Immunforsvar som en kråkebolle

Alle dyr, fra innsekter til pattedyr, inkludert mennesker, har et medfødt immunforsvar. To norske forskere har gjort banebrytende arbeid på hvordan det kan stimuleres.

Det medfødte immunforsvaret
I en teskje jord kan det være så mye som 100 millioner bakterier. Selv om de fleste av disse lever i harmoni med sine medskapninger av innsekter og større dyr, vil også noen utgjøre en trussel for andre arter. Medfødt immunitet er sentralt for alle arters overlevelse. Slik har det vært fra tidenes morgen.

Det spesialiserte immunforsvaret
Forskningen har ikke vært så opptatt av det medfødte immunforsvaret, forteller professor i mikrobiologi Jan Raa i et intervju med forskning.no. Fokuset har vært på det spesialiserte immunforsvaret. Det som lærer å gjenkjenne farer ved første gangs kontakt med en fremmed organisme, slik at kroppen kan mobilisere større motstandskraft ved neste møte. Det kalles også det adaptive eller ervervede immunforsvaret.

Den tillærte immuniteten har derimot hatt en mindre rolle i evolusjonen ifølge Raa. Ikke mer enn 3% av alle dyreslag, inkludert mennesker, har denne typen forsvarsmekanisme. De fleste arter klarer seg med andre ord godt uten. (1)

Medfødt immunitet kan også utvikles
I motsetning til hva man har trodd kan også det medfødte immunforsvaret utvikles. Studier har vist at det kan læres opp og stimuleres, slik at det er bedre rustet til senere utfordringer.

I tillegg har det vist seg at det medfødte immunsystemet spiller en avgjørende rolle for at det tilpassede immunsystemet skal fungere. (1)

Banebrytende norsk forskning
Sammen med professor-kollega Rolf Seljelid har Raa spesialisert seg på å finne de mest effektive mekanismene for å stimulere det medfødte immunforsvaret. Historien om deres samarbeid og oppdagelser var tema for en lengre reportasje på forskning.no i desember i fjor.

De møttes ved universitetet i Tromsø tidlig på åttitallet. Raa hadde lenge vært på sporet av stoffer som vekket forsvarsreaksjoner hos planter. Seljelid hadde en annen tilnærming, som hadde med kråkeboller å gjøre.

Kråkebollens hemmelighet
Seljelid forteller om den gangen han satt på sitt kontor ved det nyåpnede universitetet i Tromsø og funderte over kråkebollens evne til å overleve i det han omtaler som det mest «uhumske» farvann: kloakken som fløt ut fra sykehuset og i Tromsøysundet. På samme sted myldret det av kråkeboller.

 – Det slo meg at det må ha noe som gjør at de ikke blir syke, noe vi ikke skjønner, sier han til forskning.no. (2)

Seljelid konkluderte med at det måtte være stoffer som er i stand til å gire opp innsatsen til det urgamle medfødte immunforsvaret til kråkebollene. Ikke bare slik at de takler det forurensede vannet, men også trives i det.

Betaglukaner
Ut ifra sine kunnskaper om biologi og mikrobiologi, hadde Seljelid og Raa en ide om at visse stoffer i naturen kan tenkes å stimulere det urgamle, medfødte immunsystemet. Fra hver sin innfallsvinkel kom de på sporet av et stoff som finns i celleveggen hos gjær, sopp, bakterier og noen planter. Det finns også i celleveggen til mikroorganismer som skaper sykdom.

Molekylet kalles for betaglukaner: et komplekst karbohydrat (polysakkarid) med mange forgreininger.

Ikke alle betaglukaner er like. Det finnes mange forskjellige typer. De har forskjellig struktur på karbohydratkjedene, noe som også gir dem helt ulike kjemiske og biologiske egenskaper.

Raa er nøye med å understreke at mange medisinske forsøk på betaglukaner har mislykkes fordi man ikke har brukt typen som går under det kjemiske navnet Beta-1,3/1,6-glukan. Den gode nyheten for de norske forskerne var at det kunne isoleres fra noe så alminnelig som vanlig bakegjær. (2)

En lang kronglete vei for anerkjennelse
Hvorfor endte stoffet opp på helsekostbutikken, og aldri som et norskutviklet legemiddel, er innfallsvinkelen i forskning.no´s reportasje om Seljelids og Raas funn på betaglukaner.

Veien fra lovende oppdagelser og førstefase studier til ferdig produkt kan være lang og kronglete har de to professorene fått erfare. De måtte til slutt til den andre siden av Atlanterhavet, i USA, for å finne forskningsmiljøer og produsenter som var villig til å investere i mer forskning, med mål om bruk i spesifikke legemidler.

Hjemme på berget har de norske betaglukanene fått en velfortjent plass i forindustrien, som også har gjort egne studier. Ellers anvendes norske betaglukaner i flere kosttilskudd som du blant annet får kjøpt i helsekostbutikkene.

Annonse
Klikk på bilde og få mer informasjon på Immune Balance.

Referanser:

  1. https://forskning.no/immunforsvaret/er-det-mulig-a-trene-opp-immunforsvaret-til-a-hjelpe-i-kampen-mot-covid-19/1774941
  2. https://forskning.no/immunforsvaret-om-forskning/kan-betaglukaner-du-far-kjopt-pa-helsekostbutikken-bli-et-vapen-i-kampen-mot-kreft-og-dodelige-infeksjoner/1775047

Del artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *