Del dette innlegget på:

Loff med syltetøy definerer ikke vegetarmat. Hvorfor definere lavkarbo som bacon?

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Du kan leve på vegetarkost uten å spise en eneste grønnsak.
Men vi definerer ikke vegetarkost som loff med syltetøy. Så hvorfor defineres lavkarbo som bacon og smør?

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=”13316″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][vc_column_text]

Lavkarbo: Selv strammet jeg inn kostholdet på grunn av alvorlige smerter.
Jeg spiser ikke mer kjøtt eller bacon enn før.

Når du hører ordet ”vegetarmat”, tenker du nok på grønnsaker.
Men pommes frites og loff med syltetøy er også vegetarmat.
Likevel definerer vi ikke vegetarkost slik.
Men lavkarbo defineres ofte som bacon og smør.
Legg merke til hvilke bilder media velger når de omtaler lavkarbo: bacon, smør, ribbe…

Lavkarbo er mat som ikke brytes ned til sukker

Å dekke energibehovet med fett kontra karbohydrater betyr ikke å bøtte innpå med fett.
Men at energibehovet dekkes uten at du tilfører mat som brytes ned til sukker.
Da får du bedre tilgang til egne fettreserver.
Du forbrenner fett, og slipper å “gå tom” for energi etter tre timer.
Selv strammet jeg inn kostholdet på grunn av et alvorlig smerteproblem.
Jeg spiser ikke mer kjøtt eller bacon enn før.
Effekten har vært formidabel: humøret, energien, konsentrasjonen, søvnen, fordøyelsen, forbrenningen…
Sult og “oksehunger” er historie.
Den indre roen ved å slippe gnagende sult er ubeskrivelig.

Les mer om artikkelforfatter Mette Lund Larsen her.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”14754″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_column_text]

Å dekke energibehovet med fett kontra karbohydrater betyr ikke å bøtte innpå med fett.
Men at energibehovet dekkes uten maten som brytes ned til sukker.
Da får du bedre tilgang til egne fettreserver.
Du forbrenner fett, og slipper å “gå tom” for energi etter tre timer.

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Nei til høykarbo er ikke ja til mye fett

Lavkarbo er først og fremst

  • grønnsaker
  • bær
  • fisk, sjømat, kjøtt
  • egg

Fettkilder som

  • avokado
  • pesto
  • makrell, sild, røkelaks
  • hvitost
  • smør
  • frø og kokos- og olivenolje
  • nøtter, kjerner

Det er langtidseffekten av

  • sukker
  • mat som brytes ned til sukker
  • prosessert mat og
    industrielt fremstilt margarin/oljer innført på 70-tallet vi burde bekymre oss over.

En typisk norsk matdag består gjerne av

  • mye brødmat
  • juice eller melk
  • egg
  • frukt
  • litt grønnsaker, et par poteter eller ris
  • fisk/kjøtt
  • chips, sjokolade, kake, kjeks i ny og ne
  • taco/ pizza minst en gang i uken
    Dette regnes som normalkost, og er det våre myndigheter anbefaler.

Hva om vi fjerner noen av disse matvarene?
De som inneholder sukker, og de som brytes ned til sukker i kroppen?
Da blir plutselig denne maten farlig?
Ja, slik fremstiller våre myndigheter, ernæringseksperter eller -fysiologer det.
Hvor er logikken?
Hvordan ble den maten vi historisk har spist plutselig farlig?
Den maten som utelates på et lavkarbokosthold er ny i historisk perspektiv.

Vi rammes av livsstilssykdommer

Ved våre sykehus og sykehjem ser vi nå langtidseffekten av omleggingen fra mer naturlig til bearbeidet mat og raske karbohydrater.
Hjerneslag, hjerteinfarkt, kreft, demens, diabetes 2 er blant våre største helseutfordringer.
70 prosent av voksne nordmenn er overvektige.
Storparten av disse lidelsene skyldes insulinresistens og inflammasjon. Lidelser vi enkelt kan forebygge, bremse og reversere med små kostjusteringer.

Andre dødsårsaker før

På 50–tallet var det infeksjoner, skader, akutte sykdommer og epidemier som rammet oss.
Jo, de spiste poteter og brød.
Men ikke hele dagen, og ikke de mengder sukker, prosessert mat og vegetabilske oljer som nå.
I dag har vi mer kunnskap om matens innvirkning på kroppen.
Blant annet om hvordan ulike matvarer påvirker blodsukkeret, og dermed utskillelse av insulin.
Som øker fettlagring og inflammasjon, og reduserer fettforbrenning.
Hvorfor lukker vi øynene for denne kunnskapen?

Noen fakta

Insulinresistens og for mye omega 6 i forhold til omega 3 øker risikoen for

  • overvekt og fedme
  • diabetes 2
  • autoimmune sykdommer
  • hjerte- og karlidelser
  • nevrologiske sykdommer
  • hormonelle ubalanser
  • nedsatt fertilitet
  • kreft
  • demens
  • psykiske lidelser

Slik kan du gjøre en omlegging

  • omelett i stedet for brød
  • kjøtt fra gressbeitende dyr
  • villfisk
  • årstidens grønnsaker og bær
  • noe fett til hvert måltid: avokado, kokos, nøtter, frø…
  • pesto og aioli av gode jomfruoljer
  • litt bacon og smør
  • frøbaserte brød og knekkebrød med lavt karboinnhold
  • velg økologisk om du kan

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_column_text]

Bli med Caluna til Kreta 18.-25. mai!

  • Kunnskap om kost for bedre vekt og helse
  • Foredrag av Ulrika Davidsson og Thor Foseid
  • Øyas vakreste vandringer med Calunas redaktør Julia Schreiner Benito, forfatter av “35 fotturer på Kreta”.
  • Yoga i soloppgang.
  • Alt dette i den bilfrie perlen Loutro, og alt etter ditt nivå, ditt tempo, dine ønsker.
  • Rimelige flybilletter nå, les mer, meld deg på her.

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”8040″ img_size=”large” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Referanser

[/vc_column_text][vc_column_text]

Les mer fra Caluna

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Del dette innlegget på:

Sykdommer/Tilstander

Caluna Nyhetsbrev

Få de siste nyheter og oppdateringer innen helse!