Ny forskning gir håp ved Alzheimer, noe biolog Iver Mysterud vil formidle. Men hvordan kan ny kunnskap nå legene når deres forening ikke vil publisere?
Av Iver Mysterud, Dr. philos i biologi (bildet over)
Ønsker virkelig landets ”medisinske flaggskip” å skjule for sine lesere at det finnes håp ved kognitiv svikt og Alzheimers sykdom?
Holdningen hadde kanskje vært en annen dersom det hadde vært et medikament som hadde gitt håp til den stadig økende pasientgruppen med demens…
Ny forskning ignoreres
Ny forskning om faglige gjennombrudd i forståelsen av Alzheimers sykdom burde vært møtt med hurrarop og fanfarer fra lek og lærd. Og legestanden.
Virkeligheten er dessverre stikk motsatt.
Vil ikke publisere
Dagens Medisin er en ukeavis som alle norske leger kjenner til eller leser.
Den avslo å trykke en kort oversikt over temaet i form av en kronikk høsten 2018.
Legeforeningens flaggskip – Tidsskrift for Den norske legeforening (TNL) – er Norges største fagtidsskrift i medisin.
Det gjør av uforståelige grunner alt det kan for å hindre at norske leger får høre hvordan man kan behandle Alzheimers sykdom med naturlige midler.
Hør om ny forskning som gir håp på Litteraturhuset i Oslo 14.1.
Med biolog Iver Mysterud og lege Stig Bruset.
Kjøp billett her, kr 200,- begrensede plasser.
Tidsskrift for Den norske legeforening sa først ja, så nei
Høsten 2017 takket TNL entusiastisk ja til å trykke en omtale av Dale Bredesens bok The end of Alzheimer’s, men fikk kalde føtter, gjorde helomvending og valgte å avslå trykking.
Høsten 2018 sendte jeg en kort fagartikkel som oppsummerte de viktigste miljøtiltakene ved Alzheimers sykdom.
En bedre kanal enn TNL for å nå landets leger finnes jo ikke.
Men nei, denne artikkelen ønsket de ikke å trykke.
Nei til å anmelde min bok
Jeg håpet i det minste at TNL ville omtale min bok.
Den første norske fagboka som beskriver en bred, årsaksrettet strategi mot Alzheimers sykdom.
Min overraskelse var stor da jeg mottok følgende svar:
”Dette er nok dessverre ikke en bok som er helt aktuell for Tidsskriftet. Vi har i den senere tid begrenset antall anmeldelser og er derfor nokså selektiv mht. bøker som skal anmeldes.”
Alzheimers sykdom rammer stadig yngre
Alzheimers sykdom er enorm belastning for rammede og pårørende.
Og medfører store økonomiske utgifter for samfunnet.
Prognoser indikerer at forekomsten vil øke flere tiår framover i Norge og på verdensbasis. Med mindre en setter inn effektive, forebyggende mottiltak.
I min bok Håp ved demens og Alzheimers sykdom oppsummerer jeg forskning på lovende tiltak mot denne sykdommen.
Blant annet er det vist at kosthold, livsstil, infeksjoner, kjemisk forurensning og ikke-ioniserende stråling kan bidra til sykdommen.
I boka viser jeg til at enkelte leger har hjulpet demente pasienter til bedre kognitiv funksjon. Noen er til og med blitt friske.
Norske leger og pasienter hadde fortjent bedre.
At det for første gang nå er håp om å motvirke eller stabilisere sykdomsutviklingen ved Alzheimers sykdom, er mildt sagt medisinsk sensasjonelt.
Miljø som årsak
Som for de fleste kroniske lidelser og sykdomstilstander, er genetiske faktorer deler av forklaringen ved Alzheimers sykdom.
Noen er av genetiske grunner mer sårbare for visse sykdommer enn andre. Genetiske endringer i store folkegrupper tar tid, og de siste tiårene har forekomsten av Alzheimers sykdom og en rekke andre kroniske sykdommer økt sterkt.
Logisk må faktorer i miljøet medvirke, i samspill med genetisk sårbarhet.
Ny forskning viser nye kjennetegn
Medisinske forskere har i flere tiår spesielt fokusert på to kjennetegn ved Alzheimers sykdom: floker av nervefibre, og plakk.
Ny forskning viser imidlertid at sykdommen også kjennetegnes av inflammasjon, insulinresistens og oksidativt stress.
Slik er det lett å se hvordan det store bildet av nye forskningsresultater kan indikere virksomme mottiltak.
Det er vist positive resultater for Alzheimers sykdom ved å motvirke oksidativt stress.
Som å slutte å røyke, øke inntaket av grønnsaker, bær og nøtter, og ta tilskudd av antioksidanter i optimale doser.
Inflammasjon kan motvirkes ved å redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer, og å øke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.
Det er derfor et problem når personer med Alzheimers sykdom følger myndighetenes kostholdsråd og spiser mye karbohydrater.
Alzheimer kalles diabetes type 3
En rekke forskere oppfatter Alzheimers sykdom som diabetes type 3 fordi sykdommen i likhet med diabetes type 2 kjennetegnes ved insulinresistens som en underliggende mekanisme.
Ved Alzheimers sykdom fører insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose i hjernen til at hjerneceller svekkes og til slutt dør.
Det er derfor et problem når personer med Alzheimers sykdom følger myndighetenes kostholdsråd og spiser mye karbohydrater.
Dersom hjerneceller er avhengige av jevn tilgang på glukose, men ikke får dette, dør de.
Dette kan imidlertid snus til en fordel:
Fordi hjerneceller fungerer godt på ketoner som alternativt drivstoff, vil et ketogent kosthold kunne gi liv til skrantende hjerneceller.
Ved omlegging til et lavkarbo-/høyfettkosthold omdanner leveren fettsyrer til ketoner, som fraktes til hjernen og erstatter glukose.
Ketoner gir mer ATP enn glukose og er derfor et viktig tiltak for å hindre død av hjerneceller.
Infeksjoner bidrar til Alzheimers sykdom
Selv om det er lite kjent, viser omfattende forskning at en rekke typer infeksjoner kan bidra til Alzheimers sykdom.
Det er vanskelig å vite om en svekket hjerne er grobunn for ulike infeksjoner, eller om ulike infeksjoner bidrar til en svekket hjerne.
Uansett handler det om infeksjoner som ikke bør være i hjernen.
Forøvrig ble det i 2010 oppdaget at beta-amyloid (som avleires i ”plakk” mellom hjernecellene) faktisk har antimikrobielle egenskaper.
Stoffet kan derfor ses som del av kroppens forsvar.
(Artikkelen ble først publisert 10. august 2019)
En kortere versjon av denne artikkelen ble trykket i Ny Tid i juli 2019.
Fakta om ny forskning
- Den amerikanske nevrologen Dale E. Bredesen har trolig utviklet verdens beste behandlingsopplegg for kognitiv svikt og Alzheimers sykdom.
- Han har kommet fram til at 36 ulike faktorer kan bidra til sykdomsprosessen.
- Som et bilde bruker han et tak med 36 hull. Dersom det regner, må man forsøke å tette så mange hull som mulig – i prinsippet alle – for å få det tørt i huset.
- Tilsvarende bør man ved Alzheimer sette inn tiltak mot samtlige faktorer på en gang. Det vil øke sannsynligheten for å motvirke sykdomsprosessen.
- Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å behandle alle 36 faktorene hos alle pasienter. Først må den enkelte utredes, så må det ut fra resultatene settes inn tiltak som kan motvirke sykdomsutviklingen.
- Det innebærer at ingen behandlingsprotokoll vil være lik, selv om alle følger visse grunnprinsipper.
Annonse:
Kostplan for hjerne og kroppp!
Ketogen metode for deg som vil styrke hjernen og lette kroppen
Hos Caluna finner du også kostplan for
Les mer
- Derfor knyttes Alzheimers sykdom til diabetes
- Kari er ung og dement: – Kanskje er det verst for mannen min.
- Er effekten av tilskudd dokumentert? – Nei, hevder mange. – Ja, sier ernæringsfysiolog Poleszynski.
- Insulinresistens er kroppens og hjernens fiende. Så hvorfor måler ikke fastlegen ditt insulin?
