Fram med strikketøyet: Vi blir gladere av å bruke hendene

Håndarbeid er god terapi: Hvis vi bruker hendene våre til å skape meningsfylte resultater, kan vi bli bedre rustet mot vonde følelser, mener flere forskere.

Denne artikkelen, skrevet av Anne Lene Johnsen, er tidligere publisert i Allers.
Anne Lene lever for å spre kunnskap om hva som kan hjelpe oss mennesker å få bedre liv og bli gladere, tryggere, sunnere og mentalt sterkere. Hun ble kjent for mange som “IQ-dama” i Dagbladet Magasinets lørdagsutgave hvor hun i flere år hadde sin egen populærvitenskapelige spalte. Hun er forfatter av en rekke bøker om hjernen, hjernetrim, læring og matematikk, inkludert bestselgeren Hvordan fatte matte som hun har skrevet sammen med spesialpedagog Elin Natås. De har også sammen skrevet boka Møkkalekser! 101 grep som hjelper barnet ditt å lære lettere, som kommer ut på hennes eget forlag Alven Books i november 2020.
Hun er i dag en del av Helsepanelet i ukebladet Allers, hvor hun skriver om og svarer på spørsmål innen mental helse, og er fast gjest med påskenøtter på P4 i påsken. Hun er en mye brukt kilde i media, og har hatt en rekke opptredener i både radio, TV og skriftlige medier.
Les flere smarte tips fra henne på hjernefabrikken.no

Fysiske bevegelser kan endre hvordan vi føler oss

Da psykologen og hjerneforskeren Kelly Lambert mistet sin mor tidlig, ble hun slått ut av sorg. Hun fant ikke lenger mening i arbeidet sitt, hadde nesten ikke energi til å omgås familie og venner, og ingenting ga henne lenger håp eller glede. I tillegg til sorgen, hadde hun de fleste symptomer på depresjon. En dag kom ektemannen hjem med en ny støvsuger, og for å ha noe å gjøre, begynte Lambert å støvsuge. Da merket hun at ”noe” endret seg i henne. Dette satte henne på sporet av en stor oppdagelse:  At måten vi bruker hendene på kan påvirke hvor motstandsdyktige vi er mot vonde opplevelser og depresjon.

Hold hendene i aktivitet!

Støvsugingen ga Lambert en følelse av kontroll; hun hadde ikke kunnet reddet moren fra kreften, men hun hadde i det minste kontroll over spindelvel og støvdotter i sine nærmeste omgivelser, og hun fikk opplevelsen av at hun beskyttet familien sin mot bakterier og annet grums. Fra å ha mistet troen på at noen ting kunne være meningsfylt, skjønte hjernen hennes igjen at hun gjorde noe viktig som kunne ha gode konsekvenser for andre. Lambert begynte nå å forske videre på hvordan fysiske bevegelser kan endre hvordan vi føler oss. Hun mener å ha funnet en viktig kobling i hjernen som handler om at måten vi bruker hendene våre på, kan bidra til å gjøre oss mer motstandsdyktige mot depresjon. Dette har hun blant annet skrevet om i boka ”Lifting depression – a neuroscientist´s hands-on approach to activating your brain´s healing power”.

Håndarbeid kan være god stressmestring

Det hele handler om at både mennesker og dyr fra naturens side har som mål å sikre vår overlevelse som art. Ved å bruke hendene til å gjøre ting som sikrer oss, som å bygge hjem, lage mat og produsere klær, forteller vi hjernen at vi har kontroll over tilværelsen. Dette gir oss mental belønning i form av glede og tilfredsstillelse.

Slike aktiviteter kan være alt som involverer at vi bruker hendene samtidig som vi føler en forventning ved det vi gjør, hvor resultatet er meningsfylt, og hvor vi planlegger en strategi eller må løse et slags mentalt problem – altså kombinere tankevirksomhet med bevegelse. Å strikke er et godt eksempel: Da beveger vi begge hender, følger mønstre og teller masker (planlegging og problemløsning), følger med på utviklingen av produktet (forventning) og får et resultat i form av et praktisk produkt som vi kan føle stolthet og glede over.

I Facebookgruppen Caluna Strikkedilla strikker vi sammen!

Strikking og lignende håndarbeid har også andre gode effekter: Forskere ved Princeton mener at de gjentagende, rytmiske bevegelsene vi utfører når vi strikker ser ut til å hjelpe oss i å fjerne tankene fra bekymringer og å slappe av i øyeblikket. Håndarbeid kan derfor være god stressmestring som hjelper til å senke både hjertefrekvens og blodtrykk. Øyebevegelsene vi bruker under slikt håndarbeid, kan også ha en effekt: Såkalt Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR) er en terapiform mange terapeuter benytter blant annet i traumebehandling, og som vi kan tenkes å få en gratisversjon av når vi driver håndarbeid.

Økt depresjon kan ha sammenheng med vår moderne livsstil

Imidlertid har moderne teknologi tatt fra oss mange av disse naturlige verktøyene. Lambert mener at den økende depresjonen vi opplever i samfunnet kan henge sammen med vår moderne livsstil. Vi lever annerledes enn vi gjorde selv for noen få generasjoner siden. Vi har oppvaskmaskiner og automatiske gressklippere, kjøper klærne våre i lavprisbutikker og handler ferdig pannekakerøre på supermarkedet.  Vi behøver bare skru på en bryter for å få lys og varme, og kan overleve fysisk uten store anstrengelser.  All denne tidsbesparende teknologien er naturligvis fin og spennende på mange måter, men den kan også tenkes å snyte oss for en helt naturlig lykkepille: Gleden vi får av å bruke hendene våre til ting som er viktige for å overleve.

  • I vår higen etter å automatisere livene våre, har vi mistet en naturlig kilde til velvære og en indre metode for å holde oss glade og motstandsdyktige mot depresjon og vonde følelser, sier hun.

Lambert mener selvfølgelig ikke at mennesker som er deprimerte kan bli friske bare av å gjøre rent, og er opptatt av at alle som sliter med depresjon får riktig og god hjelp og behandling når vi trenger det. Men oppdagelsen av dette belønningsdrevne systemet gir nyttig innsikt i hvordan hjernen og vårt psykiske velbefinnende henger sammen med livsstil og aktiviteter, og hvordan vi selv kan gjøre grep i hverdagen for å ha det bedre. Og i dette bildet, er jo håndarbeid og lignende syssel både ufarlig, billig og hyggelig ”medisin”.

Tips – Dette kan vi gjøre:

Håndarbeid som å sy, strikke, hekle eller produsere klær og tekstiler på annet vis, lage jaktstrategier for å jage dyr i feller, slakte og tilberede dyr, jobbe i hagen, gjøre rent, tegne, snekre, bygge hus eller lage mat – fra grunnen av (ikke ferdigmiddag i mikrobølgeovnen!).

Hovedbudskapet er altså at når vi bruker hendene sammen med hodet til aktiviteter som er viktige for å sikre at vi selv og våre nærmeste er trygge og har det bra, føler vi oss også bedre. Det er lurt å gjøre ting som er bra for at vi skal overleve!

Garn som innbyr til å strikke!

I boka ”Lifting depression – a neuroscientist´s hands-on approach to activating your brain´s healing power” kan du lese Kelly Lamberts egen historie og forskning. Her forklarer hun hvordan hun fant den viktige koblingen som hun kaller ”hjernens innsatsdrevne belønningssystem”, som går ut på at det er en sammenheng mellom depresjonssymptomer og områder i hjernen som er koblet til motivasjon, velvære, bevegelse og tankemønstre.

Bli med i Facebookgruppen Caluna Strikkedilla! Klikk på bildet eller søk opp gruppen på Facebook.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *