eller ønsket.
I det private systemet handler det i utgangspunktet om tilbud og etterspørsel.
Kostnadsvurderingen
Denne blir forskjellig i det offentlige og private helsevesenet. I det offentlige systemet handler vurderingen om best mulig utnyttelse av knappe fellesressurser.
I det private handler det i utgangspunktet om tilbud og etterspørsel.
Det er pasientens egne ressurser det handler om, det er han eller hun som bestemmer hvor mye som skal brukes.
Her er kun ett viktig forbehold: legens plikt til å gi fullstendig og sannferdig informasjon om pris, tidsbruk og mulige ønskede og uønskede virkninger. Før legen tar imot pengene.[/vc_column_text][vc_column_text]Klaveness: – Hvor frisk kunne min sønn Gunnar vært om han hadde fått god behandling tidligere?
Geir Flatabø mistet retten til å praktisere som lege etter å ha behandlet autisme.
De sa at Tim (12) ikke kunne bli frisk fra autisme. Nå har han laget kokebok med mamma Gro.
Den canadiske professoren forfektet mineraler og vitaminer. Det måtte hun svare for i etiske komiteer.[/vc_column_text][vc_single_image image=»10506″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_single_image image=»10507″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Ressursbruk og markedsføring
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.
Helsetilsynets utgangspunkt er at informasjon bare er kunnskap når den er alminnelig anerkjent.
Dette er en god fortolkning av Janteloven…
Vurderingen må være kunnskapsbasert
Helsetilsynets utgangspunkt i autorisasjonssakene er at informasjon bare er kunnskap når den er alminnelig anerkjent.
Dette er en god fortolkning av Janteloven, men ikke av lovene om pasientrettigheter og helsepersonell. Den er også dypt bakstreversk.
Hvordan skal man få ny kunnskap inn i et system der ingenting får prøves før det allerede er alminnelig anerkjent?
Kunnskapsbasert
Det loven i virkeligheten krever, er at legen skal være kritisk med kildebruken sin, når han vurderer muligheten for at en behandling skal gjøre større nytte enn summen av kostnad og risiko.
«Kunnskapsbasert» betyr at når legen skal forsvare vurderingen sin, må han støtte seg på argumenter som holder mål fra en vitenskapelig synsvinkel.
Det må, med andre ord, være noe mer enn intuisjon og rykter som får ham til å tro at behandlingen kan være til nytte.
Nytte, risiko, kostnad
Hvor sterk trenger denne støtten være?
Tenker man rasjonelt, og setter pasientens behov først, beror det på tre forhold: Nytte, risiko, og kostnad. Hvis nytten er stor – for eksempel hvis passivitet fra legens side vil føre til død eller uopprettelig skade – bør det være lettere for legen å bli tilgitt for å gjøre noe med usikker virkningsgrad.
Hvis risikoen for skadevirkninger er minimal og kostnaden er bagatellmessig, bør resultatet bli det samme.
Det er ufattelig enkelt å rettferdiggjøre noe som alle andre allerede går rundt og tror på.
Sosial fordømmelse
Tenker man sosialt, og setter legens behov først, så kan man derimot tenke som Helsetilsynet gjør.
Det er ufattelig enkelt å rettferdiggjøre noe som alle andre allerede går rundt og tror på. Kunnskap er makt, sier vi, men hvis det er sosial fordømmelse vi prøver å unngå, så gjør tro akkurat samme nytten.
Legene må få lov til å ta lovens kriterier på alvor, og de må få lov til å søke kunnskap der kunnskap er å finne.
Pasienten først
Jeg hører til dem som mener at legene må ha lov til å tenke rasjonelt, og sette pasienten først.
Det betyr at en lege som kan forsvare behandlingen sin med argumenter som holder vitenskapelig mål, må få lov å gjøre det.
Legene må få lov til å ta lovens kriterier på alvor, og de må få lov til å søke kunnskap der kunnskap er å finne.
Dette betyr at de de også må få lov til å støtte seg på utenlandske studier, laboratorieforsøk, bøker, og tidsskrifter, uhindret av Helsetilsynets vrangforestillinger om at kunnskap bare får lov til å telle når den er alminnelig anerkjent her i Norge.
Mer fra Caluna
Retningslinjer er bra og nødvendig, men når pasienter ikke blir bedre bør det være mulig å bruke videre kunnskap og erfaring. (Lise)
– Jeg orker nesten ikke å lese vedtaket fra Helsetilsynet, sier hun.
– Men har forholdt meg til det ved å gå i meg selv og tenke gjennom hva jeg kunne ha gjort bedre. Utdrag av Helsetilsynets begrunnelse:
«Vårt inntrykk er at du fremdeles mener at denne type behandling er riktig for enkelte pasientgrupper, og at du har stor tro på de utenlandske artiklene og studiene du har vist til. Videre arbeider du i et miljø der pasienter etterspør denne typen eksperimentell behandling. På denne bakgrunn anser vi det ikke tilstrekkelig å gi deg en advarsel.” —
”Du gir betydelig vitamintilskudd til pasientene uten at det er dokumentert vitaminmangel. Endelig gir du flere typer kosttilskudd som ikke følger norske behandlingstradisjoner og hvor det er ukjent/udokumentert om helsegevinsten forsvarer pasientens utgifter til preparatene.”
Se video-samtalen mellom Jørgen Klaveness og Geir Flatabø:
[/vc_column_text][vc_raw_html]JTNDaWZyYW1lJTIwc3JjJTNEJTIyaHR0cHMlM0ElMkYlMkZ3d3cuZmFjZWJvb2suY29tJTJGcGx1Z2lucyUyRnZpZGVvLnBocCUzRmhyZWYlM0RodHRwcyUyNTNBJTI1MkYlMjUyRnd3dy5mYWNlYm9vay5jb20lMjUyRmNhbHVuYW5vcmdlJTI1MkZ2aWRlb3MlMjUyRjE5ODUyOTU1MzE3MTU0MTYlMjUyRiUyNnNob3dfdGV4dCUzRDAlMjZ3aWR0aCUzRDU2MCUyMiUyMHdpZHRoJTNEJTIyNTYwJTIyJTIwaGVpZ2h0JTNEJTIyMzE1JTIyJTIwc3R5bGUlM0QlMjJib3JkZXIlM0Fub25lJTNCb3ZlcmZsb3clM0FoaWRkZW4lMjIlMjBzY3JvbGxpbmclM0QlMjJubyUyMiUyMGZyYW1lYm9yZGVyJTNEJTIyMCUyMiUyMGFsbG93VHJhbnNwYXJlbmN5JTNEJTIydHJ1ZSUyMiUyMGFsbG93RnVsbFNjcmVlbiUzRCUyMnRydWUlMjIlM0UlM0MlMkZpZnJhbWUlM0U=[/vc_raw_html][/vc_column][/vc_row]