[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Vi lever lenger. Men er vi friskere? Hver nordmann brukte 65 000 kroner av helsebudsjettet i 2017. En økning på over 2000 kroner fra året før.
– Glem levealder som tegn på helsetilstand. Om vi bruker medisiner eller ei, DET betyr noe, skriver terapeut Tor Strømsnes.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=»7208″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Helse:
- Glem forventet levealder som mål på helsetilstand i befolkningen.
- Det blir en sovepute for tiltak mot en folkehelse i fritt fall.
- Friske mennesker bruker ikke medisiner.
Antall medisinfrie mennesker er et bedre mål på en frisk befolkning.
Friske mennesker bruker ikke medisiner, medisinfri burde være målet. Derfor må vi – som individ og samfunn – forebygge sykdom.
I dag har vi et samfunn som produserer sykdom fordi næringsinteresser styrer valg og tilbud.
Terapeut Tor Strømsnes ved Senter for livsstilsmedisin.
Sykdom er ikke uflaks
La oss se på erfaringer fra epigenetisk forskning: Den peker mot at sykdom ikke er bare er «uflaks», men et resultat av påvirkning fra miljø og livsstil. Samt genetiske disposisjoner.
De viktigste faktorene er
- kosthold
- stress
- søvn
- aktivitet
Dette spiller sammen. Det er altså summen som betyr noe.
Som samfunn – med myndighetene i spissen – må vi legge til rette for optimale vilkår for helsen. Fra skole til arbeidsliv.
Men hva skjer? Vi blir stadig sykere. Fordi næringsinteressene styrer.
Helseutgiftene utgjorde 10,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2017
(SSB, Statistisk sentralbyrå)
Samfunnet produserer sykdom
De som lever lengst i dag, ble født på 1920 tallet. De vokste opp med naturlig mat under trange kår.
Jobbing skjedde på dagtid med fri i helgene, de ble pensjonister før stresset inntok næringslivet på 90- tallet. Med oppkjøp, utflagging og hysterisk fokus på overskudd, nedbemanning og effektivisering.
I dag har vi et samfunn som produserer sykdom fordi næringsinteresser styrer valg og tilbud.
Derfor må individet gjenoppta kontroll og ansvar for egen helse.
Ingen andre gjør det!
- Nordmenn spiser oftere og flere piller enn noen gang: I 2016 brukte 70 prosent av oss et eller flere reseptbelagte legemidler. De fleste brukes av kvinner.
- Målt i døgndoser er det høyest forbruk av kolesterolsenkende, blodfortynnende og smertestillende midler.
- Nordmenn brukte i 2016 legemidler til en samlet verdi av 25,3 milliarder kroner, en økning på 7,9 prosent fra 2015.
- Nordmenn har europeisk smerterekord: 30 prosent av oss har kronisk vondt.
- Omsetningen har de siste årene økt med rundt to milliarder kroner årlig.
- BBC beregnet i 2010 at et gjennomsnittlig menneske vil ta 14 000 reseptbelagte tabletter i løpet av livet, i tillegg til 28 000 smertestillende piller uten resept.
- Stadig flere produkter blir godkjent med stadig færre forsøk, og på kortere tid.
(Fra boken Pillebefinnende, av Niels Chr. Geelmuyden.)
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»9004″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]Pia har bipolar lidelse: – Jeg går heller min psyke i møte enn å medisinere den.
Caluna spør Helsedepartementet: – Hvorfor får ikke legene mer ernæringskunnskap?
Fedmeoperasjon? – Heller kostendring, sier May Catherin, Marie og Ida.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»7673″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]
– Mange sterke krefter vil gi piller. Få tjener på at du mosjonerer og endrer kostholdet for å regulere kolesterol, blodtrykk, humør og diabetes.
Forfatter Niels Chr. Geelmuyden
Utdrag fra boken «Pillebefinnende»: – Ikke gi statiner til noen du er glad i.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=»8816″ img_size=»large» onclick=»custom_link» link=»https://caluna.no/siste/stott-oss/»][/vc_column][/vc_row]
