Artikkelen inneholder link til kostholdsplaner i nettbutikken
Gikt er en sykdom som har fulgt mennesker i tusener av år og er den første kroniske sykdommen som er sett i sammenheng med moderne livsstil. Man har funnet mumier som er over 7000 år med spor av gikt.
Urinsyregikt, kan ramme alle og enhver, og er en hyppig diagnose i vårt århundre. Forekomsten stiger både i vestlige land og i nye industrialiserte land. Tall fra England viser at forekomsten var på 0,3 prosent i 1970. I 1990 var andelen på 1 prosent og i 2004 hadde andelen steget til 1,4 prosent.
Nesten 6 prosent av amerikanske menn over 20 år har gikt og 2 prosent av kvinnene. Norge ser ikke ut til å være noe unntak i den internasjonale utviklingen. Jo eldre man blir jo større er sjansen for å utvikle sykdommen. Den rammer først og fremst menn. I dag er urinsyregikt den hyppigste betennelsesaktige leddsykdommen hos menn over 40 år.
Ved urinsyregikt er det oftest for mye urinsyre i blodet. Dette skyldes oftest at utskillelsen gjennom nyrene ikke er så effektiv som normalt, men det kan også være forårsaket av for høy produksjon av urinsyre.
Det var den britiske legen Alfred Garrod som oppdaget at urinsyre ødela leddene våre. Urinsyre akkumulerer i blodet til det samler seg til nålskarpe krystaller. Disse krystallene samler seg gjerne i mykt vev i leddene. Klassisk i stortåen hvor den skaper betennelse, hevelse og store smerter.
Visste du at du kan få urinsyre av å spise for mye fruktose og sukker?
Hvor kommer denne urinsyren fra?
Man har lenge trodd at urinsyre kommer fra proteiner i maten. Urinsyre er et nedbrytningsprodukt fra en aminosyre kalt puriner. Det er mest puriner i kjøtt, det var derfor naturlig å tro at et overkonsum av kjøtt var årsaken til først urinsyre, og så gikt.
Da burde et vegetarkosthold bedre denne tilstanden, men det er ingenting som tyder på det. I 1984 gikk man vekk fra å anbefale en diett fri for puriner fordi den ikke virket. Dietten ga ikke lavere nivåer av urinsyre i blodet. I India, hvor mange spiser vegansk og vegetarisk, fant man høyere nivåer av urinsyre og gikt enn det man først antok. Et mildt estimat ble satt til 7 % av befolkningen.
Hva kan være årsaken?
Gikt har utviklet seg på samme måte som alle andre vestlige sykdommer. Den er sjelden hos urbefolkninger som lever tradisjonelt og øker med overgangen til et vestlig kosthold. På 1950-tallet så man at menn med gikt hadde større sjanse for aterosklerose. Høyt blodtrykk, slag og hjerte sykdom var ofte dødsårsaken.
Man så også at mange med diabetes hadde urinsyregikt. Nivået av urinsyre økte med vekten. Menn med hjerteinfarkt hadde fire ganger større sjanse for å ha urinsyregikt enn friske. På 1960-tallet satte man i gang undersøkelser for å finne ut av dette. Man fant en link mellom urinsyregikt, glukose intoleranse og høye nivåer av triglyserider. Senere så man også høye nivåer av insulin og insulinresistens.
På 1990 tallet kunne man rapportere at insulinresistens og hyperinsulinemi økte nivåene av urinsyre, mulig ved å senke utskillelsen av urinsyre fra nyrene. Jo mer insulinresistent jo mer urinsyre i blodet.
Man fant også et annet «bevis». Bordsukker består av glukose og fruktose. Fruktose fant man økte nivået av urinsyre. Dette ble rapportert av forskere i Finland på 1960 tallet og har senere blitt bekreftet av forskning på 1980 tallet. Man fant så den kjemiske forklaringen som er at når fruktose metaboliseres i leveren setter det i gang en akselerasjon i nedbrytningen av et molekyl kalt ATP. Dette er vårt energimolekyl og er lastet med puriner. ATP står for adenosine triphosfat hvor adenosin er en form for adenine som er et purine. Dette øker utskillelsen av urinsyre.
Det å velge rene råvarer, gode fettkilder, godt med grønnsaker og mindre stivelse og sukker kan være en god investering også ved denne type lidelse.
Kilde: The Case against Sugar av Gary Taubes
