[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Caluna stilte Helsetilsynets kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm seks spørsmål om Geir Flatabø-saken. Legen som mistet retten til å praktisere etter å ha hjulpet autisme-pasienter. Se det rare svaret vi fikk!
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Mange har lest og delt artikkelen om legen som ble vingeklippet fordi han ikke fulgte “nasjonale retningslinjer.”
En skulle tro at når tilsynet går til et så drastisk skritt som å frata Geir retten til å praktisere, så skyldes det klager fra pasientene hans?
Tvert i mot: Caluna har de siste dager fått et skred av henvendelser fra pasienter som savner legen sin.
Faktisk var ikke Helsetilsynet interessert i å høre en eneste pasienthistorie.
Journalføring er neppe Geirs sterkeste side:
– De fant en masse som ikke var etter retningslinjene. Jeg kunne sikkert skrevet mer i journalene, alt jeg gjør er ikke perfekt.
– Men myndighetene bryr seg kun om regler for journalføring og min oppførsel. Ikke ett ord om pasientenes rettigheter og synspunkter. Etter min mening er det lovstridig, sier Geir.
Caluna stilte seks spørsmål
Caluna ba Helsetilsynets kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm om svar og kommentar til disse seks spørsmål:
1. Lege Geir Flatabø:
– Jeg bruker ikke de rådende metoder, de som samsvarer med retningslinjer fra tiår tilbake. Kunnskapsnivået ligger langt foran offisiell konsensus.
Kommentar?
2. Kommentar til konklusjonene fra ekspertutvalget etter at Helsedirektoratet i 2006 bestilte en rapport. Lege Geir Flatabø, tre internasjonale eksperter og andre var bidragsytere. Oppdraget lød:
”Beskrive aktuelle biokjemiske ubalanser og biomedisinsk behandling for barn med autisme.”
Ifølge Helsedirektoratet var ikke rapportens kildemateriale godt nok, de avviste derfor rapporten.
En av konklusjonene i rapporten lyder:
“Kunnskapsoppsummeringen trekker frem noen viktige immunologiske og metabolske faktorer og beskriver noen miljøfaktorer som kan være av viktighet for diagnosen. Blant disse miljøfaktorene inkluderes også dietære faktorer som gluten, kasein osv.
Det er økende antall publiserte rapporter som beskriver markert bedring/ endring av autistiske symptomer i undergrupper av barn hvor slike faktorer er eliminert.”)
3. Kommentar til NPIFs (Norsk proteinintoleranseforening) klage, utdrag: ”Helsetilsynet har ikke engang stilt spørsmålet om det er mulig at pasientene har oppnådd bedring i sine helsemessige problemer. Til tross for at professor Tore Midtvedt i møte med Helsetilsynet støttet lege Geir Flatabø i hans behandling, dvs i realiteten behandling som var ordinert av en annen meget kompetent legespesialist, dr.med. Wolfgang Kleemann, i ett av tilfellene, er betydningen av dette overhodet ikke vurdert.”
4. Klagen ble sendt i våres. Når kan NPIF vente svar på sin klage?
5. Hvordan vurderer Helsetilsynet dagens tilbud til autismepasienter?
6. Hvilken forskning/kilder legger tilsynet til grunn for dagens behandling?
Slik lyder svaret vi fikk
“Helsetilsynets oppgave er blant annet å påse at pasienter får en helsetjeneste som er forsvarlig og av god kvalitet. I dette arbeidet inngår at Helsetilsynet vurderer tilsynssaker oversendt fra fylkesmennene der den aktuelle Fylkesmann ber Helsetilsynet vurdere hvorvidt helsepersonell har utført sitt arbeide forsvarlig og i tråd med det som ansees være god praksis.
Veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet, samt omforente anbefalinger fra toneangivende norske fagmiljøer og fagkilder, står sentralt når vi skal vurdere hva som er forsvarlig og i tråd med god praksis.
Det faller utenfor Helsetilsynets arbeidsfelt å ha meninger om spesielle behandlingsmetoder eller pasientgrupper.”
Da Caluna påpekte at spørsmålene våre ikke ble besvart, skrev kommunnikasjonsdirektør Nina Vedholm: “Tror du må prøve fagmiljøene eller Helsedirektoratet som lager faglige retningslinjer.”
Forskning på årsaker til autisme
Her er en britisk, randomisert studie som viser sammenheng mellom kost og autisme.
Se video med avdøde Dr. med Karl Reichelt om sammenheng mellom kost og autisme.
Reichelts teori er at ved nedsatt fordøyelse av proteinet gluten, som finnes i blant annet brød, og melkeproteinet kasein, vil det dannes opiode peptider som går gjennom tarmveggen og inn i blodbanen og påvirker sentralnervesystemet.
Denne studien 2017 fra University of Illinois tyder på kommunikasjon mellom tarmbakterier og hjernemetabolitter ved hjelp av kortisol. Dette kan forklare egenskaper til autisme.
Her er erfaring og forskning fra Canada.
En gjennomgang av mer enn 150 forskningsrapporter på autisme og tarm-bakterier fant at siden 1960-tallet har forskere rapportert om sammenhenger mellom sammensetningen av bakterier i tarmen og autistisk oppførsel. Gjennomgangen viser at å gjenopprette en sunn balanse i tarmen kan behandle autisme-symptomer.
«Til dags dato finnes det ingen effektive behandlinger for å behandle dette spekteret av hjernens utviklingsforstyrrelser,» forklarer Dr. Qinrui Li fra Peking University, Kina. «Antallet personer som blir diagnostisert med autisme-spekter tilstander øker kraftig».
Forbindelsen mellom tarmen og autisme er kjent blant pasientene: problemer som diaré, forstoppelse og luftplager blir ofte rapportert. Roten til disse gastrointestinale problemene er en ubalanse mellom «gode» og «dårlige» bakterier i tarmen.
Kilde: Funksjonell medisin.[/vc_column_text][vc_single_image image=”8641″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_single_image image=”8638″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_single_image image=”7852″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_column_text]Les om to av de mange som har fått hjelp fra Geir Flatabø:
Jørgen Klaveness og Gry Karslen: barna deres ble bare dårligere, de var desperate og maktesløse. Så kom de til Geir.
Les om Gros kamp for å få sønnen sin frisk: Tim er trolig den første i Norge som er blitt helt frisk av autisme og ADHD.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_gallery type=”image_grid” images=”7852,8638,8641″ img_size=”small” css_animation=”appear”][/vc_column][/vc_row]
