[vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Geir har vært aktiv der andre leger ville vært passive. ”Evidensbasert” skal ikke praktiseres så strengt at du hindrer folk i å gjøre ting som faktisk hjelper.
[/vc_column_text][vc_column_text]Autisme:
- Lege Geir Flatabø behandlet autisme med gode resultat.
- Helsetilsynet tok fra ham retten til å praktisere fordi Geir “behandlet utenfor norske retningslinjer.”
- Pappa Jørgen Klaveness undrer hvordan sønnen kunne hatt det med tidlig, god hjelp.
Om Gunnar hadde fått riktig hjelp før, kunne vi trolig vært spart for det helvetet vår familie har vært i gjennom.
– ”Evidensbasert” skal ikke praktiseres så strengt at du hindrer folk i å gjøre ting som faktisk hjelper, sier Jørgen Klaveness.
Han skulle ønske sønnen Gunnar (35) hadde fått god hjelp tidligere.
–Diettbasert behandling er billig, risikofri, og kommer ikke i veien for annen behandling.
– Om min sønn Gunnar hadde fått riktig hjelp før, kunne vi trolig vært spart for det helvetet vår familie har vært i gjennom, sier Jørgen Klaveness.
Han jobber som advokat, og er opptatt av begrepet ”evidensbasert”.
“Alminnelig akseptert” et hinder
– ”Evidensbasert” er bra, men jeg tar til ordet for ”fleksibel holdning”.
– Jeg ser en tendens til at tvil gjør det lettere å rettferdiggjøre passivitet enn aktivitet.
– Slik jeg ser det, er Geir Flatabø mer kritisk enn dem som kritiserer ham: Han vurderer studier, går til kildene, setter seg inn i muligheter utenfor hva som er ”alminnelig akseptert”. Med en dønn rasjonell tilnærming.
– Hvorfor ser Helsetilsynet Geir Flatabøs arbeid som en trussel?
– Jeg tror det handler om prestisje.
Tre måneder etter at vi kuttet gluten og melk fra Gunnars kost, begynte han å snakke.
– Vi var desperate
– Min sønn hadde bare tilbakegang fra han var halvannet år. Da han vår åtte, kom vi i kontakt med Geir Flatabø. Vi var desperate.
–Tre måneder etter at vi kuttet gluten og melk fra Gunnars kost, begynte han å snakke.
–Etter ett år forstod han 1000 ord. Han ble tørr om natten, han så oss i øynene, lekte med sin lillesøster, holdt oss i hånden.
–Jeg kan ikke si at diett hjelper alle med autisme. Men hva er argumentet mot å prøve?
Diettbehandling
Klaveness er gift på nytt med Karyn Seroussi, forfatteren av ”Unravelig the Mystery of autism”.
–Min stesønn fikk diettbehandling fra han var 20 måneder gammel, og var kvitt autisme som toåring.
–Min sønn fikk diettbehandling fra han var åtte år.
–Sønnen min Gunnar er pleietrengende med hjerneskade etter år med kjemisk belastning.
–Mens min stesønn er frisk.
– Jeg kan ikke si at diett hjelper alle med autisme. Men hva er argumentet mot å prøve?[/vc_column_text][vc_column_text]Annonse
Foreningen Mat & Atferd arrangerer konferansen Autisme og ernæringsterapi lørdag 16. mars. Geir Flatabø er en av foredragsholderne. Klikk på annonsebanner under og les mer om konferansen og meld deg på![/vc_column_text][vc_single_image image=”15225″ img_size=”large” onclick=”custom_link” link=”https://mailchi.mp/05a8fb4bfeba/matogatferd_konferanse_2019″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=”8638″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Lege Geir Flatabø foreskrev antibiotika og kosttilskudd. Jeg så endringer hos sønnen min allerede neste dag.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]– Sønnen min (18) er ikke frisk, men fungerende. Endelig. Han var veldig syk, forteller Gry Karlsen.
– Han er født hypoton og med reflux. Det ble minimalt med søvn.
– I oppveksten var det utallige infeksjoner, og mye uro.
– Han utviklet ikke språk, og ble utredet hos BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.)
-Han ble bare dårligere, og utviklet dyp psykose. 12 år ble han diagnostisert med autisme.
50 fagfolk
– Vi var i kontakt med nærmere 50 forskjellige fagfolk, men fikk ikke god hjelp.
– Så fikk jeg ett tips på en autismegruppe der det var en som nevnte PANDAS, og hele det kliniske bildet stemte med dette.
– Slik fant jeg lege Geir Flatabø.
– Han testet sønnen min for autoimmune tilstander, en autoimmun encefalitt kalt PANS/PANDAS. Min sønn hadde positive tester som tilsvarte PANDAS.
-Endelig noen svar å jobbe ut ifra!
Antibiotika og tilskudd
– Geir foreskrev antibiotika og kosttilskudd og jeg så endringer allerede neste dag.
– Overlegen på BUP syntes også at bedringen var interessant: gutten min gikk fra psykotisk til at han i dag kan dusje, kle seg og lage mat.
– Jeg tror mest sannsynlig at han vil kunne bo og klare seg alene etter hvert.
– Da Geir mistet retten til å drive som lege, stod vi først uten tilbud. Så fikk vi samme antibiotika fra BUP-legen.
-Hun sa: ”det jeg ser virker, det står jeg for.”
-Han har fått en kapsel Minocyklin daglig siden 2015. Da vi i fjor sommer prøvde å kutte den ut, falt han tilbake etter en uke.
– Det er forferdelig trist at Geir er fratatt retten til å drive som lege. Han har hjulpet så mange.
Viktigste tiltak ved at Grys sønn gikk fra psykotisk til fungerende:
- antibiotika kalt Minocyklin
- gluten- og melkefri kost etter påvist cøliaki
- probiotika og fettsyrer
SANE har en side på Facebook.
Gro Raugland: – Min sønn Tim er trolig den første i Norge som er blitt helt frisk fra autisme og ADHD.
Forskning på årsaker til autisme
Her er en britisk, randomisert studie som viser sammenheng mellom kost og autisme.
Se video med avdøde Dr. med Karl Reichelt om sammenheng mellom kost og autisme.
Reichelts teori er at ved nedsatt fordøyelse av proteinet gluten, som finnes i blant annet brød, og melkeproteinet kasein, vil det dannes opiode peptider som går gjennom tarmveggen og inn i blodbanen og påvirker sentralnervesystemet.
Denne studien 2017 fra University of Illinois tyder på kommunikasjon mellom tarmbakterier og hjernemetabolitter ved hjelp av kortisol. Dette kan forklare egenskaper til autisme.
En gjennomgang av mer enn 150 forskningsrapporter på autisme og tarm-bakterier fant at siden 1960-tallet har forskere rapportert om sammenhenger mellom sammensetningen av bakterier i tarmen og autistisk oppførsel. Gjennomgangen viser at å gjenopprette en sunn balanse i tarmen kan behandle autisme-symptomer.
Da Helsedirektoratet bestilte en rapport om autisme, ble Geir Flatabø oppnevnt som ekspert på av Høyskolen i Oslo. (HIOA)
I 2006 bestilte Helsedirektoratet kunnskapsoppsumering. Rapporten ble forfattet av lege Geir Flatabø, tre internasjonale eksperter og andre bidragsytere. Mandatet var å:
”Beskrive aktuelle biokjemiske ubalanser og biomedisinsk behandling for barn med autisme.”
Helsedirektoratet godkjente ikke rapporten fordi de mente litteraturgrunnlaget var for tynt.
I vinter fratok altså Helsetilsynet ham retten til å praktisere som lege.
Slik lyder noen av kunnskapsoppsummeringens konklusjoner:
”Antall barn med ASD øker. Forekomst av en ren genetisk betinget sykdom kan bare vokse i takt med populasjonsøkning.
Selv om det er sannsynlig at gener spiller en rolle ved ASD, kan ikke økningen forklares ut fra endringer i gener eller i diagnosekriterier, men gjør det overveiende sannsynlig at andre faktorer også spiller en rolle.”
”Det nye synet om at autisme ikke er en hjerneforstyrrelse, men en forstyrrelse som påvirker hjernen kan beskrives som følger. Autisme er en multiorgan sykdom som innvolverer immunologiske og metabolske dysfunksjoner som kan bli forverret av miljøfaktorer i genetisk sårbare individer – såkalte subpopulasjoner.
Kunnskapsoppsummeringen trekker frem noen viktige immunologiske og metabolske faktorer og beskriver noen miljøfaktorer som kan være av viktighet for diagnosen. Blant disse miljøfaktorene inkluderes også dietære faktorer som gluten, kasein osv.
Det er økende antall publiserte rapporter som beskriver markert bedring/ endring av autistiske symptomer i undergrupper av barn hvor slike faktorer er eliminert.
Det sier seg selv at hver suksessfull historie representerer en fantastisk lettelse for familieliv samtidig som det har en substansiell økonomisk verdi for samfunnet.”
”Basert på det vel etablerte, men fremdeles utfordrende paradigme skift at “autisme kan behandles”, så fortjener hvert eneste barn fortjener å bli utredet og behandlet på optimal måte.”
Norsk proteinintoleranseforening (NPIF) har klaget på Helsetilsynets avgjørelse om å frata Geir Flatabø retten til å praktisere som lege. I klagen oppfordrer de:
”Vi tillater oss å anbefale at Helsetilsynet og Helsepersonellnemnda leser denne rapporten.”[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
