Er dietten ekstrem? Eller er den skreddersydd for arten mennesket? Jon-Magnus stortrives på kun animalsk. Blant kjøttelskere vokser interessen for carnivory diet.
Tallerkenen hans rommer knapt et karbohydrat.
Jon-Magnus Restad (37) har tatt kosten lenger enn de fleste.
Eller kortere, om du vil:
Carnivory diet betyr kun animalsk.
Det var da han etter en helsesmell fordypet seg i forskning, at Jon-Magnus ville teste animalsk.
– Jeg har mer energi enn på mange år, det fungerer flott.
Kjøtt til helse og besvær
Så får det heller være at han er den rare gjesten som dytter vekk alt som er eller minner om karbo og grønt.
Som pilot blir det mange måltider ute.
– Joda, jeg må stadig forklare når jeg bestiller hamburger og dytter vekk alt unntatt kjøttet.
– Selv om jeg sier at jeg ikke skal ha tilbehør, kommer det gjerne med, smiler han.
Rødt kjøtt diskuteres så sausen skvetter. Både vegetarianere og carnivoryanere har sterke argumenter for sitt syn.
Et viktig argument hos kjøttspiserne er tuftet i evolusjon: Hjernens vekst.
Hos våre forgjengere inntraff den etter overgang til kjøttrik kost. Med kontroll over ilden, kunne maten varmebehandles.
Slik ble næringsstoffene lettere å fordøye og tygge, over tid kunne mennesket klare seg med mindre tykktarm.
Kjøttet og animalsk fett muliggjorde vår arts unike utvikling.
– Bedre søvn, mer energi, mer utholdende under trening, tåken i hodet er borte.
Jon-Magnus.
Fikk en smell
Jon-Magnus´ interesse for ernæring ble styrket etter en smell i 2015.
Den veltrente mannen klarte knapt å jogge 40 meter. Energien var vekk, hodet i tåke.
– Var det hjertet?
Mer om det siden.
Jon-Magnus fordypet seg i ernæringsforskning, i sommer gikk han over til animalsk.
– Jeg sover bedre, har energi, tåken i hodet er borte, jeg er mer utholdende under trening.
– Det ser ut til at jeg bevarer muskelmassen bedre.
– Nei, jeg er ikke lei av entrecôte ennå.
– Ja, jeg er blodtype 0, ler han.
Animalsk er næringstett
– Hva med vitaminene og mineralene du går glipp av ved å droppe grønnsaker?
– Jeg er ikke sikker på at man må få dem fra grønnsaker.
– Jeg har lest om mange som har spist animalsk lenge, uten at det ser ut til at de får mangler. – Animalsk mat er næringstett, særlig om du inkluderer innmat.
– Ikke at jeg anbefaler alle slik kost, men her er kunnskapshull. Populasjonsstudier hjelper ikke deg som individ, du må finne svar selv.
Stoler mer på egen kropp enn tester
Jon-Magnus stoler mer på signaler fra egen kropp enn på tall fra tester.
– Da jeg i 2015 følte meg elendig, viste testene at alt var tipp topp. Det var det jo ikke.
Tilbake til den gang:
Mannen som ble fortalt av legen at «alt var tipp topp» følte seg bånn.
– Jeg gikk som i svime, var slapp på grunnleggende nivå, fryktet at det var hjertet.
Som pilot var døgnet stadig snudd, søvnen var dårlig og rytme manglet. Dessuten var han en «flinkis» som skulle utrette i sin fritid.
Han sov fire-fem timer, ville for mye: trene, lese forskning, lære.. Særlig når han var på hotell, borte fra kona og sin seks år gamle sønn.
– Slutt å stresse, sa legen.
“Alle” er syke…
Jon-Magnus sørget for søvn, roet ned, endret kost. Særlig ved kutt av sukker og karbohydrater merket han forskjell.
– Jeg ble kvitt søtsuget, og merket stor kognitiv forbedring ved at «tåken» lettet.
Han kikket rundt seg, det slo ham:
– Så godt som alle er syke.
– Det er kreft, angst, fettlever, irritabel tarm, stoffskifte, høyt blodtrykk …
Jon-Magnus leste ernæringsforskning som aldri før. Og har funnet sin regi:
–Kun frokost og middag. Spiser til jeg blir mett, venter til jeg blir sulten. Holder meg til kjøttet med mest fett.
– Fett er jo utømmelig kilde til energi.
Skrev til Helsedirektoratet
Dess mer Jon-Magnus fordypet seg i studier, jo rarere fremstod Helsedirektoratets kostråd.
– Jeg skrev til dem og Diabetesforbundet at jeg ikke ser noen grunn til å fraråde mettet fett.
– Dessuten at studiene direktoratet selv referer til ikke speiler deres egne råd.
– Dersom de snur om ti år vil jeg ha det dokumentert. At noen for lengst har sagt ifra.
Jon-Magnus trives på kjøtt og fett, han frykter ei høyt kolesterol.
Om noen uker skal han til den årlige sjekken hos «flylegen».
Ett er sikkert:
Dersom Jon-Magnus blir satt på kolesterolsenkende medikamenter, vil han med vitenskap i ryggen argumentere godt i mot.
Mennesket og kjøttet
- Våre forgjengere levde som jegere og sankere for inntil 10–15 000 år siden.
- Da ble fast bosetting, dyrking og husdyrhold, gårdsbruk med kjøtt, melk og melkeprodukter mer vanlig.
- Omleggingen tok flere tusen år.
- Denne ble dominerende livsstil for 3–4 000 år siden, og andelen av jordas befolkning som levde av jakt, fiske og fangst, gikk gradvis ned.
- I dag utgjør den noen få promille.
- Paleopatologisk forskning viser klart at overgangen til jordbruk førte til vesentlig dårligere helse, redusert vekst og levealder.
- Det skulle gå flere tusen år før jordbrukerne lærte å tilberede korn slik at mer av næringsstoffene lettere kunne opptas i tarmen og helsetilstanden igjen bedret seg.
Hør hvorfor ernæringsfysiolog Poleszynski satte biffen i halsen:
Referanser
- Catching fire: How cooking made us human.
- Wonk K: The first cookout.
- Cordain L. Cereal grains: humanity´s double-edged sword. World Review of Nutrition and Dietetics
- Meat heals
- Nutrition Coalition
- Nina Teicholz: Big, fat surprise
Mer fra Caluna
Visste du at bonden straffes økonomisk dersom kjøttet er fett?
– Nok propaganda! Kjøtt er noe av det mest næringsrike du kan spise.
Myndighetene råder til mer fisk og mindre kjøtt. – Leser de ikke forskning?
Nå faster grekerne. Det burde vi også gjøre!
Bli med Caluna til Kreta 18.-25. mai!
Les mer, meld deg på!
