Lege Geir Flatabø behandlet autisme, men ble fratatt retten til å praktisere.
– Byråkratiet er massivt. Som å sloss mot et tihodet troll.
Autisme: Geir Flatabø behandlet og ga håp.
Han kan fortsatt kalle seg lege. Men ikke virke som en.
Den retten tok Helsetilsynet fra ham for to år siden.
Legesenteret i Ulvik med fem ansatte måtte stenge.
I 2018 tapte Geir klagen hos Helseklage, det nasjonale organet.
Han stiller spørsmål ved byråkratiets uavhengighet:
– Det finnes ingen tette skott mellom Helsetilsynet, -direktoratet og Helseklage. Tvert imot.
– Vi har et system som vedlikeholder seg selv, mener Geir.
Men pasientene har ikke klaget.
“Mangler anerkjennelse”
I sitt virke som lege har Geir sett utover Norge, mot internasjonal forskning og behandling. Helseklage kommenterer det slik:
”I behandlingen av to av pasientene er denne basert på terapianbefalinger fra utenlandske kilder som mangler anerkjennelse i det norske allmennmedisinske fagmiljøet”.
– Fordi norsk fagmiljø og tilsynsmyndigheter mangler kunnskap på disse fagområdene, mener Geir.
Professor Tore Midtvedt: Systemet segmenterer gårsdagens kunnskap.
Bryter med Helsinki-protokollen
Geir påpeker at Helsetilsynet bryter med Helsinki-protokollen når de vingeklipper ham. Sitat Helsinki-protokoll:
«I behandlingen av en pasient der det ikke finnes dokumenterte forebyggende, diagnostiske og terapeutiske metoder, eller der slike metoder ikke har virket, må legen, med pasientens informerte samtykke, stå fritt til å benytte seg av forebyggende, diagnostiske og terapeutiske tiltak som er nye eller uprøvde, når tiltakene etter legens skjønn gir håp om å redde liv, gjenvinne helse eller lindre lidelse».
Caluna spør Geir Flatabø: Hvorfor øker forekomsten av autisme og utviklingsforstyrrelser så dramatisk?
Ikke råd til å kjempe
– Å kjempe mot Staten koster tid og penger. Penger jeg ikke har.
Tid har han nok av nå. Han trives best der det gror.
Nå finner du ham mellom kål og tomater hjemme i Granvin i Hordaland.
– Og stangbønner langt oppover veggen!
– Mange forventer nok at jeg skal være deprimert. Jeg sover godt, ler han:
– Men om jeg fortsatt hadde vært melkoholiker, er jeg sikker på at jeg hadde gått i svart!
Avhengig av melk
Privat og faglig har Geir hatt spesiell interesse for sammenhenger mellom melk/gluten og atferd.
Så avhengig var han av melk, at han nødig reiste utenlands.
Da han ble kjent med Kalle Reichelts meritterte forskning, kom interessen for melk og glutens påvirkning på helsen.
Siden ble han kjent som legen som behandlet autistiske barn med funksjonell medisin. (Ramme under.)
Geir ”avruset” seg fra melk.
– Kostholdet mitt hindrer meg i å gå i apati og depresjon.
– Men uten jobben har min økonomiske bunn falt ut.
Geir: – Derfor kan melk påvirke atferd.
Ingen klager fra pasientene
I sin begrunnelse for å begrense Geirs autorisasjon, viser Helsetilsynet til behandling av tre pasienter som ”ikke har vært i henhold til norske retningslinjer.”
Men pasientene har ikke klaget.
Helseklage 2018: ”Han har brutt kravet til faglig forsvarlighet og i tillegg var journalføringen mangelfull.
Advarsel ble ikke ansett som en tilstrekkelig reaksjon, og det er grunn til å tro at klageren kan bli uegnet til å utøve yrket som lege forsvarlig dersom hans autorisasjon ikke begrenses.”
Tilsynet følger egenproduserte retningslinjer
Geir mener at Helsetilsynet overser retningslinjer om kunnskapsbasert behandling.
– De har tre stolper, som jeg følger. Behandling skal være:
- vitenskapelig fundert
- basert på legens kunnskap og erfaring
- og på pasientens ønsker og kunnskap
– Når Helsetilsynet nekter meg å virke som lege, ser de bort ifra disse.
De følger egenproduserte retningslinjer og allment aksepterte behandlingsprinsipper.
– Nærmer oss Sovjetstaten
– Systemet segmenterer gårsdagens kunnskap, mener professor emeritus i medisinsk mikrobiologi, Tore Midtvedt (84).
Han står bak hundrevis av internasjonale publikasjoner.
Professoren har vært sakkyndig i Geirs klagesak overfor Helsetilsynet.
– I behandling må vi tenke nytt for å komme videre, sier Midtvedt.
Han koker det gjerne ned til spørsmålet: ”Skal legen se mest mot paragrafen, eller pasienten?”
– Geir forholdt seg til en tysk spesialist som dokumentert hadde beste behandling. Også får han i fleisen at ”nei, sånn gjør vi det ikke i Norge.”
– Da nærmer vi oss Sovjetstaten.
Bukken og havresekken
Midtvedt har selv vært kjerringa mot strømmen.
– Som ung hadde jeg sikkert mistet lisensen min dersom kontrollen hadde vært like streng den gang som nå.
Professoren mener at mange feilgrep skyldes sammenblanding av roller.
– Folkehelseinstituttet sitter på begge sider av bordet: Det er både Statens utøvende organ, og organet som forsker. I Sverige har de skilt dette fordi det er uholdbart.
– Folkehelseinstituttet bruker egen forskning til å fremme egne interesser – bukken og havresekken!
– Det er synd at en så kunnskapsrik mann som Geir ikke får virke som lege.
– Han gjorde det som enhver oppegående lege bør gjøre: Se mer på pasienten enn på paragrafen, sier professor Midtvedt.
(Artikkelen ble først publisert september 2018)
Annonse:
Calunas ernæringsterapeuter Helén og Nina har kostplanen for deg:
Funksjonell medisin ved autisme
Funksjonell medisin har bred utredning og er opptatt av samspillet mellom alle kroppens organer.
Altså en helhetstilnærming om fysisk og psykisk helse.
Funksjonell medisin er mer persontilpasset medisin med utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold.
Sentralt står enzymer, celler, leverfunksjon, nervesystemet, nevrotransmittere, fettsyrer og metabolisme.
Særlig Amy Yasko, Rosemary Waring, William Walsh og norske Karl Ludvig Reichelt er viktige kilder.
Sistnevnte ble verdenskjent for sin kunnskap om sammenhengen kost/helse.
Reichelt fikk Kongens fortjenestemedalje i 2004.
I denne videoen snakker Reichelt om kost/helse.
Her kan du lese mer fra Reichelt om sammenheng gluten/kasein (melk) og autisme.
Forskning og litteratur
- Dobbeltblindet, randomisert studie på vitaminers effekt på ADHD.
- Studie om vitaminers og tilskudds effekt på barn i stress.
- Klinisk effekt ved behandling med vitaminer og mineraler på barn med hyperaktivitet.
- Studie om effekt av tilskudd på barn med BPSD – pediatric bipolar spectrum disorder og ADHD.
- Tilskudd kan hjelpe barn med psykiske problemer.
- Dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert studie om vitaminers effekt på voksne med ADHD.
Mer fra Caluna
- Tim (13) ble frisk fra autisme.
- Pappa Jørgen: – Hos Geir fikk vår sønn endelig god hjelp.
- “Lise” måtte stenge sin legepraksis etter “alternativ” behandling.
- Caluna ba Helsedirektoratet om intervju. Det gikk dårlig.
- Kanadisk professor: – Jeg hadde lært at vitaminer og mineraler er trivielt. Min forskning har vist at det er essensielt. Ikke minst for hjernen.
- Thor Foseid advart for ulovlig markedsføring av kostplaner.
