Teorien om at høyt kolesterol er skadelig for hjertehelsen har levd lenge, til tross for at mange mener det ikke har støtte i forskningen. Dr. Malhotra mener sjansen for å dø er større når vi senker kolesterolet medikamentelt enn om vi lar det være i fred.
Dr. Aseem Malhotra er æresoverlege og kardiolog ved Lister Hospital i Stevenage, og professor i evidensbasert medisin. Nå erklærer han seg som aktivist for forandring: Han har sett seg lei av den medisinske industriens sterke påvirkning på offisielle helseråd og medisinsk praksis som ifølge han ganger mer lommeboken til industrien enn folks helse:
– Vi ønsker alle best mulig fysisk og mental helse. Men hva hindrer oss i å vite hvordan vi skal oppnå det? Kampen mellom sannheten og penger.
Dr. Malhotra har konsultert titusener av pasienter over 20 år. De siste 10 årene har han dedikert til tre nøkkelområder for å bedre folks helse: Å redusere fedmeepidemien, å redusere sukkerkonsumet og å endre paradigmet som ligger til grunn for dagens medisinske praksis i behandling av hjertesykdom.
Medikamentell behandling av kolesterol med bieffekt
Som den aktivisten han er har han gått i bresjen for å fronte kravet om å endre praksis for medisinering av høyt kolesterol. Han mener dagens retningslinjer er besudlet av penger og mangel på transparens i forskningsdata, som han adresserte i denne artikkelen i BMJ (2019): Statins – a call for transparent data. Malhotra innleder:
– Vil nytten av rutinemessig foreskriving av statiner til individer med lav risiko for hjerte- og karsykdommer oppveie for skadene? Denne debatten har pågått i 4 år til tross for mangel på transparens i den underliggende basen for evidens.
Behandlingen fungerer ikke
Tilnærmingen med å bruke kolesterolsenkende medisin og fettredusert kost fungerer ikke, i følge Malhotra :
– Likevel er politikken fortsatt fanget i en feilaktig modell som tar sikte på å takle den vestlige verdens største drapsmann ved å bruke kosthold og medikamenter for å få kolesterolet så lavt som mulig, sier han.
Intervju med Malhotra og dr. Kenrdick på GB News
I et intervju på GB News legger ikke Aseem Malhotra og kollega Malcon Kendrick fingrene imellom i sin karakteristikk av medisinindustriens stadig nye forsøk på å sette folk på medisiner med liten beviselig effekt:
– Ingen ting før i historien viser at medikamentell reduksjon av kolesterolet reduserer den totale dødeligheten, sier Malhotra. Heller tvert om.
Han viser til en større dansk studie hvor 100 000 mennesker i risikogruppen ble fulgt opp i en periode på 10 år. Den viser at det er skadelig å presse det «dårlige» LDL- kolesterolet under normalt gode verdier på 3-4 mmol/l. Det kan skje når man behandler det medikamentelt. De som i studiet fikk LDL-kolesterolet senket til 1,9 mmol/l og lavere hadde størst dødelighet.
Malhotras kollega, dr. Kendrick omtaler i inetervjuet et befolkningsstudie med 5,5 millioner mennesker, som viser: «Absolutt ingen sammenheng mellom kolesterolnivå og hjerte- og karsykdom.»
Statiner deles ut som smartpiller
Under overskriften «Vi deler fremdeles ut statiner som smartpiller, men piller er ikke svaret på hjerte-sykdom»gir dr. Malhotra oppsiktsvekkende studiedata til helsekorespondent Paul Gallagher i nettavisen I News:
– For de som har hjertesykdom har inntaket av en statinpille daglig over 5 år minsket risikoen med en faktor på 1 av 39 for å forebygge et ikke fatalt hjerteinnfarkt.
– For 99% av befolkningen har totalt kolesterol, og det såkalte «dårlige» LDL-kolesterolet, nesten ingen verdi i det hele tatt i å forutsi om noen vil eller ikke vil pådra seg et hjerteinfarkt – derfor burde vi stoppe vår besettelse på å senke kolesterolet.
Hva bør det nye fokuset være
Oktober 2013 publiserte Malhotra en artikkel i BMJ med tittelen:
“Mettet fett er ikke det største problemet – la oss ødelegge myten om dets rolle i hjertesykdom».
Etter to år med analyser, og egen klinisk erfaring med tusenvis av pasienter med kostholdsrelatert kronisk sykdom, konkluderte han med at feil kostholdsråd var én årsak til fedmeepidemien. Han oppsummerer:
- Ingen overbevisende bevis for at mettet fett forårsaker hjertesykdom. Tvert imot:
- Meieriprodukter med mye mettet fett kan være beskyttende
- Kosthold med lite raffinerte karbohydrater ser ut til å være mest effektivt for vekttap og for å bedre markører av metabolsk syndrom
- Sukkerreduksjon bør være prioritert folkehelse for å dempe overvekt og diabetes type 2
- Å senke kolesterolet for å dempe hjertesykdom hadde ført til at millioner ble overmedisinert med statiner som ikke ville gitt noen nettofordel
- I mellomtiden hadde én av fem pasienter hatt alvorlige bivirkninger av medikamentet
Kommentar og oppsummering
Kostholdsråd og medisinske praksis som har omfattet store deler av befolkningen kan være seiglivet, selv om det er stor tyngde på vektskålen som nå heller mot en ny tilnærming. I en slik brytningstid vil mange bli forvirret i møte med motstridende informasjon og meninger. De store økonomiske interessene som er investert i gamle paradigmer bidrar gjerne til at endringer skjer tregere og mer motsetningsfylt. Helsevalget er fritt, men gode valg krever også at den enkelte selv aktivt søker ny kunnskap.
Under har vi satt inn overskrifter og linker til andre artikler vi har publisert om kolesterol-problematikken. Hvis man skal summere opp kan man kanskje konkludere:
Selv om det er en statistisk sammenheng mellom forhøyet LDL-kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdom, og selv om noen færre dør av hjerteinfarkt hvis man tar kolesterolsenkende medikamenter, bør man kanskje spørre både seg selv og fastlegen en og to ganger før man velger å redusere kolesterolet medikamentelt. Oddsene for å dø av andre årsaker kan gjerne overgå oddsene for å dø av hjerte- og karsykdom, samtidig som livskvaliteten for mange blir redusert av bivirkningene som går på musklene og den kognitive helsen løs.
Hvorfor heller ikke gjøre noe med kosthold og livsstil, som utelukkende har gode bivirkninger for hele kroppen?
Andre artikler om temaet fra Caluna, med noen utdrag:
Kolesterol og hjertesykdom. Hva vet vi? Fedon Lindberg svarer
Det er statistisk sammenheng mellom det såkalte «dårlige» LDL kolesterolet og hjertesykdom.
”For høyt kolesterol” defineres etter verdier som statistisk kan være forbundet med høyere risiko for hjerte- og karsykdom.
Men nesten 50% av 137.000 pasienter innlagt på sykehus med hjerteinfarkt har lavt LDL kolesterol. (Under 2,6mmol/l.)
Altså må en se på flere risikofaktorer enn bare kolesterol
Det viktige spørsmålet er om kolesterol i seg selv bidrar til utvikling av hjertesykdom, eller om det bare er en markør for slik risiko.
Doktor Kjellevand: – Ikke mål ditt kolesterol!
Det finnes ikke ”godt” og ”dårlig” kolesterol, bare godt kolesterol. Kroppen har det kolesterolet den skal ha. Jeg anbefaler ingen å bruke statiner, sier doktor Kjellevand. Høyt kolesterol er verken årsak til eller symptom på hjertesykdom.
Kolesterol er ikke parameter for å måle risiko for hjertesykdom.
For å avdekke risiko, må du se på noe annet. Som ikke er rutine hos fastlegen: Høyt nivå av plakk (åreforkalkning) gir økt risiko for hjertesykdom.
Om du har det, anbefaler jeg mye heller albyl-E, medisinen som før het Globoid, enn statiner. Studier viser at denne kan hindre blodpropp.
Om familiær hyperkolesterolemi (FH)
Jeg er usikker på om de bør gå på statiner.
Denne gruppen har høyere dødelighet i ung alder, men vi vet ikke om det skyldes høyt kolesterol. De med FH som blir over 50 år, har samme dødelighet som andre.
Her har vi ikke alle svar.
Kolesterol: – Kjellevands uttalelser er feil!
Gisle Langslet, overlege Lipidklinikken og
Martin Prøven Bogsrud, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, Oslo Universitetssykehus:
«Kjellevands uttalelser om familiær hyperkolesterolemi (FH) er feil, villedende og i strid med bred internasjonal konsensus og anbefalinger, inkludert ny Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra Helsedirektoratet.
Studier fra blant annet Nederland og England viser at det etter 1992, da statiner kom i vanlig bruk, har vært en dramatisk nedgang i forekomst av hjertesykdom blant personer med familiær hyperkolesterolemi som bruker statin.
Ved ubehandlet familiær hyperkolesterolemi er det betydelig økt risiko for hjertesykdom.
Forbrukerinspektørene hos NRK skal avdekke juks og gi kunnskap. Så hvorfor jukser de?
I dag vet vi at kolesterol, og spesielt LDL, er essensielt for kroppen.
Men det finnes en gruppe innenfor LDL-kolesterol som består av små tette partikler. Disse kan øke risikoen for hjerte- karsykdom.
Metoden NMR er en av flere for å avdekke den gjennomsnittlige diameteren.
Gjennomsnittlig diameter på LDL-partiklene ≤ 25,64 nm gir 3,6 ganger økt risiko for koronar hjertesykdom, sammenlignet med den tredjedelen som har størst LDL-partikler (≥ 26,05 nm)(2).
Denne kunnskapen har eksistert i 30 år, men de færreste leger er oppdatert.
Målemetoden brukt i Forbrukerinspektørene viste LDL-kolesterolet samlet.
Når DN skriver om kolesterol, slipper de én fagkilde til. – Minner om propaganda
– Det foreldede synet til helsemyndighetene og UIO rundt mettet fett/kolesterol/hjerte-karsykdom er vel det minst oppsiktsvekkende i denne saken.
Det at DN løper disse fagmiljøenes ærend uten å utvise det minste grann av den kritikk og grunnleggende journalistisk nysgjerrighet/graving, som – ikke minst DN får honnør for, er kjempetrist for både folkehelsen og journalistikken.
Kolesterolsenkende: «Helsedirektoratet støtter seg på det norske fagmiljøet»
Seniorrådgiver Svein Høegh Henrichsen i Helsedirektoratet svarer Caluna i e-post:
.. Forebygging, også i form av medikamenter, er viktig for å hindre for tidlig død hos dem med økt risiko…
Vi anbefaler ikke standardforeskrivning av statiner ved kolesterol over 5 mmol/l.
Vi mener tvert imot at … man intervenerer ut fra et samlet risikobilde.
I retningslinjen vår legger vi også stor vekt på andre livsstilsfaktorer som kost, trening, røyking i tillegg til, eller fortrinnsvis før man setter inn medikamenter.
De med høyt kolesterol (over 7 mmol/l eller LDL over 5 hos menn) anbefaler vi at får behandling med legemidler i tillegg til anbefaling om å endre livsstil.
«Ikke gi statiner til noen du er glad i.»
40 prosent av alle nordmenn over 65 år bruker nå kolesterolsenkende medisin.
I boken Overdiagnosed: Making People Sick in the Pursuit of Health fra 2011 blir det anslått at 80 prosent av alle som får kolesterolsenkende legemidler i utgangspunktet har et tilnærmet normalt kolesterolnivå.
I nyhetsbrevet Drug Safety Update (2008), fra det britiske kontrollorganet MHRA, som leses av svært få mennesker og neppe av noen pasienter, kunne man lese følgende:
«Pasienter bør gjøres oppmerksomme på at behandling med enhver form for statiner noen ganger kan føre til depresjon, søvnforstyrrelser, hukommelsestap og seksuell funksjonsforstyrrelse.»
British Medical Journal (BMJ) publiserte i oktober 2013 en studie som konkluderte at statiner verken gir redusert dødelighet eller nedsatt risiko for alvorlig sykdom hvis legemidlene gis til personer med lav risiko for hjerte- og karsykdommer.
Kolesterol-medisin: Statiner frarøver hjernen livsviktig næring
Mysterurd – biolog med tverrfaglig doktorgrad, og forfatter av en rekke bøker:
Jeg godtar ikke argumentene om at statiner totalt sett er nyttige, selv om hovedsporet av forskere og leger er overbevist om dette.
Jeg er klar over at det er et meget kontroversielt tema, men resultatene fra flere og flere studier setter spørsmålstegn ved nytteverdien av statiner for hjerte- og karsykdom. Og ved den underliggende hypotesen om at høyt kolesterol er årsaksfaktor.
En rekke forskere mistenker at statiner kan forverre kognitiv svikt. Flere studier underbygger dette.
Jeg er kritisk til enhver inngripen som forsøker å tukle med kolesterolnivået. Kolesterol er et livsviktig stoff, spesielt for hjernen og nervesystemet. Kroppen regulerer kolesterolnivået nøye ut fra sitt behov.
Annonse kostholdsplaner: Vektnedgang
