EU advarte Norge om nivåer av miljøgifter i fisk. Helsedirektoratet endrer ikke sine råd.

EU har lenge advart om miljøgifter i fisk. I fjor kom rapporten som viste at norsk tålegrense var satt syv ganger for høyt. Men rådet om fisk består.

Spis mer fisk, råder Helsedirektoratet.
Rådet ble aktuelt igjen etter høstens rapport om nordmenns matvaner.
Men EU har lenge advart mot norsk fisk grunnet miljøgifter:
I fjor viste rapporten fra EFSA, EUs organ for matrygghet, at grenseverdien for tolerabelt ukentlig inntak er satt syv ganger for høyt.
Du kan laste ned rapporten fra EFSA her.

Opprettholder rådet

Men Helsedirektoratet opprettholder altså rådet om fiskemiddag to til tre ganger i uken, minst 200 gram fra fet fisk.
– Oppdrettsnæringen har for mye makt, sa professor Henrik Huitfeldt til Caluna etter rapporten fra EU i fjor.
Han er tilknyttet Avdeling for patologi, Universitetet i Oslo.
– Vi er mange som har advart de siste 15 årene.
Selv gjorde han det blant annet med bakgrunn i denne studien, publisert i Science i 2004, om miljøgifter i oppdrettslaks.

Norge lobber for høye grenseverdier

Norge har lobbet for høyest mulige grenseverdier fordi det tjener oppdrettsnæringen, sier Huitfeldt.
– Helsedirektoratets råd om fisk også bunner i hva du ikke spiser når du velger fisk.
– Når du velger fisk, spiser du mindre kjøtt. Det ønsker Helsedirektoratet.

Professor Henrik Huitfeldt advarer mot miljøgifter i fisk. Men Helsedirektoratet endrer ikke rådet om 2-3 fiskemåltid i uken.

– Eksponering for miljøgifter i fosterlivet og tidlig barnealder øker risikoen for nevrokognitive skader hos barn, lavere IQ, autisme, ADHD, diabetes, overvekt og kreft.

Kan skade barn

Professoren og Mattilsynet er uenige om risikovurderingen av miljøgifter i norsk laks. Der myndighetene mener fisken er trygg, er Huitfeldt bekymret:
– Eksponering for miljøgifter i fosterlivet og tidlig barnealder øker risikoen for
nevrokognitive skader hos barn, sier han:

  • lavere IQ
  • autisme
  • ADHD
  • overvekt og diabetes
  • kreft

– Risikoen er mest vesentlig for kvinner før de er ferdig med å få barn.

Miljøgifter i fet fisk: Ny studie viser alarmerende mengder kvikksølv i tåken langs Californias kyst.

– Må få konsekvenser for kostrådene

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet er blant dem som i årevis har advart.
– Jeg er glad for at grenseverdien ble redusert til en syvendedel av før, men for meg er EFSAs tålegrense bare et kart.
Eggesbø anbefaler Helsedirektoratet å endre rådet om inntak av fisk til barn, og til dem som ikke er ferdig med å få barn.
– Og droppe Fiskesprell, kampanjen overfor barn.

– EUs rapport burde ha fått konsekvenser for kostrådene, mener seniorrådgiver Merete Eggesbø.

– Tålegrensene er uansett bare et kart, det er barna som er terrenget.

Fisk mer til skade enn gavn

– Jeg kan ikke se at det finnes positive helseeffekter ved fisk som kan veie opp for alt det negative, sa Eggesbø til Caluna i fjor.
– Tålegrensen i rapporten gjelder kun en type effekt miljøgifter kan ha. I EU har en lenge vært bekymret også for de hormonelle effekter av miljøgifter i fisk. Dette har man ikke tålegrenser for ennå.
– Tålegrensene er uansett bare et kart, det er barna som er terrenget.
– Hva med de positive helseeffektene?
–Mye av risikovurderingen tar utgangspunkt i helseeffekter hos voksne. Disse kan ikke generaliseres til fostre og spedbarn, som har en helt annen sårbarhet for miljøgifter.
– For å beskytte fostre og spedbarn, må jentebarn spise lite fet fisk til de har fått de barn de skal ha, sier Eggesbø.

Maks en gang i måneden

Den laksen du spiser i dag, gir miljøgifter som du finner i kroppen din om 30 år, forklarer hun.
– Hvor mye fisk bør de spise, de som ikke er ferdige med å få barn?
– Jeg antar at jentebarn ikke bør spise fete marine produkter mer enn én gang i måneden, sier seniorforsker Merete Eggesbø.

Artikkelen ble først publisert desember 2018, og oppdatert desember 2019.

  • Miljøgifter i fet fisk gjør at dens sunnhet har vært diskutert.
    EFSA rapporterte i fjor at grenseverdien for tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av dioksiner og DL-PCB er satt syv ganger for høyt.
  • Myndighetene viser til grenseverdier for miljøgifter når de angir sine kostholdsanbefalinger.
  • Norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene har et lavere inntak enn anbefalte grenser.
  • Blant skadene er
    nevropsykologiske (som autisme)
    i skjoldbruskkjertel
    for tidlig fødsel
    overvekt og diabetes 2
    sædkvalitet og reproduksjon
  • Etter ett års amming kan nivået av enkelte miljøgifter i morsmelken reduseres med over 90 %.
  • Mor overfører altså sine miljøgifter til barnet.
  • Mager fisk som torsk og sei er tryggere, så lenge du holder deg unna leveren.

Referanser

Mer fra Caluna

Legen fikk kreft: – Her er mine ti tiltak for å bedre min prognose.
Da Karin fikk kreft for andre gang, var hun «ulydig» pasient.
Biolog og forfatter Maria Borelius: – Syk av inflammasjon.
Dårlig tarmflora kan utløse inflammatorisk tarmsykdom, IBD.


Del artikkelen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *