[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Avtalen med matbransjen om mindre sukker virker åpenbart ikke. Coop er versting: for tredje gang på under et år er de førstemann i priskrigen på smågodt.
[/vc_column_text][vc_single_image image=»4192″ img_size=»medium»][vc_column_text]Av Per Bjønnes Kristiansen, leder i Kostreform for bedre helse.[/vc_column_text][vc_column_text]
Overvekt er den nye normalen.
Hvor søt er høstens historie fra Coops smågodthjørne:
”Til tross for at det var satt en begrensning på 3 kilo smågodt per kunde, gikk mange butikker tomme. -Vi har overgått alt av salgstall på smågodt med fire-fem-gangeren, sa kjededirektøren i Coop Mega til E24 for noen uker siden.
Hadde Coop-sjef Geir Inge Stokke rent glemt at han i desember i fjor ved helseministerens bord signerte avtalen om å ta sin del av ansvaret for å redusere vårt sukkerinntak med 12 prosent?
Hvor dypt sitter kunnskapen og viljen hos våre myndigheter?
Spiser oss ihjel
Før røykte vi oss i hjel. Nå spiser vi oss til døde. Nylig kom rapporten fra Folkehelseinstituttet som viser at overvekt er den nye normalen. Mange trøster seg med at «det må være lov å kose seg». Konsekvensen er unødvendig sykdom, lidelser og for tidlig død. Dagens tiltak virker ikke.
Linda Granlund fra Helsedirektoratet kritiserte priskrigen på godteri i Aftenposten.
Innlegget gleder oss.
Men hvor dypt sitter kunnskapen og viljen hos våre myndigheter? I kronikken gjentar Granlund at ”Det er helt greit at noe av energien vi får i oss kommer fra sukker, men dette bør ikke utgjøre mer enn 10 prosent.”
Som for de fleste med diabetes og insulinresistens (prediabetes) fører til for høyt blodsukker.
Fellesskapets interesser bør legge premissene for løsningene.
Vi må gjøre med maten som med bilen
Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, skrev nylig i Morgenbladet at vi må forandre matsystemet slik vi med suksess har forandret bilsystemet: «Sjåføren er den samme som på 1950-tallet, mener Dariush Mozafarrian (spesialist på hjerte- karsykdom og epidemiologi – rektor ved Friedman School of Nutrition Science and Policy på Tufts University i Boston). Men bilene, setebeltene, veiene, belysningen, trafikkreglene, promillegrensene, kontrollen, sanksjonene, kravene til opplæring og sertifisering – alt dette som utgjør bilsystemet – har samfunnet gått løs på og forbedret. Betydelige investeringer i forebygging har gitt store gevinster i form av liv og helse. Innsatsen fra den enkelte sjåfør og passasjer har vært begrenset. Det er ikke først og fremst oppfordringene om å ha en helsefremmende kjørestil som har gjort utslaget».
Resultat: Skader og død ved bilkjøring er betydelig redusert gjennom systematisk arbeid på bred front over mange år.
Dette er gode, radikale svar på helseutfordringene.
Fellesskapets interesser bør legge premissene for løsningene. Spørsmålet er hvor modige våre fagfolk og politikere er?
Profitt er viktigere enn folkehelsen.
Omdømmepynt
Matkjedene respekterer åpenbart ikke myndighetenes oppfordringer. Coop er versting ved for tredje gang på under et år å være førstemann i priskrigen på smågodt. De andre kjedene følger tett etter.
Vi mistenker matgigantene for å bruke fine avtaler om sukkerreduksjon som omdømmepynt. Profitt er viktigere enn folkehelsen.[/vc_column_text][vc_single_image image=»7391″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_single_image image=»9163″ img_size=»medium»][vc_column_text]
Vi er resultat av seleksjon: de som spiste bær og frukt når dette fantes i naturen, hadde bedre livskår.
Seleksjon har gjort oss til søtmumser
Mennesket utviklet søtlysten fordi det evolusjonært hjalp oss. Søte bær og frukt ga kjærkommen næring. Vi er resultat av seleksjon: de som spiste søtt når dette fantes i naturen, hadde bedre livskår.
Godsakene var begrenset. I dag er utvalget frådende. Vi mennesker er ikke utstyrt med mekanismer som hjelper oss til fornuftige valg i et miljø som bugner av fristelser.
Mat er som bilen, ikke bare en privatsak.
Tiltak som virker
Kostreform for bedre helse mener dette er virkemidler som begrenser raffinert sukker:
- merke varene med advarsler om helsefare
- redusere tilgjengeligheten i butikkene (bak skjermer som tobakk)
- mye høyere avgifter på sukker
- aldersgrenser ved salg
- minstepriser per vektenhet eller
- forbud mot priskriger
Dette er bare eksempler. For endringer må virkemidlene være sterke, som røykeloven har lært oss.
Folkehelsa foran bunnlinjen
Historien har vist at strenge samfunnspålagte virkemidler må til for å snu utvikling. Slik vi har lykkes med bilsystemet.
Mat er som bilen, ikke bare en privatsak: vi kan ikke overlate til den enkelte å ta ansvaret for egen livsstil. Da nytter ikke uforpliktende avtaler mellom butikkjedene, matindustrien og myndighetene. Det er politikerens ansvar å tvinge butikkene til å sette folkehelsa foran bunnlinjen.
Her er fakta om blodsukkerstigning.
Læreren kastet raffinert sukker og mel ut av skolekjøkkenet.
Lavt stoffskifte? Ta med disse fakta til legen din.
Har du redusert karboinntaket, men går ikke ned? Her er 15 vanlige årsaker.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
