[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Folk med lite energi har typisk én ting felles. Men mange overser den. Og ser heller etter tilskudd og piller for økt energi og vitalitet.
[/vc_column_text][vc_single_image image=”6339″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Av muskelterapeut Tor Strømsnes.
Energi er liv.
Med lite energi kan livskvaliteten bli kraftig redusert. Med alle slags symptomer og plager.
Så starter jakten på årsaker og tiltak, det merker vi behandlere hver dag.
De fleste mistenker at lavt hormonnivå forklarer lite energi.
Samt mistanke om lavt stoffskifte, eller den mer diffuse tilstanden «binyretretthet».
For noen er ubehandlet lavt stoffskifte et problem som trenger behandling. Men leger opplever også at blodprøvene er fine, og at energien likevel uteblir.
Endrer vi forutsetningene, endrer vi resultatet.
Tor.
Se etter årsak, ikke symptom
I jakten på mer energi er det lett å forveksle årsak og symptom. Vi behandler symptomene, men lar årsakene true i bakgrunnen.
For at noe skal være årsak, må den være til stede i en innledende fase av tilstanden.
For eksempel ved lavt kortisolnivå, der binyretretthet ofte mistenkes som årsak.
Studier viser imidlertid noe annet:
Lavt kortisolnivå har ikke vært påvist som årsak i innledende fase av energisvikt.
Lavt kortilsolnivå kan altså være et symptom, men er neppe årsak.
Mange leter etter diffuse detaljer, men ignorerer det opplagte: Døgnytme og søvn.
Elefanten
Begrepet ”elefanten i rommet” beskriver den som ser små detaljer, men overser elefanten.
Jeg erfarer det samme i behandlingsrommet: Mange leter etter diffuse detaljer, men ignorerer det opplagte: Døgnytme og søvn.
Den vanligste, og best dokumenterte årsaken når du mangler energi.
Hormonproduksjonen styres av døgnrytme. Variasjoner i lys, mørke og temperatur styrer våre biologiske klokker.
Vi har en masterklokke i hjernen, og småklokker på cellenivå. Disse setter i gang hormonproduksjon på visse tider av døgnet.
God døgnrytme og søvnkvalitet gir god hormonproduksjon og restitusjon.
Hvis døgnrytmen flates ut, følger hormonene etter.
Mitokondriene er cellens kraftverk
God døgnrytme gir ikke bare bedre hormonproduksjon.
Den gir også restitusjon og reparasjon av mitokondriene, selveste kraftverket i cellene våre.
Om du ikke oppnår god døgnrytme og søvn, er det nærmest umulig å få god energi.
Aller viktigst er kanskje døgnrytmen.
I tillegg påvirker kosthold og aktivitetsnivået mitokondrienes funksjon.
Sovemedisiner kan øke søvnmengden, men ikke kvaliteten.
For lite søvn
Om du sliter med lite energi, sliter du typisk med dårlig søvn også. Det inkluderer for lite søvn (under 6,5-7 timer) og for dårlig søvnkvalitet.
Sovemedisiner kan øke søvnmengden, men ikke kvaliteten.
Dette er en grunn til at det advares mot langvarig bruk av sovemedikamenter.
De gir mange bivirkninger.
Når mine pasienter skal tidfeste hvor mye de sover, oppgir de gjerne leggetid og ståopp-tid.
Timene i mellom anses som søvntid.
Men tid i sengen gir ikke nødvendigvis restitusjon. Det er reell søvn som gjelder.
Den kan måles i prosent av tiden du ligger i sengen. Søvntid bør overstige 85 prosent av ”liggetid” for å regnes som god søvn.
Søvn er salderingspost
I praksis sover mange med lite energi under 6,5 time i snitt.
Aktivitetsarmbånd som Jawbone samler inn store mengder data på søvnmengde og -kvalitet verden over.
Slik begynner vi å få et godt bilde på hvor mye, eller lite folk faktisk sover.
Søvn har blitt livets salderingskonto. Der vi kan låne av tid i en travel hverdag.
Vi betaler tilbake med slitenhet, mentale lidelser og utbrenthet.
Mange er foran en skjerm til langt ut på natten, slik utsetter vi oss for såkalt kunstig blålys. Dessuten er vi for lite ute i naturlig dagslys.
I sum går dette utover hormonproduksjonen, kurven flates ut.
Vi stresser cellens kraftverk, mitokondrier, og får mindre energi.
I stedet for å rydde i metabolismen og gå til årsakene, søker vi etter pillene.
Det forklarer at så få faktisk blir friske og energirike.
Vi ser ikke elefanten i rommet der den svinger med snabelen.
For vi jakter på hybelkaninene.
Mitokondriene
- Er kraftverket i cellen.
- Nyere forskning viser at de har flere funksjoner, som cellebeskyttelse.
- Mitokondriene er følsomme for stress på cellenivå.
- I forsvarsmodus kobles energiproduksjon ned.
- Søvnhormonet melatonin har også en viktig oppgave som antioksidant.
- Dette nyter mitokondriene av under restituering.
- Lavt nivå av melatonin ødelegger ikke bare for nattesøvnen, men også for energiproduksjonen.
- Normalt øker melatoninnivået med mørket om kvelden.
- Flere stressfaktorer kan trigge forsvarsmodus i mitokondriene:
Dårlig søvn og døgnrytme
Næringsmangler
Høyt blodsukker
Insulinresistens
Legemidler
Tungmetaller og andre miljøgifter
Lekk tarm, infeksjoner m.m. - Når stoffskiftemedisiner ikke fungerer som forventet, kan forklaringen finnes i mitokondriene:
Blodprøvene kan være fine, men på cellenivå skjer det lite. - Binyrene er avhengige av at mitokondrier er i energimodus for å kickstarte kortisolproduksjonen.
Referanser
- https://www.nsc.org/work-safety/safety-topics/fatigue
- https://www.medicalnewstoday.com/articles/248002.php
- http://www.bbc.com/future/story/20160721-the-reasons-why-exhaustion-and-burnout-are-so-common
- https://no.wikipedia.org/wiki/Elephant_in_the_room
- https://no.wikipedia.org/wiki/Kronobiologi
- https://no.wikipedia.org/wiki/Melatonin
- https://endocrinenews.endocrine.org/myth-adrenal-fatigue/
Mer fra Caluna
- Nei. Det er ikke for mye mat og lite trening. Her er fem viktige årsaker til overvekt.
- En halv million nordmenn på statiner med undige bivirkninger
- Stoffskiftesykdommen Hashimoto: Får du optimale råd? Se lege Siri Aabel sine.
- Stoffskiftesyk: Sigrunn er lei. Se hennes opprop til Bent Høie!
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
