Helsehistorier av folk - til folk
Autoimmune sykdommer

Helsedirektoratet har mål mot 2021: Mer grovt korn! – De bommer, sier eksperten. Les hvorfor.

Helsedirektoratet vil at vi skal øke inntaket av grove kornvarer med 20 prosent. Tror også du at grovt mel er bedre enn fint? – Mye tyder på at det er feil, kommenterer Poleszynski.

Av Dag Viljen Poleszynski, redaktør for Helsemagasinet. Utdannet ernæringsfysiolog (UiO) og dr.philos. fra Institutt for sosiologi, UiT.

Helsedirektoratet bommer når de målsetter seg at vi øker inntaket av grovt korn med 20 prosent innen 2021.
Korn og dermed grovt mel inneholder en rekke antibeitestoffer og er ikke nødvendigvis mer nyttig enn brød lagd av finmalt mel.
Både brød som er lagd av fint og grovt mel, fører til økt blodsukker og bidrar over tid til insulinresistens.

Antibeitestoffer:
Planter ønsker ikke å bli spist. Derfor har de et kjemisk forsvarsverk hvis mål er å skade den som spiser kornet. Hvor tror du dette forsvarsverket sitter?
I kimen og skallet, altså det vi fjerner når vi lager hvitt mel!
Dersom du er opptatt av antibeitestoffer, bør du heller velge fint enn grovt mel. Red.anm.

I Tidsskriftet den norske legeforening kan du lese mer om antibeitestoffer.

  • Sukker er ikke den største kilden til karbohydrater i kostholdet. Det er derimot stivelse.
  • De viktigste kildene til stivelse er brød, kaker and andre kornprodukter, ris og poteter og produkter lagd av disse.
  • Stivelse brytes ned til enkle sukkerarter (glukose) i tarmen, akkurat som sukker (= glukose + fruktose), og de opptas så i blodet.
  • For blodsukkerstigning og insulin er spiller det liten rolle om du spiser sukker eller stivelsesholdige produkter.
  • Altså: brød (malt korn) oppfører seg som sukker i kroppen.

Karbohydrater øker insulinet

Over 100 sykdommer og lidelser er forbundet med et høyt inntak av sukker i forskjellige former (karbohydrater).
Ved kronisk forhøyet blodsukker blir kroppen insulinresistent, noen mer enn andre.

Insulinresistens viser seg som:

  • overvekt/fedme
  • diabetes type 2
  • Alzheimers
  • høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom
  • økt vekst av kreftceller

Insulin lagrer fett

Insulin er kroppens viktigste lagringshormon og regulator av blodsukkernivået.
Fortidsmiljøets jegere og sankere hadde jevnt, relativt lavt blodsukker- og dermed insulinnivå fordi kostholdet inneholdt lite høyglykemisk mat.
De fleste matvarene de spiste, ga svært liten blodsukkerstigning. Ett unntak var honning, som noen jegere og sankere spiste.
Dagens kosthold med brød og sukker gjør at mange får i seg langt mer karbohydrater enn noen gang.
Som igjen leder til helseskadelig høyt blodsukker- og insulinnivå.

Forskjell på symptom og årsak

Nasjonalt råd for ernæring (NRE) hevder at ”Årsaken til type 2-diabetes er en absolutt eller relativ mangel på insulin som kan resultere i kronisk hyperglykemi” (forhøyet blodsukker).
Dette er ingen årsaksforklaring, bare en beskrivelse av hvordan diabetes type 2 arter seg.

Historisk har vi ikke spist korn

Myndighetene anbefaler at inntil 50-60 prosent av matens energi skal komme fra karbohydrater.
De lever i en verden der det rådende paradigmet, altså ”normalvitenskapen”, tilsier at korn bør inkluderes i et ”normalt” kosthold.
I evolusjonært perspektiv er korn  ”ny mat”.
Når myndighetene samtidig advarer mot fett, særlig mettet fett, kan de vanskelig forestille seg et kosthold uten brødmat, frokostblandinger, spagetti og liknende.
Et slikt kosthold er imidlertid ikke ”normalt” i evolusjonær forstand.
(Artikkelen ble først publisert august 2018.)

Biolog Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo:
– Vi har hatt to millioner år med jakt og sanking. Det er den livsformen vi har hatt lengst og flertallet av oss er best tilpasset dette.

Korn er stivelse. Det gir økt blodsukker - og insulin.

Noen virkninger av forhøyet insulinnivå

  • Øker aldringsprosessen ved å gi økt oksidativt stress og avanserte glykosylerte endeprodukter (AGE)
  • Økt risiko for aterosklerose (åreforkalkning)
  • Hemmer nedbrytning av fibrin, økt koagulering med klumper i blodet (blodpropp)
  • Øker risikoen for å utvikle aterosklerotiske (åreforkalkede) arterier i leggene (claudicatio intermittens)
  • Hemmer nitrogenoksidsyntase og fører til åresammentrekning (vasokonstriksjon) og angina pectoris (hjertekrampe)
  • Skader arterieveggene (endotelcellene)
  • Øker blodtrykket (vasokonstrisjon, ødem), risiko for hjertesykdom og hjerneslag
  • Øker risikoen for å utvikle gallesteiner
  • Øker risikoen for nyreskader
  • Øker deponering av kalsium i åreveggene
  • Stimulerer cellevekst og celledeling
  • Økt risiko for kreft i tykktarm, livmorslimhinnen (endometriet), endotelceller, lever og bukspyttkjertel
  • Fører til nærsynthet ved å øke øyets vekst
  • Øker kolesterolnivået ved å stimulerer kolesterolsyntesen (øker LDL, reduserer HDL)
  • Gir insulinresistens (fører til diabetes type 2) først i lever, så i musklene, så i fettvev
  • Gir økt produksjon av fett og økte fettlagre; glukose og fettsyrer fra blod lagres i fettvev
  • Hemmer hormonfølsom lipase (HSL), som bryter ned fett
  • Gir økt forkalkning av beinsubstans
  • Hemmer omdanning av T4 (tyroksin) til T3 (trijodtyronin)
  • Stimulerer produksjonen av østrogener (fører til polycystisk ovariesyndrom)
  • Hemmer produksjonen av testosteron, dehydroepiandrosteron (DHEA) og progesteron
  • Gir lavt blodsukker (hypoglykemi)/føling
  • Økt risiko for å utvikle demens, Alzheimers sykdom
  • Øker kortisolnivået (bryter ned muskelvev, økt blodsukker/fettvev)
  • Øker utskillelsen av magnesium via nyrene/bidrar til muskelkramper
  • Øker utskillelsen av kalsium via nyrene/redusert muskeltonus, økt risiko for osteoporose
    Hemmer utskillelsen av natrium, bidrar til ødem

Referanser og kilder

Lær om kost for bedre helse og vekt – på Kreta 18.-25.  mai!

Loutro venter på deg. Bli med 18.-25. mai!