Det er ikke bondens skyld at Norge har Europas
magreste storfekjøtt. Det er prispolitikk, et fett-trekk: Dersom kjøttet har
mer enn ti prosent fett, straffes bonden økonomisk.
Er du blant dem som sirkler ved kjøttdisken, på jakt etter det feteste? Bare for å finne at det feteste ikke er særlig fett?
Du har rett.
Norge har Europas magreste storfekjøtt.
Det er ikke bondens skyld. Det er prispolitikk.
Ganske synd. For dersom kjøttet var fetere, ville det gitt mer smak, mørhet og Omega 3.
Omega 3 er supert fôr for hjernen vår, og har en rekke andre helsefordeler.
Med mer fett på kjøttet kunne dessuten mer av dyret blitt brukt til biff.
Her til lands blir kun 12 prosent til biff, det meste blir kjøttdeig.
I USA blir 30 prosent av dyret til biff, først og fremst fordi kjøttet er fetere.
Store muskler hos norsk storfe forklarer også hvorfor kjøttet ofte er seigt.
Mer fett – mindre betalt
– Når bonden leverer slakt, står betalingen i forhold til hva vi får ut av skrotten, sier fagsjef hos Nortura, Asgeir Svendsen.
– De ulike delene har ulik verdi, vi har et system som vurderer andelen kjøtt, fett og bein på slaktet. For mye fett har dårligere verdi i markedet, trekket inntreffer når kjøttet overstiger ti prosent fett.
– Prispolitikken styres av etterspørsel, markedet vil ha magert kjøtt. Men kjøttet skal heller ikke være for magert, det gir også trekk.
Trekket ligger fra en til syv kroner per kilo slakt. Per dyr kan det utgjøre 1000 kroner, altså blir det penger av det om bonden leverer hundre dyr i året…
– For bonden er det mer energikrevende å produsere fett enn kjøtt. Det betyr mer fôr og høyere kostnader, forklarer Asgeir Svendsen.
Bonden som ikke bryr seg om fett-trekk
Den påstanden utfordres på Horgen gård. Her på Nes i Romerike gresser dyrene ute hele året. Ikke et gram kraftfôr, ikke fjøs, ingen maskinpark, økologisk tvers i gjennom.
Og mer fett.
– Jeg bryr meg ikke om fett-trekket, for jeg selger alt slaktet selv, forteller bonde Gudbrand Qvale.
– Mine kunder vil ha fetere kjøtt.
Rasen her er Aberdeen Angus, fetere enn NRF (Norsk rødt fe.)
– Mange bønder velger rase etter sammensetningen av muskler og fett. Typisk er veksten nærmest eksplosiv hos kontinentale kjøttferaser som fôres på kraftfôr av soya.
Soya påvirker hormonene hos dyra. En ett år gammel okse kan i ekstreme tilfeller veie 7-8000 kilo.
– Det kan jo ikke føles særlig bra for oksen?
– Jeg mener det er en enkel prestasjon, oksen responderer på fôret. Folk kan selv holde dom, men jeg tror ikke jeg ville likt å spise og vokse i et slikt tempo.
– Mine dyr bruker omtrent dobbelt så lang tid som andre dyr på å nå slaktevekt på 300 kilo. De spiser kun gress og stråfôr, vokser sakte – jeg tror det gjør noe med smaken. Helt sikkert noe med fettsyresammensetningen.
Gården utenfor «systemet»
Horgen gård er blant de få i landet som klarer seg utenfor «systemet».
– Vi selger om lag 50 voksne dyr årlig direkte til kundene, og lever av det.
Det var Gudbrands far som startet økologisk på 80-tallet, først med melkekuer og korn, så med ammekuer.
– Motstanden var stor. Foreldrene mine ga etterhvert opp økologisk melk.
De gikk over til kalv, og høyballene begynte å rulle da farens kusine – som hadde jobbet på ærverdige Bagatelle restaurant – ville kjøpe en halv kalv. Superkokk Eyvind Hellstrøm fikk smake, han spredte ordet om kalven på Horgen, så ville delikatessebutikken Jacobs på Holtet ha, så ringte folk fra fjern og nær…
Mer tid med mennesker og dyr
– Jeg synes det går bra, vi har det gøy på jobb med mye kontakt med kundene.
– Bondeyrket er blitt ensomt for mange. Men vi reiser ut med kjøtt, og får kunder hit til gården.
– Vi har mye tid sammen med dyra og hverandre, og vi unngår overproduksjon og dumping slik næringen nå sliter med. Nyslakta lam blir mat til pelsdyr, prisene faller…
– Hos oss betaler du mer for kjøttet, men det er et godt kjøp fordi dyret har brukt dobbelt så lang tid på å vokse.
Kjøttet her slipper fett-trekk. Og fôret på gress gir det mer omega 3, mindre omega 6.
– Den morsomste kunden hos Horgen gård?
– De som bare vil ha hjerte og kraftbein, ler Gudbrand.
(Artikkelen ble først publisert mars 2019)
Mer fra Caluna
Kjøtt er noe av det mest næringsrike du kan spise.
Myndighetene råder til «mer fisk, mindre kjøtt» – leser de ikke forskning?
Rødt kjøtt er usunt, sier «ekspertene». – Sjekker de Matvaretabellen?
