Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

Lege Geir Flatabø: – Derfor kan melk påvirke adferd.

Melk – næring med bivirkning.
I en serie artikler ser Caluna kritisk på melk. Dette er første: Melk og adferd.

Melk og adferd. I USA omtales autisme som en ”epidemi.”  ”Kronisk”, sier myndighetene om autisme og andre tilstander. – Nei, sier lege Geir Flatabø.

Bakgrunn:
I 2004  mottok den norske legen og forskeren Karl Ludvig Reichelt Kongens fortjenestemedalje i gull for å ha påvist sammenheng mellom melk, gluten og adferd. Hvorfor er ikke forskningen hans implementert?

Caluna:
– Årsaker ved tilstander som autisme, finnes de i psykiatri, eller i mage/tarm?
– Eller ingen av delene?
Spør lege Geir Flatabø (65).
Han skulle gjerne fjernet skillet over snippen. Avgrensingen mellom hode og kropp hindrer helhetlig tilnærming til sykdom, mener Geir.
– Idet du gir en psykiatri-diagnose, definerer du bort andre årsaker til adferds- og kognitive problemer. Som infeksjoner, autoimmune tilstander, ernæringsforstyrrelser, herunder kosthold, mage og tarm.

Fratatt retten til å praktisere

Lege er han, men vingeklippet. Etter at Helsetilsynet tok reseptblokk og annet fra ham for tre år siden, kan han ikke praktisere.
Begrunnelsen er i hovedsak at Geirs behandling med funksjonell medisin har vært utenfor offentlige retningslinjer.
Kontoret hans i Ulvik med fem ansatte ble stengt.
Men kunnskapen kan ingen ta.
Geir er blant landets fremste innen sammenhengen mellom mat og adferd, også kalt funksjonell medisin.
Gjennom 30 år har han hjulpet familier med adferdsvansker.
– Fantastisk å kunne hjelpe der andre ikke kan.
Her kan du lese Geirs historie.

En telefon til Reichelt

Interessen våknet på 80-tallet da en mor kom til kontoret hans. To av hennes fem barn var diagnostisert med CP. (Cerebral parese.)
– Det forelå urin-peptid-analyse, men moren skjønte ikke svaret, noen rare kurver og kommentarer. Jeg forstod like lite, så jeg ringte lege og forsker Karl-Ludvig Reichelt. Samtalen ble en åpenbaring.
– En reise i nytt landskap, ukjent fra ”doktorskolen.”
Et terreng av bioaktive peptider, immunitet, kasein og gluten.
Geir hørte så foreldres erfaring fra å utelate melk og gluten.
Reichelt mottok Kongens fortjenestemedalje for sin forskning på peptider.

– Autisme var sjelden, nå er det vanlig. Økningen går parallelt med økning i autoimmunitet.

Kronisk, sier myndighetene

– Myndighetene hevder at tilstander som autisme er kroniske, og umulige å behandle. Hvorfor er ikke Reichelts forskning implementert?
– Motstanden er stor. Forskningen hans rokker ved nedarvede tankemønstre, mattradisjon og prestisje, sier Geir.
Reichelt påviste avhengighetsskapende faktorer i gluten og kasein (melkeprotein.) Såkalte kaso- og gluteomorfiner. Det er peptidbiter noen ender opp med fordi de ikke har enzymer til å bryte ned prolinrike proteiner tilstrekkelig.

“Dopa” av melk

Tine fremstiller melk som en allsidig næringskilde.
– Det er riktig. Men melk er også problematisk, sier Geir.
Naturen skaper med mål og mening. Morsmelk er ikke bare livsviktig næring for vekst, men gir også barnet hormonell informasjon og immunitet i en sårbar tid.
– Morsmelk er også et signalsystem mellom mor og barn.
– En spesialisert kommunikasjon for tilknytning. Etter amming sovner dessuten barnet, ofte mor også. Kaseinet i morsmelken har denne effekten. Mor og barn blir rett og slett litt ”dopa.”
– Morsmelk har liten effekt når babyen nærmer seg året.
Det er det en grunn til, mener Geir: Vår genetikk er ikke tilpasset kumelk som næringkilde.

Autister har autoimmune forstyrrelser

Selv var han melkoholiker. En liter om dagen. Nølte med å reise utenlands der savnet etter den kalde norske ble vondt.
– Effekten kan sammenlignes med opiater. Kjemisk er ikke kaso- og glutenmorfiner beslektet med morfin, men den farmakologiske- og fysiologiske effekten er som morfin og opium. Fordi de aktiverer endorfinreseptorer.
– Alle har enzymer til å bryte ned peptider og proteiner, altså aminosyrekjeder.
– Men det ser ut til at barn med autisme, kanskje alle, har ulike autoimmune forstyrrelser som rammer enzymet DPP4 koblet sammen med reseptorer som signalmolekyl.

I USA har et av 59 barn autisme

I USA har ett av 59 barn autisme. Forekomsten økte med 15 prosent fra 2012 til 2014. Altså over to år.
Norge er på verdenstoppen i bruk av Ritalin og antipsykotisk medisin.
– Autisme var sjelden, nå er det vanlig. Økningen går parallelt med økning i autoimmunitet.
– Det er i kategorien regressiv autisme at økningen er betydelig. Hos dem som er født såkalt normale, til det skjer noe.
– Altså kan ikke økningen forklares genetisk, sier Geir.
– Vi ser mot miljøfaktorer som triggere: sykdom, forgiftning, en type herpes-virus mm.

Tim (12) hadde autisme, i dag er han frisk.

Tim var en vanlig gutt til han var tre år. Da skjedde det noe.

Råd til foreldre

– Hvilket råd gir du til foreldre med barn som sliter med atferd?
– Å kutte ut melk og gluten er et greit sted å starte.
– Men jeg advarer mot abstinens, den kan komme etter få timer. Mange blir verre før de blir bedre, mange foreldre gir opp. Da er det viktig å snakke med noen som har erfaring. (Se råd lenger ned.)
– Spørsmålet er så: Hva spiser du etter dette?
– Glutenfritt, men karborikt er ikke nødvendigvis gunstig for tarmfloraen.

Brosjyren som forsvant

I 2006 utga Helsedirektoratet brosjyren ”Hva du bør vite om gluten- og kaseinfri kost til barn med autisme.”
Sitat: ”Det finnes ikke et bredt vitenskapelig grunnlag for å anbefale gluten- og kaseinfri kost som ledd i behandling av autisme. Det utelukker imidlertid ikke at det kan være en sammenheng. Flere foreldre har erfart at deres barn har fungert bedre med dietten. Det er behov for flere og mer omfattende studier på området før man med større sikkerhet kan vite om diett har effekt ved autisme.”
Brosjyren nådde aldri ut, og finnes nå kun som pdf hos Helsedirektoratet.
– Du mener at brosjyren bevisst ble lagt i en skuff?
– Ja, ellers ville den kommet inn i undervisning av nye leger og i spesialisthelsetjenetesten. Brosjyren er underslått.
–Den etterlyste forskningen kom, men ble også underslått.
Som ScanBrit-studien, den viser positiv effekt hos barn med autisme ved overgang til melke- og glutenfri kost.

I 2006 ga Helsedirektoratet ut denne. Der stoppet det.

– Det er forferdelig at en ikke får kunnskap om at en så alvorlig lidelse kan bli bedre med ufarlig, enkel og billig behandling.

Juks satt i system

– Fastlegen er underlagt myndigheter som hevder at autisme er medfødt, genetisk og ikke kan behandles.
– Det er forferdelig at en ikke får kunnskap om at en så alvorlig lidelse kan bli bedre med ufarlig, enkel og billig behandling. Kunnskapen finnes, Rikshospitalet står for mye av forskningen, men den er glemt og gjemt.
– Hvorfor?
Han stopper litt. Tenker, retter på solbrillene.
– Psykiatrien er støttet av farmakologisk industri. Denne har en form for hegemoni, et menings- markedsførings- og forskningsmonopol som styrer universitetene og vestlig medisin.
– Det er penger i at folk ikke blir friske.
– Jeg har alltid hevdet at det er mye juks innenfor alternativ medisin. Det gjør jeg fortsatt, men vestlig legevesen har kanskje enda mer juks. Satt i system.
– Det har rammet meg hardere enn mange andre.
– Desillusjonert?
– Tja. Det er som å sloss mot et tihodet troll. Men vi kan ikke gi opp.

I videoen spør Caluna lege Geir Flatabø og advokat Jørgen Klaveness:
– Hvor fri er legen?

Fakta og erfaringer

  • kasein er rik på aminosyren prolin, som har annen oppbygning enn de andre aminosyrene
  • det skaper problemer under fordøyelsen av kasein til aminosyrer
  • når kasein ikke fordøyes fullstendig, dannes det proteinbiter (peptider) rike på prolin
  • disse kan komme over i hjernevæsken og reagere som «morfin (opioater)»
    derfor kalles de casomorfin, caso kommer fra kasein
  • kyr har gener som avgjør om de lager A1, A2 kasein eller begge
  • når A1 fordøyes, dannes mer av casomorfinene, enn fra A2
  • det forskes på om det er mer helseproblemer fra A1-melk, enn fra A2-melk
  • hva som er i norsk melk, vet vi ikke, men forskning antyder at vi bør ha mer A2-kyr
  • helseproblemer med A1 melk er forslått å være fordøyelsesproblemer, autisme, irritert tarm og læringsproblemer.
  • diabetes er også diskutert

(Kilde: Mat&Atferd.)

  • da Geir sluttet med melk, fikk han abstinenser som sine, nattesvette og uro
    disse varte mer enn et år
  • prøv å kutte ut melk minst seks måneder for å se om det har effekt, råder Geir.
  • om lag to tredjedeler med autisme blir bedre etter gluten- og melkekutt
    en tredjedel blir ikke bedre
    noen blir verre
  • noen har god erfaring med enzymtilskudd av DDP4, fra helsekost
    immunforstyrrelser og tarmhelse kan være andre faktorer ved autisme og andre tilstander
  • lavkarbo, kraft, surdeig, fermentert mat og probiotika kan gi bedre tarmhelse(Kilde: Lege Geir Flatabø.)

Les mer

mat&atferd Kontakt dem dersom du ønsker fellesskap/erfaring/støtte.
funksjonell medisin
autism research institue

I 1988 beskrev forskeren Dohan mulig sammenheng mellom kasein, gluten og schizofreni.