Når du underviser i mat og helse, men budskapet kjennes som et overtramp, hva gjør du da? Siws løsning viste seg å ligge på Instagram.
På bildet: Elevene Stian, Xamina og Isabelle. Lærer Siw i midten.
Når sommeren bikker mot høst i fjor, undrer Siw Bugge Gjerdevik Kolstad (40): kan jeg gå tilbake til lærer-jobben? Eller må jeg finne noe med mer mening?
Det var ikke noe galt med elevene i niende klasse. Det var ikke noe galt med Nore Neset skole i Os.
Det var ingrediensene på skolekjøkkenet hun slet med som lærer i mat og helse: der var mer margarin, hvitt mel og sukker enn hva hennes kunnskap og samvittighet kunne tåle.
Løsning på Instagram
Så falt kommentarene som skulle endre alt:
– Inspirerende mat-bilder på Instagram, Siw, sa kollegene.
– Det ser sååå godt ut, kan du lære oss?
Uventede ord. Siw smiler:
– Jeg turte å publisere bildene fordi jeg stoler på at min kunnskap er verdt noe.
Fra ledelsen fikk Siw tillitt til sin metode.
– Så lenge budsjettet holdes nede og ingrediensene finnes i butikken, sa rektor.
– Nå lærer vi elevene om forskjellen mellom bearbeidet og ren mat. De forstår at næringsstoffer har en jobb å gjøre i kroppen.
Siw vet hva hun snakker om. For ni år siden lå hun flat på sofaen, mil fra den moren hun ønsket å være.
– Skal jeg virkelig være en av dem som ikke strekker til, spurte hun seg selv.
– Et nederlag.
Mer om det, men nå tilbake til skolen.
Inn med dadler
Gjennom høsten leker Siw og elevene seg i stadig mer grønt. På skolekjøkkenet går hvitt sukker ut og dadler inn.
Kolleger, ledelse og elever smittes av Siws råvare-glede.
Når elevene spiser omelett hjemme, belærer de sine foreldre:
– Egg er en viktig kilde til protein, pappa.
– Og protein er kroppens byggesteiner. Vi trenger dem også for å danne hormoner.
Når Siw spør sine elever etter gode fettkilder, kommer en skog av armer i været:
– Kokosfett, fiskefett, dyrefett, meierifett, avokado, mandler, nøtter og olivenolje!
Når de baker sjokoladekake på malte mandler og dadler, sier elevene mmm…
Når de lager rawfood-muffins, slukes de.
– Vi lager pure-supper. Bruker helst sammalt rug, nøtter og frø. Jeg lærer dem om GI (glykemisk indeks).
– Da vi besøkte en grønnsakshage, var det eksotisk: få av elevene hadde sett grønnsaker vokse fra jorden. Altfor mange hadde aldri sett en grønnkål, beter eller pastinakk.
– Noen må ha rollen i deres liv å vise dem andre metoder enn industri.
– Faget heter tross alt mat og helse. Kall det gjerne en grønn linje.
Lå nede
Men for åtte år siden lå hun altså nede.
– De kalte det å møte veggen.
– Det svimlet når jeg reiste meg, kroppen var blottet for energi. Å kle på seg var en jobb. De dagene jeg orket å dusje måtte jeg hvile etterpå.
– Legen tilbød antidepressiva. Jeg bare gikk derfra.
– Jeg hadde to små barn, men klarte ikke å leke med dem.
– Skal de ha en mamma på institusjon, undret jeg.
Omstart
Etter måneder med sykemeldinger, bytte av fastlege og undersøkelser, vokste Siws kunnskap om mat. Hun dykket i litteratur og forskning. Fant en ganske annen kunnskap enn den hun hadde lært på høyskolen.
Med kunnskap kom rensing: ut med hvetemel, melk og sukker. Inn med nøtter, linfrø, kokos, belgfrukt – og aller mest: gode fettsyrer.
– Til barna lager jeg smoothie med avokado, malte mandler eller smeltet kokosolje. (Oppskrift følger.)
– Nå får vi energi!
– Jeg fant frem igjen læreboka i ernæringslære fra Høyskolen. Allerede i 1993 stod det at forholdet omega 3/omega 6 var i ubalanse hos nordmenn.
I dag – 24 år og mye forskning senere – anbefaler staten fortsatt margarin og planteolje.
– Jeg forstår det ikke.
Siw ble gradvis bedre etter omleggingen, og fikk to barn til. Men først da kroppen fikk balanse mellom omega 3 og omega 6, ble det full fart i helsen.
Nå har hun studert kokkfaget og startet egen, grønn cateringbedrift ved siden av storfamilien og lærerjobben.
– Bare som en hobby, smiler hun.
– Ideen kom da jeg forstod at all mat jeg ville kjøpe ferdig var mat vi ble dårlige av.
Skifte
Skolekjøkkenet i Os er levende grønt. Men skolekjøkken flest er industrihvite.
– For et virkelig skifte må vi tilbake i tid. Mat og helsefag må løftes som profesjon. Vi må bruke tradisjonelle metoder som fermentering og kraft-koking.
– Tenk om vi kunne gjort noe med skole-lunsjen over det ganske land!
Siw inspireres av
Hele Norges ”matmor”: kokebok-forfatteren Henriette Schønberg Erken. Siw arvet boken fra sin mormor.
Hun har funnet knep for barnas helse og smak
• Egen yoghurt.
• Ikke-homogenisert melk fra bonden.
• God fettkilde ved hvert måltid.
• Mye hvitløk, urter, belgfrukter, grønnsaker og bær.
• De kostbare probiotikaproduktene er erstattet med mat for tarmen: surdeig, fermentert kål, melkekefir, vannkefir, fermentert ketchup.
Siws barnevennlige smoothie:
100 g mandler
Ca. 2,5 dl yoghurt
100 g blåbær
150 g bringebær
1 banan til søtning
Mal mandlene i blenderen til fint mel – pass på at det ikke blir mandelsmør. Ha så oppi alle ingrediensene og kjør til passe konsistens. Spe eventuelt med vann.
Grov vaffelrøre, brukt som brød.
6 egg
2,5 dl grov/finmalt rug (urkorn)
2,5 dl havremel
1 dl havregryn
2 dl vannkefir/eplemost (uten sukker)
2-2,5 dl helmelk
150 gr smeltet smør
La røra stå og svelle litt. Den blir ganske tykk. Vi bruker den både som vafler og brød.
Siws voksenvennlig mango chai-smoothie
2 ½ dl mandelmelk uten søtning
3 dl yoghurt naturell
200 gr mango, gjerne frossen
1-2 ts chai kryddermiks
1 ss bløtlagte chiafrø
Chai kryddermix lages av
2 ts kardemomme
2 ts kanel
1 ts malt eller ferskrevet muskatnøtt
1 ts malt nellik
1 ts malt ingefær
1 ts malt sort pepper
Ha alle ingrediensene i blenderen og kjør til du får en kremet smoothie. Mmm..
