Helsehistorier av folk - til folk
Barn og kosthold

EU advarer mot miljøgifter i fisk. – En skandale at ikke fiskefôret renses.

Vi hører mye om miljøgifter i fisk. Vi hører mindre om hvor lett det er for oppdrettsnæringen å begrense giftene.
– En skandale at ikke næringen renser fiskefôret, sier professor Henrik Huitfeldt.

Av Julia Schreiner Benito

– Næringsinteressene er sterke. Også for staten.

Miljøgifter i fet fisk:
Nå mener EFSA, EUs organ for matrygghet, at grenseverdien for tolerabelt ukentlig inntak er satt syv ganger for høyt.
Likevel opprettholder Helsedirektoratet rådet om å spise en fiskemiddag to til tre ganger i uken, minst 200 gram fra fet fisk.
Mye gift kunne vært spart dersom oppdrettsnæringen renset fiskefôret.
– Teknikken er enkel, god og rimelig. Det er en skandale at ikke oppdrettsnæringen har gjort det for lengst.
– Næringen har for mye makt, sier professor Henrik Huitfeldt ved Avdeling for patologi, Universitetet i Oslo.

Har advart i 15 år

Nylig kom rapporten fra EFSA som advarer mot miljøgifter i fet fisk.
Det er gammelt nytt for professoren.
– Vi har vært mange som har advart de siste 15 årene.
Selv gjorde han det blant annet med bakgrunn i denne studien, publisert i Science i 2004, om miljøgifter i oppdrettslaks.
– Å rense fiskefôret koster næringen ca. 50 øre per produsert kilo fisk. Men de vil ikke, jeg har kranglet med dem om dette i årevis.
– Hvorfor pålegger ikke myndighetene næringen å rense fiskefôret?
Stillhet i telefonen. Så:
– Næringsinteressene er sterke. Også for staten.

Norge lobber for høye grenseverdier

Norge har lobbet for høyest mulige grenseverdier fordi det tjener oppdrettsnæringen, forklarer Huitfeldt.
Han er spent på utfallet når Mattilsynet nå skal vurdere EFSAs nye rapport.
Huitfeldt sier at Helsedirektoratets råd om inntak av fisk også bunner i hva du ikke spiser når du velger fisk.
– Når du velger fisk, spiser du mindre kjøtt. Det er også rådets mål.
– I så fall kunne rådet vært ”velg heller grønt enn kjøtt”?
– Ja.

– Eksponering for miljøgifter i fosterlivet og tidlig barnealder øker risikoen for nevrokognitive skader hos barn, lavere IQ, autisme, ADHD, diabetes, overvekt og kreft.

Kan skade barn

Professoren og Mattilsynet har vært uenige om risikovurderingen av miljøgifter i norsk laks. Der myndighetene mener fisken er trygg, er Huitfeldt bekymret:
– Eksponering for miljøgifter i fosterlivet og tidlig barnealder øker risikoen for
nevrokognitive skader hos barn, sier han:

  • lavere IQ
  • autisme
  • ADHD
  • overvekt og diabetes
  • kreft

– Det nye i siste vurderingen fra EFSA er sammenhengen mellom disse miljøgiftene og sædkvalitet.
– Hvor mye fisk spiser du?
– Ikke mye laks, ellers er jeg ikke veldig prinsipiell. Risikoen er mest vesentlig for kvinner før de er ferdig med å få barn.

– Morsmelk ville ikke blitt tillatt som næringsmiddel

– Morsmelk har veldig høye nivåer av miljøgifter. Som næringsmiddel ville det ikke blitt tillatt, sier Huitfeldt.
– Avgjørende er ikke hva mor spiser under graviditeten, men hva hun spiser siste 15 år før hun får barn. Miljøgifter akkumulerer, og skilles ut veldig langsomt.
– Paradokset er at når mor ammer, kvitter hun seg med giftstoffene. Mors nivåer faller omtrent like mye som nivået stiger hos barnet.
– Mor overfører altså giftene til barnet?
– Ja. Og førstefødte får høyere nivåer enn de neste barna.
Huitfeldt tror likevel morsmelk gir mer helse enn uhelse.
– Jeg vil ikke konkludere før jeg har finlest rapporten fra EFSA.

– Risikoen er mest vesentlig for kvinner før de er ferdig med å få barn.

Professor Henrik Huitfeldt advarer mot miljøgifter i fisk. Men Helsedirektoratet endrer ikke rådet om 2-3 fiskemåltid i uken.
– EUs rapport må få konsekvenser for kostrådene, mener seniorrådgiver Merete Eggesbø.

– Helsedirektoratet bør også droppe Fiskesprell, kampanjen overfor barn.

– Må få konsekvenser for kostrådene

EFSAs reduserer tolerabelt ukentlig inntak av miljøgifter fra fisk med 86 prosent.
Reduksjonen er dramatisk, og må få konsekvenser for kostrådene, mener seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet.
Hun er blant dem som i årevis har advart.
– For meg har det lenge sett ut som om grenseverdien hos EFSA er for høy.
– Jeg er glad for at den nå er redusert til en syvendedel av før, men for meg er EFSAs tålegrense bare et kart.
Eggesbø har lenge ment at Helsedirektoratet bør endre rådet om inntak av fisk til barn, og til dem som ikke er ferdig med å få barn.
– Helsedirektoratet bør også droppe Fiskesprell, kampanjen overfor barn.

– Tålegrensene er uansett bare et kart, det er barna som er terrenget.

Fisk mer til skade enn gavn

Helsedirektoratet skal ha gode grunner for å opprettholde kostrådene om mer fisk til barn og gravide ettersom en allerede ved det lave fiskeinntaket vi har i dag ser negative effekter, mener Eggesbø.
– Jeg kan ikke se at det finnes positive helseeffekter som kan veie opp for alt det negative.
– Tålegrensen i rapporten gjelder kun en type effekt miljøgifter kan ha. I EU har en lenge vært bekymret også for de hormonelle effekter av miljøgifter i fisk. Dette har man ikke tålegrenser for ennå.
– Tålegrensene er uansett bare et kart, det er barna som er terrenget.
– Hva med de positive helseeffektene?
–Mye av risikovurderingen tar utgangspunkt i helseeffekter hos voksne. Disse kan ikke generaliseres til fostre og spedbarn, som har en helt annen sårbarhet for miljøgifter.
– For å beskytte fostre og spedbarn, må jentebarn spise lite fet fisk til de har fått de barn de skal ha, sier Eggesbø.

Maks en gang i måneden

Den laksen du spiser i dag, gir miljøgifter som du finner i kroppen din om 30 år, forklarer hun.
– Hvor mye fisk bør de spise, de som ikke er ferdige med å få barn?
– Dette må risikovurderingen finregne på, det avhenger også av type fisk. Men jeg vil anta de ender på at jentebarn ikke bør spise fete marine produkter mer enn en gang i måneden, sier seniorforsker Merete Eggesbø.

Verken fiskefôrprodusenten Cargill eller Sjømat Norge har svart Caluna på henvendelser om å kommentere denne artikkelen.

Du kan laste ned rapporten fra EFSA her. 

Noen fakta

  • Miljøgifter i fet fisk gjør at dens sunnhet har vært diskutert.
    Nå mener EFSA at grenseverdien for tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av dioksiner og DL-PCB er satt syv ganger for høyt.
    – Nytt tolerabelt ukentlig inntak (TWI) for dioksiner og dioksinliknende PCB i mat er 2 pikogram per kilo kroppsvekt, står det i en pressemelding fra EFSA etter deres nye rapport av november 2018. (Ned fra 14 pikogram)
  • EFSA konkluderer at eksponeringen har vært mellom fem og 15 ganger høyere enn den nye TWI-en.
  • Myndighetene viser til grenseverdier for miljøgifter når de angir sine kostholdsanbefalinger.
  • Norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene har et lavere inntak enn anbefalte grenser.
  • Blant skadene er
    nevropsykologiske (som autisme)
    i skjoldbruskkjertel
    for tidlig fødsel
    overvekt og diabetes 2
    sædkvalitet og reproduksjon
  • Etter ett års amming kan nivået av enkelte miljøgifter i morsmelken reduseres med over 90 %.
  • Mor overfører altså sine miljøgifter til barnet.
  • Mager fisk som torsk og sei er tryggere, så lenge du holder deg unna leveren.

Referanser

Mer fra Caluna

Til Kreta med Caluna 18.-25. mai:

  • Kunnskap om mat for helse
  • De beste fotturene
  • Yoga i soloppgang
  • Fellesskap, nye venner…
  • Begrensede plasser, flybillettene er rimelige nå!
Loutro må oppleves. Bli med i mai!