– Fett er farlig, lærte hun sine studenter. Ernæringsfysiolog og førsteamanuensis Mone Sæland (65) var utslått av astma før hun snudde.
Foto: Foto: Jon Marius Nilsson
(Artikkelen ble først publisert 2017)
Folk sluttet å invitere henne.
– Hva kan jeg gi deg, da, sa de bekymret.
– Jeg setter bort blomstene, men kan juletreet stå?
Mones hostekuler kom fra det dypeste, svarteste. Og de varte.
– I middagsselskap skremte jeg vettet av folk.
Det stakk i brystet. Du hørte Mone lenge før du så henne: pipelyder som fra et gammelt orgel.
Hver fjortende dag bar hun hjem to fulle bæreposer med medisiner fra apoteket.
Noen for å kvele astmaen, resten for å kvele bivirkningene fra medikamentene.
Pulver av laktose, kortison og amfetamin-liknende stoffer føltes som en saus i lungene.
Bihulene var dønn tette i 15 år, hodepinen var konstant.
Livet var smerter, uro og metabolske forstyrrelser.
Opp i vekt
– Jeg gikk opp 17, kilo. Jo-jo-slanket meg til sammen mer enn 200 kilo, men uten varig virkning.
Delvis sykemeldt i lange perioder, men Mone insisterte på å undervise.
– Mer orket jeg ikke. Livet var kun jobb. Så ville legen ta fra meg den og…
Da skjedde det noe.
– Skulle jeg virkelig spise det jeg hadde skydd som pesten og advart mot?
Et skifte
Terrassen med skue over Oslo er flittig brukt. Som hun bruker livet med iver.
Mone forteller om ny-ervervet kunnskap og erfaring:
– På en fet frokost kan jeg gå syv-åtte timer uten å bli sulten. Stadig flere av studentene mine på OsloMet er også opptatt av den sammenhengen.
– Jeg tror vi er i et langsomt skifte. Men maktbegjær, posisjonering og prestisje skaper konflikt.
Det hender at studentene kikker på smøret hun nyter, og potetene hun sender videre.
– Jeg sier det som det er: at jeg ble mye friskere av å legge om kostholdet. Ikke for at de skal mene som meg, men sette seg grundig nok inn i faget til å ta egne avgjørelser.
– Ikke ukritisk klone andres oppfatninger, slik jeg gjorde.
Mot trygd
Med pipefri stemme beskriver hun cocktailen av kjemi, medisin, helse, ernæring og politikk. Hun krydrer den med latter og harme.
– Så du studien i The British Journal of Medicine ?
– Den viser at kostrådene de siste 40 år kan ha bidratt til dagens epidemi av fedme og diabetes 2.
– Jeg ble forvist fra legekontoret da jeg sa jeg ville droppe kortison. Mot min uro skrev legen ut 100 Vival. Jeg kunne få så mye jeg ville!
Ødelagt av astma
For tjue år siden vekslet Mone mellom sofaen og klasserommet. Spyttbekken på nattbordet, tønneformet brystkasse av hostingen, oppblåst kortison-ansikt, oksenakke, begynnende binyrebarksvikt.
Samt en rekke symptomer på metabolsk forstyrrelse av kortison-preparater.
Uroen?
Mone er sikker på at den skyldtes manglende stress-respons fra binyrene, en bivirkning etter langvarig bruk av astma-medisiner.
– Jeg ble forvist fra legekontoret da jeg sa jeg ville droppe kortison. Mot min uro skrev legen ut 100 Vival. Jeg kunne få så mye jeg ville!
I 2005, etter 25 år på astma-medisin, sa legen:
– Jeg tenker vi forbereder førtidspensjon, jeg. Du har slitt lenge nok.
Begravde seg i litteratur
Mone var 53 år. Legen trodde at hun skulle bli glad for uføretrygd.
Hun fikk fire uker på Glittreklinikken.
– Tid til å begrave meg i vitenskapelige artikler om medisinene jeg hadde pumpet i meg.
– Spis mer fett, sa Jens Veiersted, gründeren av Tunsberg Medisinske skole.
– Skulle jeg virkelig spise det jeg hele livet hadde skydd som pesten og advart mot?
Mone var villig til å prøve hva som helst. Til og med fett.
– Så får jeg heller få tette blodårer, tenkte hun.
Kroppen er genial. Den kurerer seg selv når du slutter å mishandle den.
Renselse og reparasjon
Hun kuttet ut gluten og melk, og trappet ned medisinene.
Virkelig fart ble det i lungene da hun la om til ketogen (LCHF) kost.
– Da kom den lungebetennelsen jeg hadde trykket ned med kortison i alle år.
– Kroppen er genial. Den kurerer seg selv når du slutter å mishandle den. Lungebetennelsen var god reparasjon.
– Etter fire forvask, seks hovedvask og 16 skyllinger, var jeg fin.
Hun hostet sekret i en måned.
– Først brunt, så grønt, så gult, og så klart som vann.
Endelig kunne hun løpe til bussen uten å bli tett.
Medisinene har hun lagt vekk.
– Det siste som måtte til var akupunktur, det ga innsikt.
Usedvanlig rene årer, sa legen
– Jeg forsto at jeg på sett og vis hadde alliert meg med sykdommen. Jeg måtte tenke som en frisk før jeg kunne bli det. Akupunktøren hjalp meg. Blodårene i hjertet burde for lengst vært tette, ifølge etablert ”kunnskap”.
– Siden jeg gikk over til lavkarbo, har hjertet mitt pumpet mer enn 500 kilo fett gjennom årene. Mest smør, men også kokosfett og olje.
– Du verden, sa spesialisten med ultralyden.
– Du har usedvanlig rene årer, sjeldent i din alder.
Mone forsyner seg av fettet og livet.
Dette fant Sælnad da hun begravde seg i litteratur om astma:
- Luftveisutvidende medisin er vevsirriterende, derfor må en supplere med kortison for å dempe disse reaksjonene.
- Respirasjonssenteret nedreguleres i den forlengende marg. Da puster du for langsomt og for lite. Hun trente seg til nok oksygen ved å puste ”med viljen.
- Hun fant svar på hvorfor fire måneder med bredspektret antibiotika ikke tok rikelig vekst av beta-hemolytiske streptokokker gruppe A i lungene.
- Med ketogen kost og nedtrapping av medisiner, tok hun årsakene, ikke symptomene.
Spesialisten: – Ikke relasjon mellom ikke-allergisk lungesykdom og kost.
– Men pasientene er veldig opptatt av det, sier spesialist på lungesykdom ved Volvat medisinske, Saeed Vahedi.
– Vi har ikke mange svar når pasientene spør hva de skal spise for sin lungesykdom.
– Helsepolitisk kan vi av og til stå vi i klem mellom politikk og samfunnets krav forøvrig. Men vi skal være lydhøre, og åpne for nye ideer.
Ser ingen sammenheng til kost
For normalvektige ser dr. Vahedi ingen sammenheng mellom kost og ikke-allergisk lungesykdom.
– Jeg har ingen erfaring med normalvektige pasienter som har blitt frisk av sin ikke-allergisk astma ved å legge om kostholdet.
– Jeg gir kun kostråd til overvektige pasienter.
– Men temaet er interessant, jeg ønsker mer kunnskap velkommen.
– Om forskning støtter en slik sammenheng, kan vi implementere ernæring som en del av den totale behandlingen for astmapasienter.
Tåler medisin godt
Spesialisten kjenner seg ikke igjen i bildet som Mone Eli Sæland tegner av at ”den ene halvparten var medisin for astma, den andre var mot bivirkninger av astmamedisinen.”
– Da de fleste astma-pasienter tåler dagens astmabehandlingen veldig bra.
Vahedi viser til ulike typer av astmatikere: allergisk astma, og astma knyttet til overvekt. Forekomsten av sistnevnte øker i USA, blandet gruppen dårlig kontrollerbar –astma.
– Det kan derfor være grunn til å mistenke at redusert BMI kan ha positiv effekt i gruppen med sykelig overvekt og dårlig-kontrollerbar astma, sier Saeed Vahedi.»
Astma- og allergiforbundet advarer:
– Å tro at alle kan spise seg frisk fra en kronisk lungesykdom, er i beste fall uheldig.
– Vi er skeptiske til trenden vi nå ser, at alt skal skyldes at vi spiser feil, sier pressekontakt Bo Gleditsch i Astma- og allergiforbundet.
– Det er fint at Sæland er blitt frisk, men vi advarer sterkt mot å tro at det representer det store flertall.
– Vi er bekymret for inntrykket av at en kan blir frisk av astma ved å kutte ut melk og gluten. Ingen offisiell forskning viser direkte sammenheng.
Med Caluna og fagfolk til Kreta 18.-25. mai!
- Foredrag av Ulrika Davidsson og Thor Foseid: Kost for bedre vekt og helse, stoffskifte, diabetes, autoimmune tilstander…
- Øyas vakreste vandringer med Julia Benito, Calunas redaktør og forfatter av «35 fotturer på Kreta»
- Yoga ved soloppgang
- Ren, ureist mat
- Fellesskap, nye venner
- I den bilfrie perlen Loutro
- Alt etter ditt nivå, dine ønsker
- Les mer, meld deg på
- Se video:
Les mer fra Caluna
Christine skrev master om rådet «drikk melk for nok kalsium». Da fant hun noe rart.
Lege Berit Nordstrand: – Derfor trenger du fett.
Thor Foseid prøvde å bidra med «god forskning». Han kunne ikke tro svaret fra Helsedirektoratet.
