[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Denne uken blir Tore Midtvedt (85) hedret til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sine meritter innen medisinsk mikrobiologi.
Han er nok mer rebell enn ridder.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Den norske makten våget ikke å røre meg. Fordi jeg var første norske professor på den teoretisk siden ved Karolinska i Sverige.
Professoren er bustete på håret. Men ryddig i ord:
– Jeg passet ikke inn.
– Jeg sa hva jeg mente, og mente hva jeg sa. Jeg har alltid uttalt meg fritt, kanskje har jeg vært naiv, ikke tenkt over konsekvensene.
– I Norge ble jeg forbigått mange ganger.
– Men nå er du ridder. Ingen oppdaget hvilken rebell du er?
– Den norske makten våget ikke å røre meg. Fordi jeg var første norske professor på den teoretisk siden ved Karolinska i Sverige.
Han kan ikke røres
Han kan si det klarere nå, som pensjonist:
– Mattilsynet og Helsedirektoratet burde følge bedre med.
– De leger som forsøker å implementere ny viten, og gå i mot det etablerte, blir gransket, uglesett, vingeklippet – noen mister legelisensen.
– Det er ikke pasientene som rapporterer dem, men kolleger og ”systemet”.
– Jeg er beyond reach.
Pensjonisten smiler under manken.
Les også:
Midtvedt støtter Geir Flatabøs kamp for å få virke som lege igjen.
Geir: – Jeg sloss mot et tihodet troll.
Ville bli syklist
Det var proffsyklist som var drømmen. Ikke å bli lege.
Han drar historien fra den gang, 1961. Han gjør det ganske uten stopp.
Det renner som fossen: navn på studiene, ekspertene, utvalgene…
Han smeller ut årstallene, mikrobene, bakteriene…
Han gjør det i saklig presisjon.
Det er jeg som er upresis.
Visst har jeg plottet inn gatenavnet hans i Bærum, men roter det til likevel. Forsinkelsen smerter idet jeg ringer:
– Å… Du er på oversiden av Bærumsveien. Litt høyrevridd i dag, ha, ha!
Jeg vrenger venstre, finner det brune huset.
Ikke mer å lære på folkeskolen
Professorens mange ord. Nå fletter de seg i tempo og kanskje Bærums skarpeste hukommelsen.
Dette er ikke småprat. Jeg takker opptakeren som blinker rødt på bordet mellom oss.
Lenge trodde han at slik klisterhusk var vanlig.
– Jeg har mye å takke folkeskolen. Vi var totalt 13 elever fra første til syvende klasse. Gikk på skolen annenhver dag i Lillesand. Etter fem år sa læreren min:
– Du Tore, nå kan jeg ikke lære deg mer.
– Da var jeg 11 år. Læreren var en som så meg.
– Da jeg hadde disputert, kjørte jeg dit og ga min gamle lærer et eksemplar av avhandlingen.
– Vi ser mer på paragrafen enn pasienten. Det vil bli stående som vår tids skandale.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”13469″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”13472″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Da jeg skjønte at én eneste tablett kunne gi misdannelse, ble jeg sittende og kikke på et thalidomid-molekyl. I dagevis.
Året er 1961, stedet er Rikshospitalet.
Den gang ble thalidomid solgt som sovemiddel og til gravide som kvalmestillende.
Det viste seg at legemiddelet kunne skade fosteret. Mellom 10.000 og 15.000 barn ble født med deformerte armer og ben.
– Misdannelse, forstod jeg, det er når utvikling skjer for fort eller for sent. Det skal lite til.
– Da jeg skjønte at én eneste tablett kunne gi misdannelse, ble jeg sittende og kikke på et thalidomid-molekyl. I dagevis. Jeg forstod at molekylet kunne påvirke veksten av sopp og bakterier.
Den unge presenterte tesen sin for professoren. Den eldre evnet ikke å knuse den:
– At misdannelse etter thalidomid skyldes at pillen påvirket cellegenetikken.
Til Karolinska
For videre forskning var Sverige stedet.
– Vil du ha jobb, spurte professoren.
Det ville han.
– Karolinska… det var en drøm. Jeg havnet midt i vogga av moderne molekylærfysiologi. Det satt fire Nobelprisvinnere meter unna meg. Jeg var den eneste mikrobiologen.
– Siden jeg var den dummeste, ble jeg satt til å hjelpe.
Midtvedts “fisketur” åpnet for et nytt felt innen gallesyreforskning. Han publiserte hundrevis av artikler.
Lurt
Så sitter han der på Karolinska og suller med sitt. Han kikker mot professoren og legene noen meter unna. Han undrer:
– Professoren har Karolinskas største kontor. Så hvorfor sitter han på laboratoriebenken ved meg og krangler med kollegene?
Midtvedt klarer ikke å holde seg lenger:
– Hvor vanskelig kan det være å løse det problemet?
– Sint slenger professoren tolv svarte permer mot meg.
– Gör det själv, grabben!
– Jeg sa ja. Jeg skjønte at jeg var blitt lurt.
Visste å fiske
Han smiler i sin fortelling, men bremser ikke ordene:
– I årevis hadde de fisket i rotteavføring etter den bakterien. Igjen og igjen, blant 800 ulike arter…
– Jeg var vant til å fiske, du må vite hva du fisker etter. Jeg skjønte at noen fisk måtte bort, og så hva jeg kunne bruke som agn.
Midtvedts “fisketur” åpnet for et nytt felt innen gallesyreforskning. Han skrev sin doktoravhandling, publiserte hundrevis av artikler.
– Himmelen for en ung forsker.
Kosten er “lagom av alt”
Huset i Bærum ligner en blomsterbutikk.
– Nå skal du få møte en særdeles sprek åttifemåring, sier han og introduserer sin kone Kari. Hun fylte nylig år.
Hun spiser brødskiver.
Hva spiser mannen som har viet sitt profesjonelle liv til bakterier og tarm?
– Lagom av alt.
Han reiser snart for en konferanse i Washington.
– Så da har jeg laget en stor gryte fårikål. Da vet jeg at kona har mat mens jeg er borte.
– Jeg tar ingen tilskudd. Men drikker kulturmelk.
I Sverige har det skjønt det, at et Folkehelseinstitutt ikke skal sitte på begge sider av bordet.
Vår tids skandaler
Jeg skjærer inn et spørsmål:
– I ettertid, hva blir stående som vår tids skandale?
– For det første, at vi ser mer på paragrafen enn pasienten.
– For det andre, at vi har samme organ som forsker og utøver resultatene. Slik blir de part i saken.
I Sverige har det skjønt det, at et Folkehelseinstitutt ikke skal sitte på begge sider av bordet. Der er forskningsavdelingen lempet ut av instituttet. Det er et lysende eksempel.
Et skifte nå
– Hvorfor har ikke det skjedd i Norge?
Han svarer med et spørsmål:
– Har du noen gang møtt en byråkrat som er villig til å gi fra seg makt?
Likevel ser han håp:
– Vi er i et skifte. Det finnes internett, folk deler av sin erfaring. Endring tvinger seg fram.
Hans tre sønner er leger. Trolig vil de bidra med sitt for endringen. En av dem ringer om en rapport. Så ringer det igjen.
Mye å ordne når rebellen blir ridder.
Mer fra Caluna
- “Lise” måtte stenge sin legepraksis etter “alternativ” behandling.
- Caluna ville intervjue Helsedirektoratet om implementering av ny kunnskap. Det gikk ikke så bra.
- Dag V. Poleszynski: – Ernæringspolitikken styres fra Universitetet i Oslo. Aftenposten jatter med.
- – Rødt kjøtt er usunt, sier “ekspertene”. Jeg tror ikke de sjekker Matvaretabllen.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
