Helsehistorier av folk - til folk
Helse

Må du sulte, eller holder det å spise riktig for å gå ned i vekt?

Artikkelen inneholder link til kostholdsplaner i nettbutikken til Caluna

Det finnes ikke ett kosthold som passer for oss alle, og det er heller ikke sikkert du kan spise det samme kostholdet hele livet. Det kan være flere årsaker til det, som blant annet sykdom og stress. Dette er det viktig å forstå. I dag sliter mange med mage- og tarmproblemer. Flere og flere sliter med overvekt, men det å telle kalorier og spise mindre har sjelden noe for seg, i hvert fall ikke på sikt.

Helén Oulie Fuhr og Nina Husø

Helén og Nina er utdannet Ernæringsteraputer på Tunsberg Medisinske skole. De utvikler kostholdsplanene du finner i nettbutikken til Caluna. De skriver også artikler som gir grundig informasjon om sammenhengen mellom kostholdet og helsen.

Kalorimodellen er av en gammel årgang

Kalorimodellen ble utarbeidet på slutten av 1800 tallet – begynnelsen av 1900 tallet. Ved å bruke et kalorimeter, et apparat som måler energi, regnet man nøyaktig hvor mye kalorier mennesker hadde behov for etter alder, aktivitet, kjønn etc. Man fant også ut hvor mye kalorier det var i henholdsvis 1 gram karbohydrat, protein og fett. En kalori var en kalori, enten det var sukker eller smør, det varierte bare i mengde.

På begynnelsen av 1900-tallet studerte man viktigheten av vitaminer og mineraler i maten, slik at man lettere kunne unngå mangelsykdommer. Og som reddet mange.

Dette danner grunnlaget for den moderne ernæringsvitenskapen. Men er den ikke litt utdatert? Ett felt man ikke hadde oppdaget enda var endokrinologi, hvordan hormoner påvirkes av maten vi spiser.

Hjelper det å «bare» spise mindre og trene mer?

Vi vet at de fleste som prøver å gå ned i vekt ofte spiser mindre og trener mer. Det er det vi har lært at vi må gjøre. Hvis du ikke går ned i vekt er beskyldningene at du er lat og spiser for mye. Da er det litt rart at to personer kan spise akkurat det samme, beveger seg like mye og kun en av dem legger på seg? Det må derfor være andre mekanismer som slår inn. Lite mat over en periode kan gi en vektnedgang på sikt. Men, dessverre fører det ofte til at man går opp igjen når man er ferdig med slankekuren og begynner å spise normalt. I tillegg øker gjerne vekten mer enn det den var da kuren begynte. Hvorfor skjer dette?

Dette er helt logisk når man skjønner at vekten vår styres av hormoner og at kroppen vår møter en vedvarende endring ved å tilpasse seg. Spiser du lite mat over en lengre periode, dvs. kanskje 1500 kcal over lengre tid mot normalt 2000 kcal, så vil kroppen tilpasse seg. Det betyr at den skrur ned forbruk av energi til varme, til hår, hud og negler, energi til hjerte etc. Den må spare. Og den fortsetter å «spare» når du begynner å spise normalt. Så når du da spiser 2000 kcal igjen, så forbruker den kun 1500 kcal.

Hvorfor legger vi på oss?

Maten vi spiser påvirker hormonene våre og spesielt insulin. Insulin er et livsviktig hormon, men det er også kalt et vekst- og fettlagringshormon. Insulin har vi i blodet vårt under og etter et måltid. Det skal være minimalt med insulin mellom måltidene. Det er insulinet som sørger for at energien/sukkeret fra maten vi spiser går ut til cellene våre. Noe energi brukes med en gang og noe lagres i lever og muskler hvor det er tilgjengelig i 24 timer. Overskytende energi lagres i fettcellene våre. Det må alltid være noe lagret der, hvis ikke hadde vi ikke hatt noe å gå på når vi blir syke, eller om vi, av ulike årsaker, må faste.

Mat med mye energi er typisk mat med mye raske karbohydrater. Når vi spiser disse skilles det ut mer insulin for å frakte alt sukkeret bort fra blodet. Kroppen ønsker ikke høyt blodsukker da det skader cellene våre. Løsningen blir å gjøre om sukkeret til fett og lagre det i fettcellen våre. Insulin har også en annen oppgave. Den hindrer fett i å frigjøres fra fettcellene. Dette er logisk, når vi spiser er det mer enn nok energi i blodet, og insulinet sørger for at det ikke kommer ut ekstra som kan skade.

Et annet problem oppstår når vi spiser ofte. Da vil ikke insulin gå ned til “normale” nivåer mellom måltidene. Mellom måltidene skal det være lite insulin i blodet, det er et tegn til kroppen om at det når er faste og den kan starte å ta av lagrene. I fasteperioden bruker kroppen energien fra fettcellene. Når det konstant er høye nivåer av insulin i blodet, så bare fortsetter fettlagringen. Vi kommer aldri inn i fasteperioden som naturlig følger når vi har spist og som gjør at kroppen begynner å forbrenne fett frem til neste måltid.

Kostholdsplanene som er utviklet av Helén og Nina får du kjøpt i nettbutikken til Caluna.

Kostholdsplan for vektnedgang. Kr 399,- Klikk på bildet for å laste ned.
Kostholdsplan for lavt stoffskifte. Kr 399,- Klikk på bildet for å laste ned.