Del dette innlegget på:

Forbrukertilsynet misforstod loven da de bøtela Anne

Anne Harila fikk bøter i fleng.
–Ulovlig markedsføring, mente Forbrukertilsynet. Men tilsynet hadde misforstått loven.

Det har gjort meg utslitt.
– Totalt har jeg brukt over en million kroner på advokathjelp. For forvaltningen er det gratis å ødelegge folk, sier Anne Harila. (Bildet over)
– Min sak viser at når Forbrukertilsynet selv misforstår loven og står til hinder for næringslivet, så får det ingen konsekvenser.

Advokaten: Man kan jo stille spørsmål ved hvordan Forbrukertilsynet kunne gi korrekt veiledning, når de selv har misforstått loven.

En formue i bøter

Anne har jobbet med lasermedisin i 45 år, og driver Laserklinikken.
I 2010 ble hun prisbelønnet for å ha presentert lasermedisin på en «fremragende vitenskapelig måte under International Congress Laser Bucahrest
Annes advokat Geir Johan Nilsen førte saken for Laserklinikken, og sier:
– Man kan jo stille spørsmål ved hvordan Forbrukertilsynet kunne gi korrekt veiledning, når de selv har misforstått loven.
Forbrukertilsynets prosess mot Harilas markedsføring startet i 2006.
–Med henvisninger til kvakksalverloven, siden ble kritikken hardere og hardere.
– Jeg har tapt inntekter og anseelse, sukker Anne.

Anne Harila er laserterapeut

Ulovlig å “behandle”

Kjernen var begrepene “behandle” og “behandler”.
Forbrukertilsynet påpekte at det er lovstridig å referere til konkrete diagnoser i markedsføring, samt å bruke uttrykket «behandle» i tilknytning til disse.
Samtidig har Norge forpliktet seg til internasjonal lover som sier at en behandler har plikt og rett til å opplyse om behandlingen:
Ifølge «tjenesteloven», paragraf 20, skal «tjenesteyteren uten særskilt forespørsel opplyse tjenestemottaker om hovedinnholdet av tjenesten, hvis det ikke fremgår av sammenhengen».
Etter klage fikk Anne medhold i at hun kan bruke begrepet «behandler.» Loven sier altså at du skal gi nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.

Ikke lov å behandle musearm

Blant de mange sykdommer og lidelser som ifølge Forbrukertilsynet er ulovlig å omtale i markedsføring av «alternativ behandling» er

  • astma
  • bihulebetennelse
  • candida
  • halsbetennelse
  • migrene
  • musearm
  • tennisalbue
  • urinveisinfeksjon
  • ørebetennelse

Feil lovanvendelse fra Forbrukertilsynet

Anne brakte sin sak til Markedsrådet, som 10. januar 2019 konkluderte at Forbrukertilsynets lovanvendelse og lovforståelse var gal.
– Likevel presenterer Forbrukertilsynet Markedsrådets vedtak som en seier til dem, sukker Anne.
Markedsrådet konkluderer at det må være tillatt å bruke betegnelser som «behandling» også mot «konkrete sykdommer».
Men: “Det er imidlertid ikke tillatt å fremsette konkrete påstander om, eller gi inntrykk av, hvilken effekt eller helbredende virkning eller lindring behandlingen vil ha”.
Markedsrådet mente altså at Anne hadde brutt loven på noen punkter, men også at Forbrukertilsynets lovtolkning var feil.
Hun fikk dekket deler av saksomkostningene.

– En skam!

Blant Annes støttespillere er Helge Aspevik, som skrev dette i Dagsavisen:
«Jeg skammer meg på vegne av myndighetene i dette landet, som forfølger og behandler mennesket Anne Harila som en pest og en plage. Et menneske som har viet snart 45 år av livet sitt for å hjelpe andre mennesker til et bedre liv.»
Anne sukker:
–Etter konklusjonen fra Markedsrådet må Forbrukertilsynet endre ordlyden på sin nettside.
Blant annet der de påstår at ord som «å fjerne, behandle, forebygge…» er lovstridig.
–Det står at de skal gjøre det i løpet av 2019, men er ikke gjort. Jeg lurer på når det skjer!

Skiller ikke mellom “alternativ” og “supplerende” behandling

Merk at Forbrukertilsynet ikke skiller mellom «alternativ» og «supplerende» behandling.
Satt på spissen: Om en terapeut eller behandler oppfordrer sin klient å «takke nei til Radiumhospitalets kreftbehandling, bruk kun den jeg tilbyr», eller om vedkommende sier: «si ja til begge deler», så gjelder samme lover og regler.

“Alternativ behandling” ikke dokumentert

Definisjon av “alternativ behandling” fra NHI (Norsk helseinformatikk)
“Komplementær og alternativ medisin er samlebetegnelser for medisinske behandlingsmetoder som står utenfor etablert skolemedisin og ofte utenfor offentlige helsetilbud. I følge Statens helsetilsyn er alternativ medisin ikke lenger alternativ når den kan dokumenteres som effektiv. Dermed blir alternativ medisin all medisin som mangler dokumentasjon.”
Desto underligere at en “alternativ terapeut” ikke har lov til å vise til studier som støtter behandlingen.

Men også lovstridig å dokumentere

Nylig skrev Caluna om Thor Foseid, som gjennom en lukket Facebook-gruppe gir råd om ernæring, og selger kostplaner.
I advarselen han nylig fikk, skriver Forbrukertilsynet:
“Som hovedregel vil også bruk av kilder med autoritativt preg, eksempelvis vitenskapelige studier eller forskning som omhandler behandlingsformen, lett skape et uriktig og villedende inntrykk av at behandlingsformen har effekt mot konkrete sykdommer og derfor komme i strid med forskriftens forbud.”
Så lenge behandlingen “mangler dokumentasjon” anses den altså som “alternativ”. Men å dokumentere behandlingen er ikke lov…


Tusenvis av rapporter dokumenterer effekt av laserbehandling, her er noen av dem:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=low+level+laser
I 2015 anmeldte Anne Forbrukerombudet for falsk forklaring:
https://rettsfarsen.files.wordpress.com/2018/04/laserklinikken-anne-harila-uk-politianmelder-forbrukerombudet-for-falsk-forklaring-2015-11-20.pdf


Mer fra Caluna






Del dette innlegget på:

Sykdommer/Tilstander

Caluna Nyhetsbrev

Få de siste nyheter og oppdateringer innen helse!