Kreft er et følsomt tema. Jeg vet det. Min unge datter ble rammet. Vi fikk beskjed om at hun hadde tre måneder igjen å leve.
Av ernæringsrådgiver Thor Foseid. Han rådgir og selger kostplaner fra Facebookgruppen
”Spør Thor”
Det er umulig å skrive om sammenhengen mellom mat og kreft uten at noen får skyldfølelse og behov for å hevde at kreft kan ramme uansett livsstil.
Visst kan kreft ramme ”alle”.
Jeg nekter likevel å slippe temaet.
Fra mitt ståsted finnes to hensyn:
ikke påføre dem med kreft økt byrde, men samtidig formidle fakta. For at friske personer i størst mulig grad kan leve slik at de unngår kreft.
En nesten umulig balansegang.
Skyld og kreft hører ikke sammen. Skyldfølelse er kun relevant der du bevisst har handlet mot bedre vitende.
Skulle noen føle skyld, må det være de som står for dagens ernæringsråd – råd som nordmenn har fulgt gjennom tiår. Mange av dem lever nå med livsstilssykdommer.[/vc_column_text][vc_column_text]
Dødsdom
For åtte år siden fikk min unge datter kreft.
– Hun har tre måneder igjen, sa legene. Les historien her.
Den opplevelsen unner jeg ingen.
I dag er hun erklært frisk, takket være vårt fantastiske helsevesen.
Dessverre later det til at det samme helsevesen ikke erkjenner kunnskapen om mat som helsetrussel – og medisin.
– Hvor er vitenskapelige bevis, spørres de når noen tviler ved vedtatte sannheter.
La oss ikke avfeie påstander vi ikke liker med at det ikke finnes vitenskapelige bevis.
Over halvparten av våre behandlingsmetoder mangler dokumentasjon
Lege Knut T Flytlie skriver i sin første utgave av «Vitaminrevolusjonen», at mer enn 50 prosent av alle behandlingsmetoder i helsevesenet mangler vitenskapelig dokumentasjon.
Uten at det tviles ved effekten.
Det er ikke lenge siden det ble vitenskapelig bevist at humler kan fly.
Meg bekjent har den alltid fløyet.
Så la oss ikke avfeie påstander vi ikke liker med at det ikke finnes vitenskapelige bevis.
Mer meningsfylt er å spørre hvem som ville finansiert de vitenskapelige studier som eventuelt mangler.
Finnes de aktører som profitterer på å vise sammenhengen mellom raske karbohydrater og kreft? Det ser ikke slik ut.
Det betyr ikke at sammenhengen er feil.
Kreftforeningens ansvar
Kreftforeningen formidler at det ikke finnes vitenskapelige bevis for at for eksempel raske karbohydrater øker risikoen for kreft.
Foreningen peker heller på at økningen av kreft skyldes økt alder i befolkningen.
Kreftforeningens budskap leses i hovedsak av personer som allerede har fått kreft.
Jeg antar teksten er utformet med mål om å ikke øke byrden hos dem med kreft.
Det er både viktig og riktig.
Men hva om du leser dypere på nettsidene til Kreftforeningen – da ser du et noe endret budskap.
For eksempel at økt kreftforekomst likevel ikke i hovedsak skyldes en aldrende befolkning
Overvekt og kreft
Hos Kreftforeningen kan vi også lese at de krefttypene som øker mest, er de vi enklest kan motvirke gjennom endret livsstil.
Så kanskje det likevel er vitenskapelig bevist at vårt kosthold, særlig raske karbohydrater og melk, øker risikoen for flere vanlige kreftformer?
Om det er vitenskapelig bevist hvordan overvekt oppstår, må det nødvendigvis være vitenskapelig bevist hva som øker risikoen for en rekke kreftformer.
Men hvem er interessert i å satse store summer på å bevise at raske karbohydrater og melk kan forårsake overvekt og fremme utvikling av kreft?
Min påstand er at det er mer behagelig og hoppe over det poenget.
Så kan myndighetene heller fortelle overvektige at de må ned i vekt ved fysisk aktivitet.
Som jo høres riktig ut.
En snedige måte å bruke forskning som middel for kampanjer – uten å røpe den egentlige sannheten.
Dette er vitenskapelig vist
- At overvekt i hovedsak skyldes inntak av næringsmidler som øker blodsukkeret – raske karbohydrater – som øker insulinet og skaper unormal fettlagring.
- At overvekt også skyldes næringsmidler som isolert sett øker kun insulinet, som melk.
- At kreftceller kun lever av å fermentere blodsukker – og ikke kan benytte energikilder som protein og fett, da mitokondriene i kreftceller ikke lenger fungerer.
For denne oppdagelsen fikk Otto Warburg Nobelprisen i 1921. - At å fermentere blodsukker er sløsing med kalorier, og derfor trengs det 20 ganger mer blodsukker for å skape samme energimengde som når energiproduksjonen foregår i mitokondriene.
- At raske karbohydrater derfor gir kreftceller et festmåltid.
Åpenbart ved PET-skanning der lett radioaktive karbohydrater på forhånd har blitt sprøytet inn i blodet. Kreftceller virker nærmest som en magnet på karbohydrater. - At insulin øker produksjon av veksthormonet IGF-1, som stimulerer veksten av kreftceller.
- Personer som ikke produserer IGF-1, kortvokste, rammes aldri av noen former for kreft.
- I dag utgjør sukker og brød henholdsvis 15 og 25 % av kaloriene gjennomsnitts-nordmannen daglig får i seg.
Det vanlige motargumentet
– Om vi ikke spiser karbohydrater, produserer kroppen selv nødvendig glukose, sier skeptikerne.
Det er riktig, og helt nødvendig da vi har noen celler i øyne, blod og nyrer som på samme måte som kreftceller, kun kan benytte glukose som energi.
Men disse cellene trenger kun 25 – 30 gram glukose i døgnet.
Noe kroppens «produksjonssystem» er godt tilpasset.
De «karbohydratslukende» kreftcellene trenger mye større volum for å vokse.
Ingen har bevist at kroppen selv klarer å produsere glukose i samme omfang som vi får via dagens karbohydratrike kost.
(Artikkelen ble først publisert september 2016.)
Mer fra Caluna
- Faste – kan det kurere kreft? Se hva kreftlegen mener.
- Statens ernæringsråd gir deg om lag 60 sukkerbiter hver dag.
- 70 % av oss er overvektige. Her er fem viktige grunner til det.
- Thor Foseid ville bidra med “god forskning”. Han kunne ikke tro myndighetenes svar.
- – Ernæringspolitikken styres av Universitetet i Oslo. Aftenposten jatter med.
Referanser
- Augustin LS, Franceschi S, Jenkins DJA, Kendall CWC, La Vecchia C. Glycemic index in chronic disease: a review. European Journal of Clinical Nutrition 2002; 56: 1049-71.
- Augustin LS, Maso LD, La Vecchia C, Parpinel M, Negri E, Vaccarella S, Kandall CW, Jenkins DJ, Francesch S. Dietary glycemic index and glycemic load, and breast cancer risk: a case-control study. Annals of Oncology 2001; 12: 1533-8.
- Bostick RM, Potter JD, Kushi LH, Sellers TA, Steinmetz KA, McKenzie DR, Gapstur SM, Folsom AR. Sugar, meat, and fat intake, and non-dietary risk factors for colon cancer incidence in Iowa women (United States). Cancer Causes and Control 1994; 5: 38-52.
- Glycemic index, glycemic load, and chronic disease risk—a meta-analysis of observational studies1,2
- Alan W Barclay, Peter Petocz, Joanna McMillan-Price, Victoria M Flood, Tania Prvan, Paul Mitchell, and Jennie C Brand-Miller
- Cordain L, Eades MR, Eades MD. Hyperinsulinemic diseases of civilization: more than just Syndrome X. Comparative Biochemistry and Physiology Part A 2003; 136: 95-112.
- Kreftpasient Lisbeth Pettersen og indremedisiner Fedon Lindberg i nrk: https://www.nrk.no/ytring/kreftceller-elsker-sukker-1.11259578
- Iver Mysterud, dr.philos. i biologi og Dag Viljen Poleszynski, dr.philos. i sosiologi om kreft, sukker og dokumentasjon i Dagens Medisin:
http://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/10/28/kreft-sukker-og-dokumentasjon/
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]