[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Vi lever oss syke. Fordelen er at mange kan leve seg friske. Men politikerne svikter i å vise hvordan. Caluna stiller spørsmål etter plattformen fra Jeløya. Svarene er tåkete.
Siste fem år har helseutgiftene økt med 80 milliarder kroner, viser Helseregnskapet fra Statistisk sentralbyrå.
Medisinbruken øker, som tallene nedenfor viser.
Det typiske bildet er at fastlegen kan mer om å skrive ut resepter enn om mat som medisin.
Typisk er det også at de som spiser seg friske bruker andre kunnskapskilder enn legen. Ikke bare det. Mange av de suksesshistoriene Caluna formidler om kostendring for bedre helse kommer fra mennesker som føler seg motarbeidet av fastlegen.
Hvordan kan vi snu en syk utvikling dersom våre politikere ikke sørger for ernæringskunnskap hos fastlegen?
Hvordan styrker vi ernæringspolitikken dersom ikke uenighet blir invitert til møterommet?
Hvem inviteres til bordet når helsemyndighet og matindustri definerer begrepet ”sunt”?
Det er blant spørsmålene Caluna stiller.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Mer medisiner
Plattformen fra Jeløya er ambisiøs i å få flere og bedre legemidler til folket:
”Regjeringen vil:
- Styrke forskningen på vaksiner.
- Sikre riktig bruk av legemidler.
- Ta nye legemidler raskere i bruk.
- Innføre et hurtigløp for godkjenning av nye legemidler.”
Tall fra Apotekforeningen viser at vi i 2017 brukte i snitt 5. 076 kroner hver på legemidler, det tilsvarer 1,5 medisindoser hver dag, hele året per nordmann. Forbruket av legemidler per innbygger har økt med ca. 10 prosent i løpet av de siste ti årene
Ernæringslære til medisinstudiet
Presset på helsevesenet skyldes i hovedsak livsstilsykdommer. Livsstilssykdommer kureres med livsstil, ikke medisiner.
Nedenfor finner du spørsmålene fra Caluna til Helsedepartementet.
Svarene er såpass generelle at vi har samlet dem nederst i artikkelen.[/vc_column_text][vc_single_image image=”10461″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Caluna spør Helsedepartementet
Regjeringsplattformen fra Jeløya erklærer at
”Regjeringen vil sikre valgfrihet for brukerne og styrke de ansattes kompetanse.”
Caluna:
– Har regjeringen planer om å innføre mer ernæring i medisinstudiet?
– Hvis nei, hvorfor ikke?
”Regjeringen vil sikre tidlig innsats og mer vekt på forebyggende helsearbeid.”
Caluna:
– Hvordan? Konkrete eksempler?
”Regjeringen vil videreføre samarbeidet med næringslivet for å legge til rette for sunne produkter i matbutikkene og god merking av sunne alternativer”.
Caluna:
Det finnes i dag fyldig dokumentasjon på at proteiner fra melk og korn gir helseproblemer for mange. Dessuten at karbohydrater typisk er mer problematisk enn fett.
–Hvordan tilnærmer regjeringen seg begrepet ”sunne alternativer”, gitt uenighetene om hva som er sunt?
–I hvilken grad finnes uenighet/dissens i deres fora før begrepet ”sunne alternativer” defineres?
– Finnes det eksempler på at også kritikere av dagens ernæringspolitikk blir invitert når begrepet “sunt” defineres?
Som Berit Nordstrand, Sofie og Erik Hexeberg, Birger Svihus, Fedon Lindberg…?
Caluna:
Plattformen beskriver en detaljert plan for legemidler. Metoder for forebyggende arbeid blir ikke tilsvarende detaljert beskrevet.
– Hvorfor ikke?[/vc_column_text][vc_single_image image=”10462″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Helsedepartementet svarer ved Nuria Barrabés Gørrissen, senior kommunikasjonsrådgiver:
Om kostholdsrådene, samarbeidet med næringslivet
I Norge er det Helsedirektoratet som har ansvar for å gi kostråd i tråd med tilgjengelig oppsummert kunnskap. Dette er et arbeid som er for omfattende til at et lite land kan gjøre det på egen hånd. Vi samarbeider derfor med de nordiske landene for å utarbeide kunnskapsbaserte kostråd. Planen er at det skal utgis nye nordiske anbefalinger i 2022.
Departementet legger de nasjonale kostholdsrådene til grunn for sitt arbeid for et sunnere kosthold.
Om folkehelsearbeid
Helse skapes ikke først og fremst i helsetjenesten. Den skapes på lekeplasser, i barnehager, på skoler, arbeidsplasser, i mangfoldet av steder der mennesker møtes. Den forebyggende innsatsen starter allerede i mors mage. Regjeringen har sørget for flere helsesøstre og flere psykologer.
Vi har varslet en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
I 2019 vil regjeringen fremme en ny folkehelsemelding.
Medisinutdanningen
Kunnskapsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet har opprettet programgrupper for å utarbeide nasjonale retningslinjer for helseutdanningene, også medisinutdanningen. Dette er i prosess. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjonale-retningslinjer-for-helse–og-sosialfagutdanningene/id2569499/
Intensjonsavtalen
I Intensjonsavtalen med næringslivet er det satt konkrete mål for reduksjon av sukker, salt og mettet fett i maten og mål om å spise mer frukt, grønt, fisk og grove kornprodukter.
Det pågår en kontinuerlig forskning i kostholdsområdet. Vi vet mye om forholdet mellom kosthold, inntak av enkeltmatvarer og helse, men det er også mye vi ikke har kunnskap om.
Altfor mange legger vekt på enkeltstudier når man skal trekke konklusjoner om hva som er sunt å spise, men enkeltstudier kan ikke forklare eller etablere en sikker sammenheng.[/vc_column_text][vc_single_image image=”10493″ add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Les historiene om fok som har spist seg friskere
Line spiste seg friskere fra autoimmun sykdom
Mette la om kosten, vekten raste, smerter forsvant, energien kom
Monica kunne endelig kaste pillene mot angst, smerter, depresjon og høyt blodtrykk[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
