Livsstil for helse - visst kan du!
Arv og miljø

Lege Geir Flatabø: – Derfor kan melk påvirke adferd.

Melk: – Vår genetikk er ikke tilpasset kumelk som næringskilde.
Selv var legen “melkoholiker”, og knytter melk til atferd.

Melk: Beste næring. For babyen.
– Morsmelk er livsviktig næring for vekst, gir barnet hormonell informasjon, og immunitet.
– Morsmelk er også et signalsystem mellom mor og barn, en spesialisert kommunikasjon for tilknytning.
– Men melk er også problematisk, sier lege Geir Flatabø.

Lege Geir Flatabø var “melkoholiker”.

Sovner av kasein

Se for deg mor og baby etter at puppen er tømt: Den lille sovner, ofte mor også.
– Proteinet kasein i morsmelk har den effekten. Mor og barn blir rett og slett litt ”dopa.”
– Men morsmelk har liten effekt når babyen nærmer seg året.
Det er det en grunn til, påpeker Geir: Vår genetikk er ikke tilpasset kumelk som næringskilde.
Geir er blant Norges fremste innen sammenhengen mellom mat og adferd.
Gjennom 30 år har han hjulpet familier med adferdsvansker.
– Fantastisk å kunne hjelpe der andre ikke kan.
I USA omtales nå utviklingsforstyrrelser som autisme som “epidemisk”. Ett av 59 amerikanske barn har autisme, fra 2012 til 2014 økte forekomsten med 15 prosent.
Norge er på verdenstoppen i bruk av Ritalin og antipsykotisk medisin.
– Økningen går parallelt med økning i autoimmunitet, og kan ikke forklares genetisk, sier Geir.
– Vi ser mot miljøfaktorer som triggere: sykdom, forgiftning, en type herpes-virus mm.
(Video lenger ned om flere mulige årsaker.)

– Forferdelig at en ikke får kunnskap om at alvorlige lidelser kan bli bedre med ufarlig, enkel og billig behandling. Flatabø.

Ikke pensum på medisinstudiet

Geirs interesse for helhetlig medisin våknet på 80-tallet da en mor kom til kontoret hans.
To av hennes fem barn var diagnostisert med CP. (Cerebral parese.)
– Det forelå urin-peptid-analyse, men moren skjønte ikke svaret. Jeg forstod like lite, og ringte lege og forsker Karl-Ludvig Reichelt. Samtalen ble en åpenbaring:
– Nytt landskap, ukjent fra ”doktorskolen.”
Et terreng av bioaktive peptider, immunitet, kasein og gluten. (Reichelt døde i 2016)
Geir hørte så foreldres erfaring fra å utelate melk og gluten.
Reichelt mottok Kongens fortjenestemedalje for sin forskning på peptider.
Reichelt påviste avhengighetsskapende faktorer i gluten og kasein (melkeprotein.) Såkalte kaso- og gluteomorfiner, peptidbiter som forblir hos noen fordi de ikke har enzymer til å bryte ned prolinrike proteiner tilstrekkelig.
– Alle mennesker har enzymer til å bryte ned peptider og proteiner, altså aminosyrekjeder. Men det ser ut til at barn med autisme, kanskje alle, har ulike autoimmune forstyrrelser som rammer enzymet DPP4 koblet sammen med reseptorer som signalmolekyl, forklarer Geir.
Geir er fortsatt lege, men kan ikke lenger praktisere fordi Helsetilsynet i 2015 tok reseptblokken fra ham.
Begrunnelsen er i hovedsak at Geirs behandling med funksjonell medisin har vært utenfor offentlige retningslinjer.


Med Caluna til nydelige Engø gård: Ny forståelse av kreft, grep for din hverdag. Kunnskap og erfaring fra fagfolk som selv fikk kreft. 14.-16.2.


“Avhengig” av melk

Geir var “melkoholiker”. Drakk minst én liter om dagen, reiste nødig utenlands der savnet etter den kalde norske smertet.
– Effekten kan sammenlignes med opiater.
– Kjemisk er ikke kaso- og glutenmorfiner beslektet med morfin, men den farmakologiske- og fysiologiske effekten er som morfin og opium. Fordi de aktiverer endorfinreseptorer.
– Hvilket råd gir du til foreldre med barn som sliter med atferd?
– Å kutte ut melk og gluten er et greit sted å starte.
– Men jeg advarer mot abstinens, den kan komme etter få timer. Mange blir verre før de blir bedre, mange foreldre gir opp. Da er det viktig å snakke med noen som har erfaring.
Selv fikk Geir abstinenser som sine, nattesvette og uro som varte over ett år da han kuttet ut melk.

Tim var en vanlig gutt til han var tre år. Da skjedde det noe.

Tim (14) hadde autisme, i dag er han frisk. Han er trolig den første i Norge som fulgte protokollen til amerikanske Amy Yasko innen ernæringsterapi.

Brosjyren som forsvant

I 2006 utga Helsedirektoratet brosjyren ”Hva du bør vite om gluten- og kaseinfri kost til barn med autisme.”
Sitat: ”Det finnes ikke et bredt vitenskapelig grunnlag for å anbefale gluten- og kaseinfri kost som ledd i behandling av autisme. Det utelukker imidlertid ikke at det kan være en sammenheng. Flere foreldre har erfart at deres barn har fungert bedre med dietten. Det er behov for flere og mer omfattende studier på området før man med større sikkerhet kan vite om diett har effekt ved autisme.”
Brosjyren nådde aldri ut, og finnes nå kun som pdf hos Helsedirektoratet.
– Du mener at brosjyren bevisst ble lagt i en skuff?
– Ja, ellers ville den kommet inn i undervisning av nye leger og i spesialisthelsetjenetesten. Brosjyren er underslått.
–Den etterlyste forskningen kom, men ble også underslått.
Som ScanBrit-studien, den viser positiv effekt hos barn med autisme ved overgang til melke- og glutenfri kost.

I 2006 ga Helsedirektoratet ut denne. Der stoppet det.

Geir skulle gjerne fjernet avgrensingen mellom hode og kropp.
– Det hindrer helhetlig tilnærming til sykdom.
– Idet du gir en psykiatri-diagnose, definerer du bort andre årsaker til adferds- og kognitive problemer. Som infeksjoner, autoimmune tilstander, ernæringsforstyrrelser, herunder kosthold, mage og tarm.
– Psykiatrien er støttet av farmakologisk industri. Denne har en form for hegemoni, et menings- markedsførings- og forskningsmonopol som styrer universitetene og vestlig medisin.
– Det er mye juks innenfor alternativ medisin. Men vestlig legevesen har kanskje enda mer juks. Satt i system.
– Det har rammet meg hardere enn mange.

Caluna spør Geir: Hvorfor øker forekomsten av utviklingsforstyrrelser som autisme?

Mer fra Caluna

Om kasein og opioater

  • kasein er rik på aminosyren prolin, som har annen oppbygning enn de andre aminosyrene
  • det skaper problemer under fordøyelsen av kasein til aminosyrer
  • når kasein ikke fordøyes fullstendig, dannes det proteinbiter (peptider) rike på prolin
  • disse kan komme over i hjernevæsken og reagere som «morfin (opioater)» derfor kalles de casomorfin, caso kommer fra kasein
  • kyr har gener som avgjør om de lager A1, A2 kasein eller begge
  • når A1 fordøyes, dannes mer av casomorfinene, enn fra A2
  • det forskes på om det er mer helseproblemer fra A1-melk, enn fra A2-melk
  • hva som er i norsk melk, vet vi ikke, men forskning antyder at vi bør ha mer A2-kyr
  • helseproblemer med A1 melk er forslått å være fordøyelsesproblemer, utviklingsforstyrrelser, irritert tarm og læringsproblemer.
  • diabetes er også diskutert
    (Kilde: Mat&Atferd.)

Noen blir bedre uten melk

  • om lag to tredjedeler med autisme blir bedre etter gluten- og melkekutt
    en tredjedel blir ikke bedre
    noen blir verre
  • noen har god erfaring med enzymtilskudd av DDP4, fra helsekost
    immunforstyrrelser og tarmhelse kan være andre faktorer ved autisme og andre tilstander
  • lavkarbo, kraft, surdeig, fermentert mat og probiotika kan gi bedre tarmhelse (Kilde: Lege Geir Flatabø.)

Råd og støtte

mat&atferd
funksjonell medisin
autism research institue