Helsehistorier av folk - til folk
Autoimmune sykdommer

Logikken brister når Tine fraråder sukker

TINE bommer på enkle fakta om sukker. Ikke gå i samme fella. Her er sukkerets ABC.

Thor Foseid.

Av Thor Foseid, ernæringsrådgiver med gruppen Spør Thor på Facebook.

Jeg kikker på hjemmesidene til TINE, og leser følgende – som sikkert kunne stått en rekke andre steder:
Sitat:
«Slik vurderer du om matvaren er sunn:
Det meste av mat og drikke har et naturlig innhold av stivelse og sukker, og noen er også tilsatt sukker.
Både sukker og stivelse blir omdannet til sukker i kroppen. Du må derfor se hva du får «på kjøpet»:

  • Inneholder matvaren andre næringsstoffer, fiber, vitaminer osv.?
  • Har varen mye kalorier eller fett?
  • Er det mye tilsatt sukker?
  • Hvor ofte spiser du det og hvor mye?
  • Hva spiser du samtidig?

Tilsatt sukker bør begrenses:
Myndighetene er opptatt av at vi må få i oss mindre tilsatt sukker. Det må begrenses til maks 10 % av energiinntaket. Vi bør fortrinnsvis velge de “langsomme” karbohydratrike matvarene som grove kornprodukter, frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter». Sitat slutt.

Sukker og stivelse blir det samme

Først står det at både sukker og stivelse omdannes til sukker i kroppen.
Så kommer det interessante; ”myndighetene er opptatt av at tilsatt sukker begrenses til 10 %.”
Hvor er logikken?

  • For kroppen er det likegyldig om sukkeret inntas som tilsatt sukker eller som stivelse.
  • I de fleste matvarer er stivelse raske karbohydrater, altså ren glukose.
  • Stivelse gir raskere blodsukkerstigning enn bordsukker.
    For bordsukker inneholder tross alt 50% fruktose.
  • Fruktose øker ikke blodsukkeret, men omdannes til fett i leveren.

Mager meieri gir høyt insulin

Myndighetenes anbefaling av magre meieriprodukter er interessant da ikke noe næringsmiddel gir høyere insulinproduksjon enn magre meieriprodukter.
Jo mindre fett, dess høyere insulinproduksjon, med unntak av faste oster fordi de ikke inneholder myse.
Forhøyet insulinnivå forårsaker overvekt, de fleste livsstilssykdommer – og i følge den siste forskningen, bidrar det til 12 forskjellige krefttyper.

Reduser glukosen

Problemet er altså glukose, enten den befinner seg i

  • vanlig bordsukker (glukose/fruktose)
  • melk (glukose/galaktose)
  • stivelsesrike matvarer (glukose)

Betydningen er ikke om glukosen består av «tilsatt sukker» eller om den inntas i form av stivelse. Avgjørende er at vi reduserer glukose til et minimum.
I tråd med det vi historisk har spist, og i tråd med vårt fordøyelsessystem.
Glukose er ren energi, ikke noe annet.
I dag har de fleste et lager på kroppen. Ren energi i form av raske karbohydrater, omdannet til fett.
Vi trenger ikke å bekymre oss for nok energi. På dagens kosthold får kroppen langt mer enn den trenger.
La oss heller tenke på hva kostholdet består av – ikke hva vi får på kjøpet, slik TINE uttrykker det. TINE tar for gitt at vi skal spise både stivelsesrike næringsmidler og melkeprodukter.

Problematisk merking

Den inkonsekvente merkingen av næringsmidler som først lister mengde karbohydrater, og deretter; ”herav sukkerarter” skaper forvirring. Dessuten er den uinteressant.
Med unntak av fiber er karbohydrater sukkerarter uansett. Enten de er tilsatt, eller de finnes naturlig i et næringsmiddel.
Sukkerartens forhistorie før det kommer ned i magen spiller ingen rolle for vårt fordøyelsessystem.
For blodsukkerstigningen og insulinproduksjonen blir den samme.
Derfor er begrepet «tilsatt sukker» uinteressant.
Husk det, neste gang du sjekker varedeklarasjonen for sukker.

Referanser

https://medium.com/the-mission/insulin-sensitivity-decreases-cancer-risk-d261920b10b1
https://nhi.no/forskning-og-intervju/hoyt-blodsukker-koblet-til-kreftrisiko/
https://tidsskriftet.no/2012/04/nyheter/insulin-bindeleddet-mellom-fedme-og-kreft