Kosthold

Når Kreftforeningen har kurs om kosthold…

Av fastlege og kreftpasient Øyvind Torp (bildet) Forfatter av boken «Selvforsvar mot kreft, 10 grep du selv kan ta.» Teksten ble skrevet i 2018, da Øyvind var på kurs i regi av Kreftforeningen.

…da går fastlege og kreftpasient Øyvind Torp derifra i dype tanker.

Jeg var på kostholdskurs for pasienter med kreft i regi av Kreftforeningen. Jeg gikk derifra i dype tanker. Det var vanskelig å være uenig i argumentasjonen, likevel var jeg skuffet. Informasjonen var den samme som jeg hadde møtt gjennom hele min reise med sykdommen: Spis vanlig, lev vanlig. Resten overlater du til helsevesenet.

«Hold deg til myndighetenes kostråd!»

«Hvordan velge rett når alle hevder å ha fasiten?»
Sammen med Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) holdt Kreftforeningen kurs:
En dag er brødskiver sunt, en annen dag er det farlig… Kreftforeningen ville rydde opp i informasjonsvirvaret. Hovedbudskapet denne kvelden: Hold deg til helsemyndighetenes kostråd.

Bekymret for vekt

Foredragsholderne var spesielt bekymret for at kreftpasienter kunne risikere å gå ufrivillig ned i vekt om man omfavnet spesielle dietter. En av foredragsholderne anbefalte å spise en yoghurt med mye sukker fremfor en lettyoughurt hos kreftpasienter som har problemer med å holde vekten. Poenget var å spise energirik mat. Et annet hovedbudskap var å være skeptisk til alternativ behandling, og kun lytte til råd som er vitenskapelig veldokumenterte. Altså oppsummert forskning/metaanalyser.

Livsstilsendring og kosttiltak er ikke alternativ behandling i min hverdag som fastlege.

Det var nesten som om kost og livsstilstiltak fikk et uheldig stempel som «alternativ behandling». Livsstilsendring og kosttiltak er ikke alternativ behandling i min hverdag som fastlege. I mange tilfeller er det foretrukket strategi.
Vi søker alltid å prøve livsstilsendringer før medisinering, hvis mulig og forsvarlig. En pasient med høyt blodtrykk oppfordres til kostholdsendringer, fysisk aktivitet, røykeslutt mm. før man i det hele tatt vurderer blodtrykksmedisiner. Diabetes 2-pasienten følges på samme måte. Det er ikke alternativ behandling, men førstevalget for god behandling, slik myndighetene pålegger oss.

Se video med Øyvind Torp.

Samme risikofaktorer for diabets som for kreft

Vi er alle enige om at de samme risikofaktorene for livsstilssykdommer, som høyt blodtrykk og diabetes, også er risikofaktorer for å utvikle kreftsykdom. Er du diabetes- eller blodtrykkspasient, søker vi at du raskt endrer livsstil.
Er du kreftpasient, skal du fortsette som før?

Misforstått medfølelse?

Undrende spurte jeg meg selv om dette skyldes en slags misforstått medfølelse med kreftpasientene: Den som er dømt til døden må få nyte sine kaker i fred …
Mine tanker spant rundt alle de studiene jeg etterhvert hadde fordypet meg i. All forskningen som gir håp om å kunne bekjempe kreften på flere måter enn dem legene mine kunne tilby.
Denne forskningen, som det finnes mengder av, var riktignok ofte enkeltstudier. Svære, placebokontrollerte studier som ettertrykkelig kunne bevise en krydderplantes udiskutable og drepende effekt på kreft er sjeldne. Av åpenbare årsaker.

Vanskelig å designe og finansiere koststudier

Oppsummert forskning (metaanalyse) regnes som gullstandarden. Helst skal man samle mange, store og kvalitetsstudier (randomiserte, kontrollerte studier- RCT) og oppsummere/legge sammen resultatene. Men innen kost/kreft er det vanskelig å designe og finansiere slike studier.

Hvem vil betale for matstudier?

Dels fordi store kvalitetsstudier er vanskelig rent praktisk: Hvordan få noen titusen pasienter, ideelt sett med samme kreftform i samme stadium, til spise nøyaktig det samme? Og en kontrollgruppe som spiser vanlig mat i tillegg – og følge dem gjennom år for å se an effekten? Det er umulig.
Dertil kommer økonomi: Hvem vil betale for matstudier? Det ligger liten gevinst i den andre enden. Faktum er at de aller fleste, dyre studier er finansiert av store legemiddelselskap.

Dermed kan man ikke «bevise» effekten, og Kreftforeningen fraråder deg sannsynligvis å forsøke tiltaket.
Et gammelt uttrykk rant meg i hu: «Når det beste blir det godes fiende». Var det slik at i jakten på det perfekte, vitenskapelige bevis, lot man verdifull kunnskap ligge brakk?

Jeg laget en regel for å avgjøre om jeg skulle satse på et bestemt tiltak:

  • Finnes det overbevisende forskning som tyder på effekt? JA/NEI.
  • Kan tiltaket være skadelig/ubehagelig for meg? JA/NEI.
  • Er tiltaket økonomisk kostbart? JA/NEI.
  • Oppveier den mulige effekten eventuelle ulemper? JA/NEI.

For eksempel

  • Gurkemeie. Det finnes utallige, overbevisende studier som viser gurkemeiens betennelsesdempende egenskaper.
    I tillegg finner jeg epidemiologiske data fra land som benytter mye gurkemeie i kosten. Land med vesentlige lavere kreftforekomst. JA.
  • Kan tiltaket være skadelig/ubehagelig? NEI: ikke så lenge jeg holder meg til anbefalt dose 1/2- 1 teskje i maten.
  • Er tiltaket økonomisk kostbart? NEI.
  • Oppveier den mulige effekten eventuelle ulemper? JA. Jeg ønsker en betennelsesdempende effekt fordi betennelse er sentralt i kreftutvikling.

At store, randomiserte studier eller metaanalyser mangler, motbeviser ikke at tiltaket virker.

Jeg tror en slik systematisk tankegang er mer fruktbar enn å avfeie lovende tiltak bare fordi det mangler oppsummert forskning. Selv om det kan mangle store, randomiserte studier (RCT) eller metaanalyser, så motbeviser det ikke at tiltaket virker. For gurkemeie finnes det imidlertid oppsummert forskning som viser den betennelsesdempende effekten. (1)

Selv om det ikke fantes «bevis» for at gurkemeien kunne kurere kreft, valgte jeg å begynne med det daglig. Krydderet har de egenskapene jeg lette etter, betennelsesdempende, viktige for å ramme kreftens evne til spredning. Gurkemeien skulle bli en liten brikke i et stort puslespill som forhåpentligvis til slutt ville bringe meg bedre helse.

Referanse

Efficacy of Turmeric Extracts and Curcumin for Alleviating the Symptoms of Joint Arthritis: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Clinical Trials James W. Daily,1 Mini Yang,2 and Sunmin Park J Med Food. 2016 Aug 1; 19(8): 717–729. Published online 2016 Aug 1. doi:  10.1089/jmf.2016.3705

Les mer om kreft

Lege Fedon Lindberg: – Hva vi ikke får vite om effektiv kreftbehandling.
De sa at kreften var uhelbredelig. Da kunne jo Torstein like godt takke nei til belastende behandling.
Lege Øyvind Torp: – Mine ti grep som selvforsvar mot kreft.
Calunas lesere: – Savner råd om kost fra Radiumhospitalet.