Helsehistorier av folk - til folk
Barn og kosthold

– Jeg er ingen superkvinne!

Lege og forfatter Berit Nordstrand (51) omtaler seg selv i tredjeperson.
– Hun er bare en figur.
Men figuren koster.

Av Julia Schreiner Benito
Foto: Morten Berre

Jeg ønsker ikke å bli fremstilt som superkvinne, men det inntrykket er tydeligvis skapt.

 

Nå vil BBC radio og Times også ha en bit av henne. Fascinert av metaforene fra hennes siste bøker, to av dem nå oversatt til engelsk.
Amerikanerne og britene liker cellefabrikken, vitaminarbeiderne, mineralverktøyene, næringsstoffene som sørger for at maskineriet går.
-Jeg visualiserer byggeklosser, ikke kaloriregnskap, sier Berit.
Syv bøker, seks barn, lege, foredrag, blogger. Og rik sjokolade til folket.
Men stolt?
-Nei, det tar jeg meg sjelden tid til. Jeg vil spre budskapet. Hun dama her er stolt, sier Berit og løfter vasen på bordet.
-Når ”figuren” Berit Nordstrand – som vasen på bordet – lykkes med en ambisjon – DET er magisk!
Hun omtaler Berit Nordstrand i tredjeperson.
-Jeg jobber bak henne, i kulissene. Og må tåle å bli gjenkjent fordi det er en konsekvens av å nå ut.
Hun må tåle mer enn som så.

Som kognitiv terapeut har jeg lært å sende negativ energi med toget.

Kvinner verst

Se det for deg: Berit er på treningssenteret og hører damene snakke på den andre siden av skilleveggen i garderoben.
– En sånn superdame som får til alt, sier de.
– Hun har sikkert to aupairer og tre vaskehjelper.
– Jeg har ikke hørt menn snakke hverandre ned slik. Kvinner er kvinner verst. Jeg ønsker ikke å bli fremstilt som superkvinne, men det inntrykket er tydeligvis skapt.
Legekolleger og mange med dem heier henne fram. Motstanden kommer fra enkelte kvinner i ernæringsfaget.
-Gjør det vondt?
-Av og til blir jeg lei meg, men mest frustrert. Som kognitiv terapeut har jeg lært å sende negativ energi med toget.
Da NRKs ”Folkeopplysningen” klippet og forenklet budskapet om honning kontra sukker, kjente Berit det i brystet.
– Det gjorde vondt. Mest fordi kunnskap ble presentert feil og kunne gi misforståelser. Men når du stikker fram nesen, må du takle skjevfremstillinger. Det gjør jeg ved å fortsette å løfte fram det gode, ikke ved å rakke ned på andre.
Når kritikken kommer løper Berit til Macen og litteraturen. Så ringer hun birøktere, forskere og honningprodusenter for å lære enda mer om bienes rike, plantestoffer, temperatur, enzymer, bioaktive peptider, honningens styrking av tarmfloraen…
Freden senker seg ikke før enda en oppsummering er gjort.
– Kunnskap er ferskvare.
-Når ny erkjennelse skapes må vi tåle å snu, som i tilfellet med melkefett. En rekke studier viser nå at barn som får helmelk har bedre vektutvikling enn barn som får fettredusert melk.
-Amerikanske National Institute of Health, Health Canada og amerikanske Academy of Pediatrics anbefaler nå at barn mellom 1-2 år får helmelk. Slik erkjennelse kunne vi skapt om vi trakk fagfolk med ulike synsvinkler til bordet for bredere drøfting.

Hun sendte direktoratet en mail, tilbød å sitte rundt bordet med dem for å diskutere ernæring og metode. Men fikk ikke svar.

Vil sitte ved bordet

Ambisjonen?
-Å få kineserne til å bytte ut sin hvite ris, ler Berit så hestehalen svinger.
-Min visjon er å nå ut med kunnskap, inspirasjon og verktøy så alle kan nyte den beste utgaven av seg selv.
-Det er ingen ”one size fits all”. Men vi trenger samme kunnskapsplattform, den får vi ikke i skolen eller fra Helsedirektoratet, mener Berit.
Hun sendte direktoratet en mail, tilbød å sitte rundt bordet med dem for å diskutere ernæring og metode. Men fikk ikke svar.
-Er du en trussel?
-Nei, men noen føler det slik. Jeg vil samarbeide, derfor inviterte jeg meg selv. Jeg spekulerer ikke i hvorfor de ikke svarer.
– Med konger på sine ulike hauger oppnår en ikke erkjennelse. Rikere kunnskap skapes av konflikter som oppstår ved uenighet rundt bordet.

Hun vil sitte rundt et bord av uenighet

Boblen

-Som å være i en boble, sier Berit om engasjementet.
Kanskje kan en gruppere folk slik: De som er flinke og engasjerte. De som er flinke, engasjerte og ikke kan la være.
Berit sniker med seg fagartikler og smugleser forskning kamuflert av magasiner i solstolen på ferie med familien. I selskap, på bussen, hjemme, borte – hun klarer bare ikke å la være.
Det startet for 25 år siden da sønnen Petter var alvorlig syk av en kronisk virusinfeksjon uten kur.
Hun fant sporet av mat for immunforsvar. Hun fant kunnskap om plantestoffer i grønnsaker, frukt og bær. Hun fant fett, ikke skummet melk og magert slik hun hadde levd.
– Det var et eureka da jeg snudde og tenkte over hva slags fett kroppen trenger.
Hun oppdaget at god helse ikke handler om kaloriregnskap, men om mat som gir byggeklosser til milliarder av celler. Slik ble metaforen ”cellefabrikken” født.

– Hvor er kona mi nå, og hvor er hun neste uke?
– Sammen med meg, svarer Vegard.

Mye på hjertet

Berit har mye å si, og får det sagt fort. Du trenger ikke å putte på den mynten, det holder at du stiller et tilsynelatende begrenset spørsmål. Svaret er ei begrenset, ei enkelt. Hun legger presist ut mens hestehalen svinger og at kollega Vegard ser på klokken og kremter gjør intet inntrykk.
Det er han som skal holde tiden og strategien. Tidligere gjorde han det for Petter Northug.
– Begge er engasjerte trøndere, smiler Vegard Støten.
Berits ektemann Arnfinn ringer gjerne Vegard:
– Hvor er kona mi nå, og hvor er hun neste uke?
– Sammen med meg, svarer Vegard.
– Vi tar igjen familietid når tempoet roer seg, smiler Berit.
Nå ser Vegard på klokken igjen. Gyldendal venter.
Men kraft og avokado og immunforsvar er viktigere for Berit.
-Hårene reiser seg på ryggen når jeg hører om barn som spiser seg ut av sykdom, adferdsutfordringer og søvnløse netter, sier hun og legger på en hale av bønner, kikerter, fiber, tarmflora, eltefrie grytebrød, urkorn, fiskeolje og mineraler.
– Aller best er sorte bønner!
Moderne, siktet hvetemel når ikke hennes dørstokk.

Tårer av entusiasme

Har du hørt Berit forelese? Så du tårene?
– Happy tears! Jeg blir så engasjert, er i min boble. I den er bare positive tanker, muligheter, løsninger og ideer.
Dårlige tall engasjerer henne mest. Som når helsemyndighetene skryter av at kurven for overvektige barn flater ut.
– Hallo! Den flater ut på toppen, og myndighetene er fornøyd! Det er ingen grunn til at det skal være flere overvektige barn nå enn på 70-tallet.
Det var i permisjonen hun bestemte seg for å slutte i jobben som overlege. Engasjementet lå ikke lenger i rusbehandling på St. Olavs hospital.
– Jeg var ikke redd. Det føltes som det eneste rette, en lidenskap, som om jeg ikke hadde noe valg.
Så sveiper hun innom fytinsyre og bioaktive pepider. Så dykker hun lett i en avokado og tyngre i dyrevelferd – og returnerer:
– For mye og for lite dug ittj.

Vegansk i Sydney

Hennes beste matminne?
Berit målbindes en stakket stund og Vegard er rask:
– Sydney!
– Ja, minnes Berit.
– Gjennom to døgn hadde vi sittet på hotellet med intervjuer. I resepsjonen spurte vi etter rawfood eller vegan – ville teste noe nytt. Vi endte på et sted som het Yellow – ble så fascinert av smakene og konseptet.
I hennes kjøkken er kjøtt tilbehør.
– Fremtiden er plantebasert. Verdens befolkning vokser med en middels norsk by hver dag, vi må produsere bærekraftig.
Hun er bekymret:
-Nå krysser de moderne hvete, det er forsket fram en ny type som ytterligere øker antallet kilo avling per mål.
På bekostning av næringsinnholdet, mener Berit.
-Jeg blir dårlig ved tanken: du stresser jorden, mikrolivet, biene forsvinner – og utvikler såkorn som tåler mer og mer sprøyting.

Foto: John Teilman Aubert

Dressing på Flesland

Plutselig stod hun der og diskuterte dressing, ennå hun bare skulle fly fra Flesland.
– Ved salatbaren fant jeg ingen vinaigrette.
– Det må dere ha, sa jeg, men så kom hun med fettfri ferdigdressing!
Da regnet ordene over en paff servitør: om gode fettsyrer, økt opptak av fytokjemikalier fra planter, bedre smak, opptak og … Bak henne i køen flirer de. Men Berit kan ikke la være.
Hun tilhører den delen av befolkningen.

Berits filosofi

  • Kos deg deg mer, ikke mindre. Uavhengig av kroppsfasong
  • Du skal ha det så bra som du kan ha det, kanskje starter det ikke med kostendring, men spa, bedre søvn eller tarmflora
  • Du finner ikke varig endring ved å holde pusten, spise mindre eller trene mer, det introduserer stress
  • Å ta vare på seg selv handler om nytelse, fordi det gir energi, overskudd og motivasjon til å fortsette
  • Start med enkle byttetriks, som mørk sjokolade og dessert med litt kaldslynget lynghonning i stedet for potetgull og godteri
  • Kos deg hver dag som om det var din bursdag, men gjør det smart med gode råvarer
  • Med sine to hjemmeboende barn og mann har Berit skrotmatdag hver lørdag. Da får datteren Mathea (11) sjokoladepålegg, men kun som dessertbrødskive på hjemmelaget av urkorn
  • Berit popper popkorn med kokosfett og lager browniekake, sjokoladekjeks og bringebærsorbet med naturlig, uraffinert søtning som honning, kokosblomstsukker, agave, yaconsirup og liknende
  • Forbildet er Ingrid Espelid Hovig, men –jeg synes hun er litt beskjeden med persillen…
    -Og min mor, sier Berit med et sukk av savn. Hun har med seg sin mors ord i arbeidet: ”det ordner seg for den som er snill.”
  • Følg Berit og få hennes nyhetsbrev.

Bienes verden. Foto: John Teilman Aubert