Helsehistorier av folk - til folk
Barn og kosthold

Mat og atferd: – Mange får det bedre uten melk og gluten.

Ernæringsfysiolog Merete Askim meldte seg inn for ”å ta rotta på dem.” Så leste hun deres litteratur. Nå leder hun foreningen MAT & ATFERD.

Atferd og mat:
Som høyskolelektor i ernæring var E-stoffer en del av pensum. Feingoldforeningen påstod at noen blir hyper av enkelte tilsetningsstoffer. Merete meldte seg inn.
–Hensikten var å avvise at tilsetningsstoffer kan påvirke atferd. Jeg kunne jo ”alt.”
– Om du skal avvise, må du vite hva dine meningsmotstandere står for.
Via foreningen kom Merete over annen litteratur enn den hun kjente fra ernæringsstudiet på Blindern.
– Litteratur rundt omdiskuterte temaer var ikke del av pensum. Vi lærte det som var akseptert kunnskap.
Hun snudde. Nå er foreningen omdøpt til MAT & ATFERD, og Merete, høyskolelektor emerita, leder den.

– Det er vel for provoserende. Vi tar opp temaer de ikke kjenner til. Som at mennesker med enzymfeil bryter ned gluten og melk feilaktig.

Dokumentasjon gjemt og glemt

Tiår er gått, men Merete ser få tegn til at det offentlige implementerer kunnskapen om sammenhengen mellom mat og atferd.
– Som da foreningen vår la frem dokumentasjon og stilte spørsmål under en ernæringskonferanse om kosthold og psykisk helse. Da høringsrunden tok slutt, var dokumentet vårt gjemt og spørsmålene ignorert.
– Hvorfor?
– Det er vel for provoserende. Vi tar opp temaer de ikke kjenner til. Som at mennesker med enzymfeil bryter ned gluten og melk feilaktig.
Merete spiser sin salat under solen. Smiler litt:
– Det er det ellevte bud: Drikk melk og spis brød, da skal vi hjelpe deg.

Halvfordøyd protein kan påvirke atferd

Adferdsproblemer, allergier og intoleranser rammer stadig flere.
Ifølge Folkehelseinstituttet er forekomsten av ADHD 3,4 prosent hos tolvåringer. Blant tenåringer får omkring fire prosent av guttene og to prosent av jentene behandling med sentralstimulerende legemiddel mot ADHD. I USA rammer autisme ett av 50 barn, og omtales nå som en epidemi.
Merete påpeker at halvfordøyd protein er en del av årsaken.
– Men vi vet ikke nok: Om vi ikke fordøyer gluten godt nok, eller om det er feil tarmflora.

Litt brød spiser hun. For Merete har enzymer til å bryte ned gluten.
I 2006 ga Helsedirektoratet ut denne. Der stoppet det.

Hvis hun selv hadde et barn som strevde i sjel og kropp?
– Om barnet var stort nok, ville jeg tatt blod- og urinprøver som avdekker allergier og intoleranser. Dersom jeg ammet barnet, ville jeg selv kuttet ut gluten og melk for å teste. Fordi proteinrester fra mat kan gå over i morsmelken, og barnet kan reagere på dem.
Ingen grunn til å kutte ut melk og gluten dersom du har det bra, mener Merete. Men:
– Jeg har sett utallige eksempler på barn som får det bedre uten. Derfor forstår jeg ikke hvorfor det ikke er rutine å teste for intoleranse og allergi når et barn har det vanskelig.

– Legemiddelindustrien vil ikke forske på noe som har med mat å gjøre. Det er penger i piller.

Informasjon lagt i en skuff

I 2006 utga Helsedirektoratet brosjyren ”Hva du bør vite om gluten- og kaseinfri kost til barn med autisme.”
Sitat: ”Det finnes ikke et bredt vitenskapelig grunnlag for å anbefale gluten- og kaseinfri kost som ledd i behandling av autisme. Det utelukker imidlertid ikke at det kan være en sammenheng. Flere foreldre har erfart at deres barn har fungert bedre med dietten.
Det er behov for flere og mer omfattende studier på området før man med større sikkerhet kan vite om diett har effekt ved autisme.”
Hvor ble brosjyren av?
– Både den og den etterspurte forskningen ble gjemt i en skuff, sier Merete.
– Legemiddelindustrien vil ikke forske på noe som har med mat å gjøre. Det er penger i piller.

Avhengig av melk og gluten

Merete erfarer at mange er melke- og glutenavhengige. Hun peker på sammenheng mellom avhengighet og intoleranse for såkalte opioide peptider. (Se fakta lenger ned.)
– Reaksjonen kan sammenlignes med narkotika.
Selv spiser hun ost og litt brød, men drikker ikke melk. Salat til frokost, lunsj og middag…
– Grønnsaker er noe av det beste for tarmen.
Riktig mat kan gi bedre liv og samfunnsøkonomi, påpeker Merete.
– Doktor og forsker Lionetti viste at en 14-årig pike med hallusinasjoner og tung psykose ble frisk i løpet av en uke uten gluten. Intoleranse ble påvist ved IgG i blodprøven. Er hun den eneste?

– Mange får ikke påvist intoleranse. Hos fastlegen testes som regel bare allergi.

Medisiner med tvang, men ikke diett

– Hvordan er kunnskapen om sammenhengen mat/adferd ved offentlige institusjoner?
– Meget lav. Det er paradoksalt at vi kan tvinge medisiner på pasienter, men ikke diett.
– Og barnehagen krever legeattest dersom du vil at barnet ditt skal spise gluten- og melkefritt. Dokumentasjon er bra, men jeg synes foreldre bør stå friere til å velge for sine barn.
– Dessuten må du velge tester med omhu. Meg bekjent er det kun Lab 1 sine som er gode nok.
– Svært få fastleger bruker ikke disse, det betyr at mange ikke får påvist intoleranse. Hos fastlegen testes som regel bare allergi. Nylig skrev Dagbladet at Rikshospitalet reagerer på at mange barn får diett uten dokumentasjon.
– Da må Rikshospitalet endre  holdning. De og fastleger må ta imot barn og foreldre med aksept, respekt og kostholdsråd i påvente av utredning for matintoleranse. Å avvise dette forverrer det hele. Det gir dessuten ufaglærte «helserådgivere» stort spillerom.

Frykt for E-stoffer overdrevet

Alt var ikke bedre før.
– Generelt tror jeg at maten er bedre nå enn for 20 år siden.
Merete mener at skepsisen mot E-stoffer er overdrevet. Bokstaven E står for Europa. Altså en internasjonal merking med bokstav og tall av tilsetninger som ikke opprinnelig tilhører matvaren.
– De uheldige E-stoffene er nesten ikke i maten i dag, industrien ønsker dem heller ikke.
Forbrukerne er blitt kravstore, mener Merete.
– Vi vil ha mange opplysninger, men ikke den lange deklarasjonslisten…
Merete stoler på Mattilsynet – hun har tross alt utdannet mange av saksbehandlerne  – og mener vi bør gjøre det samme.
Hennes beste råd?
– Spis variert!

Sulfat undervurdert

Hun slår et slag for sulfat.
– Hjernen trenger alle næringsstoffer, også sulfat (en variant av svovel).
– Et viktig stoff som er totalt neglisjert i ernæringspensum. Sulfat er enzymet som leveren vår bruker i sin avgiftningsprosess.
Rosmary Waring har vist at mange autister har for lavt sulfatnivå i blodet. Du kan ikke spise sulfat, men få det tilført med krem eller Epsomsalt i fotbad/badevann.
– Gjørmebad, det som lukter pyton? Det er sulfatet som lukter og sulfat gjennom huden som gir helseeffekten av gjørmebad.

Denne forskningen viser at autister har for lavt sulfatnivå i blodet.

Proteinintoleranse

Symptomer på proteinintoleranse kan være ett eller flere:

Magesmerter/ avføringsproblemer
Ekstremt konsum av visse matvarer, mye av det som trolig ikke tåles. «Avhengighet»/aversjon mot visse matvarer.
Mørke ringer under øynene/ blekhet.
Overømfintlig, søker ikke trøst på vanlig måte.
Var for lyder og lys.
Sengevæting/nattesvette.
Epilepsi.
Dysleksi.
Uforklarlig overvekt/ undervekt, hevelser.
Utslett, eksem.
ADHD.
Schizofreni/ lignende opplevelser
Muskelsmerter/ leddsmerter/dårlig muskelkontroll
Overaktivitet/ passivitet.
Konsentrasjonsproblemer.
Avhengig av faste rutiner.
Aggresjon/ depresjon.
Diskusjonsmani/trass.
Fryktløs overfor farlige forhold/ frykter ufarlige forhold.
Lærevansker.

(Kilde: MAT&ATFERD.)

 

Mer fra Caluna

Tim (12) ble frisk fra autisme.

Pappa Jørgen: – Hos Geir fikk vår sønn endelig hjelp. Nå er han fratatt retten til å praktisere som lege.

Caluna ba Helsedirektoratet om intervju med tema autisme. Det gikk ikke bra.