[vc_row][vc_column][vc_column_text]
De færreste har tid eller kunnskap til å se hva som ligger bak konklusjonen i forskningen de henviser til. Forskning kan være til stor hjelp, men den kan også villede.
[/vc_column_text][vc_single_image image=”12052″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Så stopp litt ved argumentet «forskning viser at».
Problem 1: Sammenheng
Forestill deg forskning bestilt av matvareindustrien som tester en ny matvare: hvetegress.
Forsøkspersonene er helsebevisste mennesker. De trener oftere, røyker mindre og tar bedre vare på helsen.
Helsebevisst livsstil henger med når forskere vurderer bildet, selv om de kun skal vurdere selve hvetegresset.
Problemet er altså å skille høna fra egget:
Hvilken helse-effekt skyldes at hvetegresset, og hvilken skyldes den generelt sunne livsstilen?
Konfunderende faktorer er alt som forbindes med matvaren som forstyrrer vurderingen av den.
En slik faktor for rødt kjøtt er at akrylamid dannes ved steking på høy varme. Akrylamid kan være kreftfremkallende.
Dessuten vet vi at de som spiser mer kjøtt enn gjennomsnittet typisk har en mer usunn livsstil.
Forskere forsøker å tallfeste den usunne livsstilen og korrigere for den.
Men ingen kan nøyaktig vite hvilke faktorer som henger med, og hvor mye de utgjør i tall.
Derfor bør vi spørre:
– Er maten som vurderes forbundet med en spesiell livsstil? Eller andre konfunderende faktorer?
Problem 2: Årsak og korrelasjon
Det er sammenheng mellom iskremsalg og haiangrep i Florida.
Fører iskremsalg til haiangrep?
Neppe. Men høy temperatur er en fellesnevner for bading og is.
Basketball-spillere er høyere enn snittet. Blir en høy av å spille basket?
Vi vet ikke hvilken rekkefølge hendelsene skjer i ved bruk av observasjonelle studier.
De fleste av dagens kostråd er basert på studier som ikke kan si noe om årsak, men som kun kan vise sammenhenger – altså observasjonelle studier.
Problem 3: Vi ser det vi ønsker å se
Vi ser det vi ønsker å se, og leter etter sammenhenger som ikke nødvendigvis er der. Vi klikker oftere på forskningsartikler som støtter vårt verdensbilde.
Det kalles bekreftelses-bias.
Forskere er også utsatt, dermed lager de forskningsartikler ut ifra egne teorier om verden.
Dessuten kan forskere mistolke andre forskere, det gir følgefeil.
Tror du mer på forskning enn tanta di?
Sannsynligvis, for vi tror at forskningen er fri for menneskelige feil.
Vi glemmer at de grunnene som gjør at vi velger å tro på forskning, er de samme som gjør at vi bør være kritiske til den.
Forskning utføres av mennesker, og vil derfor ha menneskelige feil.
Først når vi forstår svakhetene i vår måte å tenke på, kan vi se verdien av ydmykhet for det vi ikke vet.
Så hvordan skille god og dårlig forskning? Se særlig etter to ting:
- Randomiserte kontrollerte studier (RCT).
- Meta-analyser.
Referanser
http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11606-010-1609-1
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1936999/
Mer fra Caluna
- Gerd Kjos: – Forskning på kvinners helse gir ikke prestisje.
- Forskningsfusk og utdaterte kostråd.
- Ernæringsrådgiver Thor Foseid tilbød å finansiere forskningen selv. Han fikk seg en overraskelse.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
