[vc_row][vc_column][vc_column_text]Christine ante at noe var galt hos lille Maria. Datteren var bare redd.
I dag står Maria stødig foran publikum. Her ville hun neppe stått uten riktig mat. [/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Fotograf: Mona Nordøy
Mamma Christine skammer seg: gjør jeg noe galt? Skjemmer jeg henne bort med beskyttelse?
Lille Maria leker alene i sandkassen, bare mamma ved hennes side. Hun er trygg.
Om andre barn kommer, forsvinner tryggheten. Da må mamma å ta med jenta inn.
Christine Otterstad forstår det da hennes førstefødte kommer til verden for 18 år siden: noe er galt.
Maria gråter mye og sover lite. Når besteforeldre besøker, forsvinner den lille i seg selv.
Når gamle damer nærmer seg Maria i handlevognen, får hun panikk.
Mamma Christine skammer seg: gjør jeg noe galt? Skjemmer jeg henne bort med beskyttelse?
Hun klarer ikke å si det som det er: datteren min takler ikke det sosiale.
Hør Christine og datteren Maria fortelle på Calunas Helsefestival søndag 19. november på Fornebu. Se programmet her.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=»8788″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]
La henne gråte, tren henne sosialt, sier de.
Styrt av usikkerhet
Når redselen først griper den lille jenta, blir den sittende. Maria sover ikke på dager, spiser ikke, bare forsvinner dypt i sitt redde jeg.
– Bare vent til hun begynner i barnehagen, da blir det bedre, sier folk.
– La henne gråte, tren henne sosialt, sier de.
– Jeg var ikke sikker. Livet med barn ble så annerledes enn jeg hadde trodd. De første årene var jeg styrt av usikkerhet, og hørte på andre.
Overfor Marias utrygghet stod Christine maktesløs. Som hun grudde seg for framtiden!
Historien om Maria
Med den nye boken ”Historien om Maria” gir Christine råd om mental helse.
Som sykepleier og veileder, samt med studier i psykologi, vet Christine mye om mennesker.
Men overfor Marias utrygghet stod Christine maktesløs. Som hun grudde seg for framtiden!
– Jeg tenkte det verste. Nå er jeg blitt så flink til å roe meg.
– Det er jo det verste som kan skje: å se at barnet ditt ikke har det bra. Jeg skyldte på meg selv.
-Selvfølelsen min var lav, og nå fikk jeg det liksom bekreftet: ikke engang dette klarer jeg.
– Jeg pleide å plage meg selv med nedsettende tanker. Marias angst ble som en personlig fornærmelse. Jeg hadde gjort noe galt.
Sosial angst, konkluderer ekspertene.
Men Christine er ikke sikker.
Utredninger
Årene går. Maria leker kun med lillebror og fetterne. Det uforutsigbare skremmer henne til et lukket sted, hun blir apatisk og slapp med glassaktige øyne. Sperrer verden ute.
En fremmed lyd er nok. Christine og mannen Alf ser at datteren lider.
Mange utredninger. Mange samtaler hos Bup (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.)
– Sosial angst, konkluderer ekspertene.
Men Christine er ikke sikker.
– Maria reagerte fryktelig allergisk på trippelvaksinen. Jeg har teorier om at det kan være en sammenheng. En annen teori er at noe skjedde fordi Maria ble født for tidlig.
– Samtidig landet jeg da jeg begynte å lete etter løsninger framfor årsaker.[/vc_column_text][vc_single_image image=»8790″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]
Jeg forstod at stress og dytt ikke var riktig tilnærming.
Mamma i klasserommet
Ved skolestart gråter Maria til leppene blir blå.
Det første året sitter Christine bakerst i klasserommet.
– Dette må jeg fikse selv, tenkte Christine med ett.
– Jeg må styrke Maria.
Det resulterte i en verktøykasse for familien og skolen, Prosjekt Maria.
– Endelig noe håndfast å bidra med. Jeg begynte med meg selv: hvordan fremstår jeg?
-Jeg ble bevisst min nervøsitet når Maria var nede og ikke kom seg på skolen. Jeg forstod at stress og dytt ikke var riktig tilnærming.
Å gå foran som et godt eksempel fungerte bedre enn å prøve å lære Maria teknikker.
Christine ville påvirke ved å si: ”I går gruet jeg meg til å holde foredrag, men jeg vet jo at da blir det bare verre.”
Tre skritt fram, to tilbake.
Maria trigges ille av sukker og mel, men hva serverer en når ”de skal kose seg”?
Christine blåser ballonger og peker:
– Hvilke vil du gi luft og plass? Hvilke vil du sprekke?
Ballonger
Christine jobber konkret: pust, fokus og tankevalg. Kunsten å punktere vonde tanker og blåse opp de gode.
Christine blåser ballonger og peker:
– Hvilke vil du gi luft og plass? Hvilke vil du sprekke?
En dag i fjerde klasse skjer det:
– Hva skjer om du blåser opp en slem tanke?
– Da kan vi sprekke den, sier Maria.
– Vi var to vrak.
Tvang
Christine mann jobber mye, Christine forlenger hjemmeperioden.
Maria er mye borte fra skolen, Christine er i evig tvil: har hun vondt i viljen, eller er hun syk?
– Jeg bommet mange ganger.
– I starten bar jeg Maria til skolen mens hun hylte og skrek.
Som familiecoach ser Christine at mange foreldre prøver å banke i gjennom løsninger.
– Det er dårlig kommunikasjon. Ingen liker når noen krever. Mange pappaer prøver å kreve.
I 8. klasse får Maria en smell.
Som om ikke det var nok: Christine er så nede at hun blir liggende et par måneder.
I ettertid viser det seg at høyt stoffskifte forårsaket Christines elendige form.
– Vi var to vrak, smiler Christine.
– Nå har du mistet halvparten av håret, kom deg til legen, sier frisøren.
– Da skjønte jeg at jeg var syk.
Maria vil forbli i sengen ”for evig”.
-Hvordan familien holdt ut?
– Har du noe valg, spør Christine.[/vc_column_text][vc_single_image image=»8792″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]
Maria bestemte seg for å bli den hun ønsket å være.
Vendepunkt
Den morgenen da Maria går i 9. klasse, ser Christine det: datteren har adoptert gode teknikker.
Maria sitter med frokosten og visualiserer dagen.
Videregående betyr rene ark, Maria vil ikke lenger være ”Maria med angst.” Hun fyller sine ballonger med annet.
Enda et vendepunkt: når familien ferierer USAs vestkyst, ser alle hvor lett det er å spise sunt.
Bilen fylles av avokado og annen ren mat. Brus ut, vann inn. Et familieprosjekt.
– Så gøy, alle fire merket forskjell.
– Tåken lettet fra Marias hode. Hun ble gladere, jevnere i humøret, lettere.
Maria bestemte seg for å bli den hun ønsket å være.
– Den hun egentlig er: utadvendt, glad, trygg, skoleivrig, en som tar rommet.
Å slippe angsten var også en sorg: hvem var Maria nå?
Christine er takknemlig.
-Og stolt. Vi har bygget noe fint som familie.
Christine: start med tonen hjemme!
- Tenk på tonen hjemme: hvordan snakker dere til hverandre?
- Om temperaturen er kald, er det lett å dra den stemningen med seg ut.
-I vår familie fikk jeg snudd tonen. Jeg sluttet å kjefte, prøvde å være rolig, vennlig og blid. Det er en evig jobb. - Lag en avtale i familien om å være hyggelige.
- Snakk om forventninger før ferier og høytider: hvem ønsker hva?
- Sørg for at alle får noen forventninger oppfylt.
- Styrk seg selv, men spør også: hva vil jeg gjøre for dem rundt meg i dag?
[/vc_column_text][vc_column_text]Mer fra Caluna:
Antidepressiva er en gullgruve. Men virker medisinen?[/vc_column_text][vc_single_image image=»8802″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row]
