[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Hvem skal bestemme over din helse og dermed ditt liv: du eller helsemyndigheter og politikere i samarbeid med legemiddelindustri?
Spørsmålet er mer aktuelt enn noen gang før.
Det er ingen grunn til å tro at nåværende epidemi er den siste som setter verden i alarmberedskap. Hvilke tiltak helsemyndigheter og politikere iverksetter nå kan få føringer langt inn i fremtiden.
Mange klare for vaksinering
Preget av måneder med frykt og engstelse fra nyhetsmeldinger om høye smittetall, spritlukt og maskepust, er mange klare for sitt første sprøytestikk, og de oppdateringer som måtte komme.
En undersøkelse i regi av Norges Forskningsråd i november i fjor viste at 68% er positive til å ta vaksinen, en liten oppgang fra 62% tidligere på høsten. I overkant av 30% er fortsatt avventende.
Mulige restriksjoner i bevegelsesfriheten for de uvaksinerte kan gjøre det vanskeligere å reservere seg nå enn det har vært ved tidligere epidemier.
Vaksinepass for å reise og gå på pub?
Vi har ikke så stor påvirkningsmulighet på verden rundt oss, men den påvirker oss. Utenriksreporter Åsne Gullikstad skriver i Dagsavisen i fjorårets siste måned:
– Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på muligheten for å innføre et slags globalt vaksinekort for dem som er vaksinert. Regjeringen i Storbritannia ser på teknologi for å gi folk et slags «immunitetspass» når de er blitt vaksinert.
– Muligheten for at restauranter, puber, kinoer, teater, flyselskaper og sportsarenaer kan stenge de som ikke tar vaksinen ute, er noe som nå diskuteres både der og andre steder
Å vaksinere seg for de andres skyld
Hva med de skeptiske, spurte TV 2 helseminister Bent Høie i fjor høst, hvorav han svarte:
– Nå er det sånn at vaksine er frivillig, og vi vil gi ut god informasjon slik at flest mulig tar vaksinen. Man tar en vaksine i solidaritet med de som blir alvorlige syke av viruset.
Det er i tråd med statsministerens uttalelser til Dagsavisen:
– dersom vi får for få som vaksinerer seg, så blir det vanskeligere å slippe opp etter hvert. Og det er jo hensynet til dem som blir alvorlig syke som er avgjørende.
Vaksinering er bruk av vaksine som stimulerer immunsystemet slik at den som blir vaksinert, blir beskyttet mot den aktuelle sykdommen (Store Norske Leksikons – red. uthevning).
Ved at enkeltindividet bygger immunitet på naturlig måte eller ved vaksinering, oppnår også hele befolkningen bedre immunitet som kan bidra til mindre smittespredning. I følge WHOs nye definisjon av flokkimmunitet kan den derimot nå utelukkende bygges med vaksine (1).
Legemiddelverket oppgir at det fortsatt usikkert om de nye korona-vaksinene hindrer spredning av smitte.
Brudd på en grunnpilar i medisinsk behandling
Foreningen Fritt Vaksinevalg er bekymret over det indirekte presset fra styresmaktene:
– Hvor fri er den medisinske valgfriheten om man risikere å bli hengt ut som usolidarisk om man velger “feil”, spør de i åpent brev til helseministeren:
– En vaksine er et medikament og vaksinering er et medisinsk inngrep som alltid vil innebære en viss risiko.
Denne risikoen er det kun personen selv som kan vurdere om vedkommende er villig til å ta eller ikke, skriver de.
Foreningen legger vekt på at:
– Informert samtykke er et etisk prinsipp som er en av grunnpilarene i all medisinsk behandling i vestlige demokratiske samfunn.
– Dette ble internasjonalt anerkjent som en menneskerett som følge av rettssakene som ble ført i Nürnberg etter andre verdenskrig.
– I kjølvannet av dette kom også prinsippet om at man aldri skal anse et individ som middel for å oppnå noe som vil tjene fellesskapet, altså man skal ikke ofre noen fordi det tjener flokken. Alle individer har en individuell egenverdi, enkeltmennesket må sees som et mål og ikke som et middel.
Usikkerhet rundt dokumentasjon
Da programleder Fredrik Solvang spurte Bent Høie om han skulle ta korona-vaksinen i en av høsten 2020 mange korona-sendinger på Debatten, virket helseministeren – programforpliktet eller ei – positiv til det.
– Men han ville sette seg inn i forskningen først, sa han.
Det er klokt av helseministeren å gjøre som han prediker, men også at han viser at vi må tenke selv og være kritisk med å veie nytte mot bivirkninger – som alle medikamenter har.
For menig kvinne og mann er det ikke lett å få et klart bilde av resultatene av forskningen når selv professorer i faget etterlyser data fra siste fase studier publisert i fagfellevurderte publikasjoner:
I et leserinnlegg i British Medical Journal på slutten av fjoråret kritiserer tre professorer i folkehelse vaksineprodusentene for å hoppe over normale vitenskapelige prosedyrer i lanseringen av de nye vaksinene (2):
– Alle disse dataene for de forskjellige vaksinene er potensielt veldig lovende, men ingen av fase III-studiene har blitt publisert i fagfellevurderte tidsskrifter eller analysert etter aldersgruppe, kjønn og saksbeskrivelse (asymptomatisk, mild, alvorlig), virusoverførbarhet etter immunisering, eller varighet av beskyttelsen.
– Å rapportere resultatene av vaksinen i pressemeldinger før publisering i tidsskrifter er verken god vitenskapelig praksis eller hjelper til med å bygge offentlig tillit til vaksiner.
I artikkelen Hva er etablert behandling i legeforeningens Tidskriftet skriver forfatterne:
– Når ny behandling innføres, må det stilles høye krav til dokumentasjon, informasjon og etiske overveielser, selv om dette tar tid.
– En hovedregel er at metoder, instrumenter og teknikker som ikke er ferdig utprøvd i kliniske studier, er å anse som eksperimentelle. Men når har vi kunnskap nok til å definere en metode som «etablert» og dermed klar til å tilbys alle?
Diskusjoner rundt det siste spørsmålet kan det være interessant for menigmann å få innsikt i: I hvilken grad de nyutviklede mRNA-vaksinene er å anse som eksperimentelle eller «etablert».
Føre var eller etter snar
Historien har vist at det man vet om bivirkninger før en vaksine lanseres ikke er det samme som det man vet i ettertid.
I perioden 1988/91 ble folkehelseinstituttets egen vaksine mot hjernehinnebetennelse prøvd ut på 200 000 unge og militære, hvorav det fulgte 300 erstatningssøksmål pga kronisk utmattelse (ME).
TV2-dokumentarenVaksineeksperimentet forteller historien til det store flertall som ikke fikk erstatning.
– Jeg vil få be om unnskyldning for de som ble skadet av vaksinen, uttrykte folkeinstituttets direktør på NRK Dagsrevyen noen år etter..
En samlestudie fra 2017 viser at det var 5 til 14 ganger økt risiko for Narkolepsi – en kronisk sykdom som gir ekstrem søvnighet på dagtid – hos barn og unge det første året etter svineinfluensa-vaksinasjon i Europa i 2009. For voksne økte risikoen mellom 2 til 7 ganger. Myndighetene valgte å anbefale massevaksinasjon med en lite testet vaksine mot det som var en mild pandemi, skriver Dagbladet (3). Av de som hevder de er rammet er det 586 personer per i dag som har fått avslag på søknad om erstatning i følge Norsk Pasient Erstatning.
Staten er gjerne rause med gratis vaksiner til folket, men ikke like raus når det blir spørsmål om erstatning, selv med spesialisterklæring på årsak, viser disse sakene. Hvis du er blant de uheldige, er det ensbetydende med dobbelt byrde.
Selv ble vaksine-produsentene på forhånd fritatt for økonomisk ansvar for skader som følge av svineinfluensavaksinen, som de er for mulige skader fra de nye mRNA-vaksinene. Det er ikke betryggende at de samme selskapene er domfelt gjentatte ganger for brudd på god forretningsskikk.
Effekter og bieffekter av ny vaksineteknologi
De nye mRNA-vaksinene er basert på en syntetisk genkode som sørger for at cellene våre produserer et virus-protein som igjen vil mobilisere kroppens eget immunsystem til å produsere antistoffer. Ifølge produsentene har de over 90% effektivitet.
Bieffekter som oppgis av Folkehelseinstituttet for de 6 korona-vaksinene som nå er tilgjengelige i Norge, eller som forventes å bli det, er nokså like, og basert på 6 – 8 ukers oppfølging av testgruppen etter andre sprøytestikk. Foreløpig er det bare gjort to betingete godkjenninger av disse i Norge.
Om det vi vet om bivirkninger oppgir Legemiddelverket for den første godjente vaksinen:
Studien viste at de fleste opplever ubehagelige bivirkninger (som smerter, hodepine og slapphet) de første dagene etter vaksinasjon. Samtidig tyder studien på at risikoen for alvorlige bivirkninger er liten de første to månedene etter vaksinasjon. Etter at vaksinen er tatt i bruk i flere land, er det meldt om noen tilfeller med alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinasjon.
Dette vet vi ikke enda oppgir Legemiddelverket
- Vi vet ikke om vaksinen hindrer at man smitter andre.
- Vi vet ikke hvor lenge effekten varer.
- Det er foreløpig ingen eller begrensede data for:
-
- Barn og ungdom under 18 år
- Eldre over 75 år
- Gravide og ammende
- Personer med nedsatt immunforsvar og de som bruker immundempende legemidler
-
- Vi kan ikke utelukke sjeldne bivirkninger som oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.
Med andre ord er det fortsatt mye vi ikke vet.
Aktuelle spørsmål å stille
I Åpent brev til helseminister Bent Høie med 10 spørsmål om koronavaksinen, opplysningsplikten, solidaritetsbegrepet og tvangsvaksinering, skriver Foreningen for Fritt Vaksinevalg blant annet:
– Vaksiner utviklet på den nye genteknologiske plattformen har aldri vært brukt på mennesker utenom i kliniske forsøk. Dette innebærer at man mangler et minimum av erfaringsgrunnlag til å predikere bivirkningspotensialet.
– Vaksinebegrepet oppfattes gjerne som noe trygt og velkjent, derimot dreier det seg nå om en helt ny type genteknologisk vaksineog ikke en tradisjonell vaksine.
Foreningen engasjerte seg også i høringsrunden for lovgivningen som har utvidet vaksinebegrepet (4):
– I juni 2020 ble Bioteknologiloven endret. Nå skal ikke vaksiner lenger regnes som genterapi etter bioteknologiloven. Dette betyr at GMO-vaksiner nå blir definert som vanlige vaksiner.
– I august 2020 behandles forslag til endringer av Genteknologiloven. Disse vil ytterligere svekke kontrollen med GMO-vaksiner.
Finns det flere veier til Rom?
Forskere ved Stanford University i California har i et ferskt studie sett på hvordan lockdown virker på spredning av viruset i 9 land sammenlignet med land med mindre restriktive tiltak. De fant at innføring av restriktive ikke-farmasøytiske inngrep (NPI), som redusert arbeidstid, arbeid hjemmefra og sosial distansering, ikke ga en klar, betydelig effekt på epidemispredning sammenlignet med land med mindre restriktive tiltak. (5)
Dagfinn Haarr, som var smittevernoverlege i Kristiansand inntil nylig, sier til nrk.no:
– … også Sverige hadde klart seg bra, dersom de hadde greid å beskytte sykehjemmene sine bedre. Det er et spørsmål om kost og nytte, og jeg tenker at Sveriges strategi hadde vært ekstremt vellykket om de beskyttet sine eldre, som de ikke greide å gjøre.
Han er en av de som mener Barrington-erklæringen har mye for seg: En mildere strategi lansert av ledende internasjonale epidemiologier og eksperter på smittsomme sykdommer og folkehelse. Det er så langt underskrevet av over 10 000 uavhengige leger og forskere og 40 000 helsearbeidere, og sier i korthet:
– beskytt de gamle og sårbare, og la de friske få leve sine normale liv.
Lege Per Mathisen kommenterer i sakens anledning den lave dødeligheten blant friske og unge med utgangpunkt i at FHIs anslag på 0.3 % dødelighet i Norge (6):
– 90 % av de døde hadde underliggende sykdommer. Det vil si at om du er vanlig frisk så har du en sjanse på 3 av 10.000 for å dø av koronasykdom hvis du blir smittet. Det er mikroskopisk. Å stenge ned hele samfunnet for å verne vanlige oppegående friske mennesker, er helt uproporsjonalt, sett opp mot konsekvensene, mener Mathisen.
Flere kritiske røster har kommet til. Etter gjennomføringen av studien «Bergen i Endring – Ung i Koronatiden» skriver 7 forskere i en kronikk i Bergens Tidende:
– Vi går et nytt år i møte med inngripende smitteverntiltak som rammer mange av våre ungdommer hardt. Hjemmeundervisning og stengte fritidsaktiviteter betyr dårligere læringsutbytte og mindre sosial kontakt. Ungdom har lav risiko for å bli alvorlig syke av selve viruset, men langtidsvirkningene på egen psykisk helse og læring kan bli betydelige.
KOMMENTAR
Styresmaktenes korona-strategi har hatt en høy pris for enkeltindivid og samfunn. Stor desperasjon og ensidig fokus på vaksinering, sammen med store forventninger til ny vaksineteknologi, har gjort flertallet positive til å la seg vaksinere.
Bredt faglig engasjement for en mildere smittevernstrategi, og kritiske synspunkter på ny vaksineteknologi, har fått mindre plass i nyhetssendingene. Å benytte seg av retten til å avstå fra vaksinasjon har blitt ensbetydende med å melde seg inn i gruppen av «de usolidariske som ikke fortjener å bevege seg fritt i samfunnet».
Det er grunn til å være bekymret når det er konsekvensen av et virus som ikke er mye farligere enn de som dukker opp om vinteren og forårsaker influensa.
Har vi kommet dit at alle, unge som gamle, friske og syke, er nødt til å ta et legemiddel for å være aksepterte borgere av samfunnet?
Legemidler redder liv og er gode å ha for hånden, men ikke alle ønsker å ha de som livslang følgesvenn. Bivirkninger er reelle, og samlet blant de største dødsårsakene i verden. Hvor mange oppgraderinger med nye vaksiner som trengs for å opprettholde effekt og håndtere mutasjoner og nye varianter av virus, er fortsatt ubesvart.
Det burde være grunnlag for et kompromiss mellom to faglige ståsteder og individuelle preferanser i befolkningen:
Størst fokus på høyrisikogruppen nå med vaksinering. Ellers fokusert smittevern i henhold til Barrington-deklarasjonen. Da kan unge og friske gjenoppta sine normale liv, bortsett fra litt ekstra håndvask og ellers hjemmeliv ved sykdom. Alle kan fritt velge legemiddelindustriens immunstimulerende produkt – vaksine – eller bruke andre strategier for å styrke immunitet og helse.
- Det vil gi verdifull tid for å se an bivirkninger blant de som har mest å tjene på å la seg vaksinere nå, og ellers har kortest forventet levetid.
- Det vil bevare den dyrekjøpte og grunnleggende menneskeretten det er å bestemme over egen kropp.
Siden de politiske partiene synes lite engasjerte i slike spørsmål, kan det være verdt å gi sin støtte til Foreningen Fritt Vaksinevalg. Her kan du tegne medlemskap for 250 kr!
KILDER
- https://caluna.no/siste/skaper-myndigheter-og-media-mer-korona-frykt-enn-det-er-grunnlag-for/
- https://steigan.no/2020/11/ledende-medisinsk-tidsskrift-advarer-vaksinefirmaene-folger-ikke-vitenskapelig-standard/
- https://www.dagbladet.no/nyheter/mener-fhi-sjefen-tar-feil-om-svineinfluensa/73087107
- https://www.frittvaksinevalg.com/horingssvar-til-tenteknologiloven
- https://steigan.no/2021/01/forskning-lockdown-fungerer-ikke-mot-covid-19-og-kan-til-og-med-skade-de-mest-utsatte/
- https://www.nrk.no/norge/norske-leger-stotter-omstridt-opprop-om-a-fjerne-smitteverntiltakene-1.15203335
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]