Faste er noe av det beste du kan gjøre for helsen og vekten. Faste hjelper cellene å “rydde”: svekkede deler erstattes av friske.
Artikkelen har lenke til kostplan i salg hos Caluna.
Tenk deg cellen som en travel by, byen må effektivt kvitte seg med søppel, og bruke søppelet til gjenvinning av ny energi.
Den viktigste oppdagelsen i studien er fastens foryngende effekt.
Ny studie om faste
I en ny studie fant forskere ved Okinawa Institute of Science og Technology Graduate University (OIST) og Kyoto University 30 stoffer som økte under faste.
Stoffer som knyttes til en rekke helsegevinster.
Studien ble nylig publisert i Scientific Reports.
Faste forynger
Den viktigste oppdagelsen i studien er at fastens foryngende effekt.
Forskerne studerte ulike nivåer av stoffer som gir energi til organismer for vekst.
De fant 44 såkalte metabolitter, 30 av dem til da ukjente, som økte opptil 60 ganger ved faste.
Dessuten fant de at metabolitter som vedlikeholder muskler også fikk bedre kår under faste.
Altså enda flere tegn enn hittil kjent på at faste kan forbedre helsen og forlenge livet.
Kostplanen for lettere kropp og mer energi!
Cellene repareres ved faste
Ved periodisk faste gir du kroppen mer tid til å fordøyelse.
Samt å fjerne avfall.
Du muliggjør mange biologiske reparasjonsprosesser når kroppen din er i «hvile»(katabol), istedenfor i full fordøyelse.
Prøv å spise i et tidsvindu: For eksempel mellom kl 11.00 – 19.00.
Altså 16 timer til å «reparere». Da vil kroppen komme i en lett ketose, slik skrus fettforbrenningen på.
Selvspising: svekkede celler spiser seg selv
Moderne kunnskap om fastens fortreffelighet fikk et vendepunkt i 2016 da Yoshinori Ohsumi ble tildelt Nobelprisen i fysiologi for sin forskning på autofagi.
Det greske ordet betyr selvspising, enkelt sagt at svekkede celler spiser seg selv for å gi friske celler bedre kår.
Når dårlige celler erstattes av gode muliggjør det forbrenning, forynging og generering av antioksidanter.
Antioksidanter beskytter cellene mot frie radikaler, og dermed kreft, nevrodegenerative lidelser som demens, og en rekke andre lidelser.
Dr. Takayuki Teruya: Kaloribegrensning og faste forlenger levetiden hos dyr, men prosessen har til nå vært et mysterium.
Mennesket hadde ikke overlevd som art uten å være tilpasset perioder uten mat.
Vi er tilpasset matpauser
Historisk er vi mer tilpasset lange matpauser enn hyppige måltider.
Genetisk er vi nærmest identisk med steinaldermennesket.
Byttet den gang var neppe klart for servering hver tredje time…
Mennesket hadde ikke overlevd som art uten å takle perioder uten mat.
Det er ikke bare cellene som gjør lurt i en ryddesjau.
Vi bør sjaue litt i rådet om «frokost er viktigste måltid», og «spis ofte for å holde blodsukkeret oppe». Les: holde blodsukkeret høyt.
Visste du at periodisk faste kan bidra med å reversere diabetes og andre relaterte helseproblemer? Fedon Lindberg.
Forskning viser at vi spiser i 15 av dagens 24 timer. Flest kalorier på kveld. Et slikt spisemønster er en oppskrift på metabolsk opprør og vektøkning.
Periodisk faste
Full faste kan være tøft, men periodisk faste (Intermittent Fasting) er enkelt. Det reduserer risikoen for kronisk sykdom, og forsinker aldringsprosessen.
Dette skjer når du faster
Menneskekroppen foretrekker karbohydrater for rask energi – når de er tilgjengelige.
Når du faster, søker kroppen andre energikilder. Denne prosessen gjør godt ved at nivåene av gunstige metabolitter øker.
I nevnte studie fant forskerne at de små «kraftstasjonene» som driver cellen, mitokondriene, aktiveres ved faste.
Dessuten at faste kan omprogrammere hvilke proteinceller som bygges på hvilket tidspunkt, og slik endre deres funksjon.
Endringen kan redigere genuttrykk som følge av miljøpåvirkning.
Doktorgradsstudent Mansour Akbari ved Københavns Universitets Center for Sund Aldring i Danmark: Hvis det er sammenheng mellom epigenetiske endringer og aldring, vil man se om ulike tiltak som trening og kosthold kan forsinke menneskers aldringsprosess.
Referanser
Vi spiser gjennom 15 av 24 timer.
https://translational-medicine.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12967-016-1044-0
Rasjonering under andre verdenskrig: – Kaloribegrensning gjorde at britene var friskere ved krigens slutt.
https://www.sciencedaily.com/releases/2019/01/190131113934.htm
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24668264
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S155041311830130X
